Blogg

Å finne ut hvilket parti du skal stemme på kan føles overveldende. Det finnes mange partier, sakene henger sammen på kryss og tvers, og de færreste kjenner seg helt igjen i ett enkelt partiprogram. Du trenger likevel verken å være ekspert eller å være enig i alt et parti mener for å ta et gjennomtenkt valg. Denne guiden forklarer hvordan det norske partisystemet fungerer, hvordan du kartlegger dine egne verdier og hjertesaker, og hvilke verktøy – som valgomater, partiprogrammer og gode samtaler – som bringer deg nærmere et parti som passer deg.

Hvorfor det er verdt å finne ut hva du skal stemme

Stemmen din teller nøyaktig like mye som alle andres, uansett hvor mye eller lite du kan om politikk fra før. Ved stortingsvalget i 2025 brukte rundt 80 prosent av de stemmeberettigede stemmeretten sin – en høy deltakelse som viser at valg fortsatt engasjerer mange. Men bak hvert prosentpoeng står enkeltpersoner som har tatt seg tid til å finne ut hva de mener.

Mange vegrer seg fordi de tror man må ha oversikt over alt. Det er en misforståelse. Det holder å vite hva som er viktigst for deg, og så finne partiet som ligger nærmest. Hvis du vil ha et bedre fundament før du begynner, er det nyttig å forstå hva politikk egentlig er og hvordan beslutninger faktisk fattes.

Slik fungerer det norske partisystemet

Norge har et flerpartisystem, og etter stortingsvalget i 2025 er ni partier representert på Stortinget. At det er mange partier er en styrke: du har reelle valgmuligheter og kan ofte finne et parti som ligger tett på ditt eget ståsted, i stedet for å måtte velge mellom bare to alternativer.

Stortinget har 169 representanter som velges for fire år av gangen. Landet er delt inn i 19 valgdistrikter, og 150 av plassene er distriktsmandater, mens de siste 19 er utjevningsmandater. Utjevningsmandatene fordeles til slutt for at antall representanter skal stemme bedre overens med partienes oppslutning på landsbasis. For å være med i kampen om utjevningsmandatene må et parti få minst 4 prosent av stemmene – den såkalte sperregrensen. Ved valget i 2025 havnet for eksempel Venstre like under denne grensen og fikk dermed bare distriktsmandater. Vil du forstå rammene bedre, gir en gjennomgang av det norske politiske systemet god bakgrunn.

Tabellen under gir en rask oversikt over partiene på Stortinget, hvor de omtrent plasserer seg politisk, og hvor stor oppslutning de fikk i 2025.

I norsk politikk snakker man ofte om to blokker: den røde (eller rød-grønne) siden til venstre og den borgerlige siden til høyre. Etter valget i 2025 fikk den rød-grønne siden flertall, og Arbeiderpartiet fortsatte i regjering med Jonas Gahr Støre som statsminister, avhengig av støtte fra de øvrige partiene på venstresiden. Blokktilhørighet kan være nyttig å kjenne til, men ikke la den overstyre vurderingen din – flere partier, som Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, regnes som sentrumspartier og har samarbeidet til begge sider opp gjennom årene.

Start med sakene og verdiene dine

Begynn med deg selv, ikke med partinavnene. Et godt utgangspunkt er å spørre hvilke saksfelt du faktisk bryr deg mest om, og hva du mener innenfor dem. Da blir det enklere å se hvilke partier som trekker i samme retning som deg.

Noen spørsmål som ofte skiller partiene:

• Økonomi og skatt: Bør skattene opp eller ned, og hvor mye skal fellesskapet styre?
• Klima og miljø: Hvor raskt og med hvilke virkemidler skal utslippene kuttes?
• Helse og velferd: Hvor stor rolle skal det offentlige ha, og er det rom for private aktører?
• Skole og utdanning: Hva skal prioriteres, og hvordan skal kvaliteten måles?
• Innvandring og integrering: Hvor streng eller liberal bør politikken være?
• Distrikt og sentralisering: Skal tjenester og arbeidsplasser spres utover landet eller samles?

Prøv å rangere disse etter hva som betyr mest for deg. Få velgere er enige med ett parti i alt – poenget er å finne partiet som treffer deg best på de sakene du vekter høyest.

Plasser deg på en venstre–høyre-akse

Mye av uenigheten i politikken handler om to akser: hvor stor rolle staten skal ha i økonomien (venstre mot høyre), og hvor liberal eller konservativ man er i verdispørsmål. Partienes ståsted bunner i ulike ideologier. Leser du deg opp på de politiske ideologiene – som sosialdemokrati, liberalisme og konservatisme – blir det tydeligere hvorfor partiene mener det de mener, og hvor du selv hører hjemme.

Bruk en valgomat

En valgomat er et digitalt verktøy som sammenligner dine standpunkter med partienes. Du svarer på en rekke påstander – for eksempel om skatt, klima eller innvandring – og får til slutt vist hvilke partier du er mest enig med. Det er en av de raskeste måtene å få øye på nyansene mellom partier som ellers kan virke like.

Flere norske medier lager egne valgomater ved hvert valg. Blant de mest brukte er valgomatene fra NRK, Aftenposten og Altinget. De er gratis og tar som regel bare noen minutter. Noen av dem sammenligner svarene dine ikke bare med partiene, men også med enkeltkandidater.

Husk samtidig at en valgomat har sine begrensninger:

• Resultatet avhenger helt av hvilke spørsmål som stilles og hvordan de er formulert.
• Verktøyet vekter ofte alle saker likt, selv om noen saker betyr mer for deg enn andre.
• En valgomat fanger ikke opp tillit til partiledere, gjennomføringsevne eller lokale forhold.

Bruk derfor valgomaten som en pekepinn og et utgangspunkt for videre undersøkelser – ikke som en fasit. Får du et overraskende resultat, er det en god grunn til å lese mer om nettopp det partiet.

Les partiprogrammene og møt partiene

Når du har en kortliste på to–tre partier, lønner det seg å gå til kilden: partiprogrammene. Der står det hva partiene faktisk vil gjøre i perioden, ikke bare hva de sier i valgkampen. Les særlig avsnittene om sakene du vektet høyest, og se etter konkrete tiltak framfor fine formuleringer.

Du kan også bli bedre kjent med hvert enkelt parti gjennom oversikten over partiene på Stortinget. Ikke overse de mindre partiene: selv om de har få mandater, kan de få stor innflytelse i forhandlinger og som vippepartier. Hvordan dette fungerer, er beskrevet nærmere i artikkelen om de små partienes rolle ved valget.

La dokumentarer og debatt gi deg kontekst

Partiprogrammer og valgomater forteller deg hva partiene mener, men ikke alltid hvorfor sakene er viktige. Her kan film og dokumentar være en fin inngang. Dokumentarer, nyhetsserier og til og med politisk stand-up kan gi deg bakgrunnen bak en konflikt og vise konsekvensene av ulike valg på en mer konkret måte enn en punktliste gjør.

På ulike strømmetjenester finner du et stort utvalg dokumentarer og serier med politisk innhold som kan utdype temaene du bryr deg om. Med mobilt bredbånd kan du dessuten følge med uansett hvor du er. Bruk gjerne slikt innhold som supplement, men gå alltid tilbake til primærkildene – partiprogrammene og nøytrale oppslagsverk – før du konkluderer, slik at du vet hva som er dokumentasjon og hva som er en vinkling.

Stortingsvalg eller lokalvalg – hva stemmer du på?

I Norge finnes det to hovedtyper valg, og det kan påvirke hvilket parti du lander på. Stortingsvalg avgjør hvem som styrer landet og holdes hvert fjerde år. Midt imellom – også hvert fjerde år, men forskjøvet to år – holdes kommunestyre- og fylkestingsvalg, som avgjør hvem som styrer kommunen og fylket ditt.

Poenget er at valget ikke alltid blir det samme. Ved lokalvalg handler sakene om nærmiljøet ditt: skole, eldreomsorg, veier, arealbruk og lokale avgifter. Det kan hende at partiet du stemmer på nasjonalt, har en lokal liste du er mindre enig i – eller omvendt. Vurder derfor hvilket valg du står foran, og se på både den nasjonale politikken og hva de lokale listene faktisk går til valg på.

Snakk med andre – også de du er uenig med

Samtaler er et undervurdert verktøy når du skal finne ditt parti. Vi hører ofte at man ikke bør snakke om politikk, men å lufte meningene sine – særlig med folk som tenker annerledes – gjør deg som regel tryggere på ditt eget ståsted. Du oppdager hvilke argumenter som holder, og hvilke som faller.

Still spørsmål i stedet for å overbevise, og vær åpen for at du kan endre mening. Vil du ha et mer solid grunnlag, kan du også lese deg opp; flere gode bøker om politikk gir dybde du sjelden får i en kjapp nyhetssak.

Vanlige feil når man velger parti

Noen fallgruver går igjen når folk skal bestemme seg. Er du klar over dem, tar du et mer bevisst valg:

• Å stemme av vane eller arv. At familien alltid har stemt på ett parti, betyr ikke at det passer deg i dag.
• Å la én enkeltsak styre alt. En sak kan være avgjørende for deg, men sjekk hva partiet mener i de andre sakene du bryr deg om.
• Å stole blindt på valgomaten. Den er et hjelpemiddel, ikke en dom. Les mer om partiene den peker på.
• Å forveksle person med parti. En karismatisk leder er ikke det samme som en politikk du er enig i.
• Å tro at stemmen er bortkastet. Takket være utjevningsmandater og sperregrense teller også stemmer til mindre partier.
• Å vente for lenge. Begynn å orientere deg i god tid, så slipper du å ta et forhastet valg på valgdagen.

Slik går du frem steg for steg

Hvis du vil ha en konkret fremgangsmåte, kan du følge disse trinnene:

1. Skriv ned de tre–fire sakene som betyr mest for deg, og hva du mener om dem.
2. Ta en valgomat for å få en første pekepinn på hvilke partier du ligger nær.
3. Plasser deg grovt på venstre–høyre-aksen ved hjelp av ideologiene.
4. Les partiprogrammene til de to–tre partiene som peker seg ut, på nettopp dine saker.
5. Sjekk om det er stortingsvalg eller lokalvalg, og se på de aktuelle listene.
6. Snakk med andre, still spørsmål og la tvilen få plass før du bestemmer deg.

Da tar du et valg som er grunnet i dine egne verdier – ikke i tilfeldigheter eller press utenfra.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Hva er en valgomat?

En valgomat er et digitalt verktøy der du svarer på en rekke politiske påstander og får vist hvilke partier du er mest enig med. Den sammenligner svarene dine med partienes standpunkter og er en rask måte å se forskjellene mellom partiene på.

Er resultatet fra en valgomat til å stole på?

Resultatet er en god pekepinn, men ikke en fasit. Det avhenger av hvilke spørsmål som stilles, og de fleste valgomater vekter alle saker likt. Bruk resultatet som utgangspunkt og les mer om partiene det peker på før du bestemmer deg.

Hvor mange partier sitter på Stortinget?

Etter stortingsvalget i 2025 er det ni partier representert på Stortinget: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Hva betyr sperregrensen på 4 prosent?

Sperregrensen er grensen for å være med i fordelingen av de 19 utjevningsmandatene. Et parti må få minst 4 prosent av stemmene på landsbasis for å få utjevningsmandater. Partier under grensen kan likevel vinne distriktsmandater der de står sterkt.

Hva gjør jeg hvis jeg ikke er helt enig med noe parti?

Det er helt normalt – svært få velgere er enige med ett parti i alt. Rangér sakene som betyr mest for deg, og velg partiet som ligger nærmest på de viktigste. Et gjennomtenkt valg handler om best mulig match, ikke om full enighet.

Politikk er et ord vi hører nesten daglig, men få stopper opp for å tenke over hva det faktisk betyr. Begrepet handler om hvordan et samfunn styres, og hvordan goder og byrder fordeles mellom oss som bor i det. I denne guiden får du en enkel og grundig forklaring på hva politikk er, hvilke begreper og ideologier du bør kjenne til, og hvordan det politiske systemet i Norge fungerer i praksis.

Hva betyr politikk?

Politikk betyr i vid forstand all aktivitet som bidrar til felles handling og fordeling av verdier i en gruppe. I dagligtale brukes ordet oftest om offentlig beslutningsaktivitet der målet er å styre eller lede utviklingen i samfunnet. Med andre ord handler politikk om hvordan vi sammen tar avgjørelser som gjelder mange, og hvem som skal få hva.

Ordet stammer fra det greske politika, som kan oversettes med «det som angår byen» eller «borgernes anliggender». Kjernen er den samme i dag: hvordan et fellesskap organiserer seg, fatter beslutninger og fordeler ressurser.

Fordi det ofte er stor uenighet om hvordan samfunnet bør være, har det vokst fram mange ulike partier og retninger. Gjennom valg og demokrati kan innbyggerne være med på å bestemme hvilken vei samfunnet skal gå.

Hva regnes som politikk?

Det regnes som politikk når sosiale forhold der makt, autoritet og styring er sentralt, blir gjenstand for felles beslutninger. Det finnes ikke én fasit, men de fleste definisjoner har noen fellestrekk.

• Det handler om forhold der makt, styre og autoritet er relevant.
• Det gjelder områder der offentlig beslutningsaktivitet er ønskelig eller nødvendig for samfunnet.
• Det innebærer fordeling av goder og byrder – for eksempel skatt, velferd, rettigheter og plikter.

Politikk i praksis omfatter blant annet valg, lovgivning, regjeringsdannelse og statsstyre. Men begrepet er bredere enn det statlige. Også i nabolag, organisasjoner, bedrifter og familier finnes det «politikk» i den forstand at mennesker forhandler om makt, ressurser og hvem som bestemmer. Derfor snakker vi for eksempel om «personalpolitikk» i en bedrift.

Hvilke nivåer finnes politikken på?

Politikk foregår på flere nivåer samtidig, fra det lokale til det internasjonale. Å skille mellom dem gjør det lettere å forstå hvem som bestemmer hva.

Nasjonal politikk

Nasjonal politikk er beslutningsaktiviteten innenfor statens institusjoner og samspillet mellom staten og resten av samfunnet. Dette er den vanligste betydningen av ordet, og det er her Stortinget, regjeringen og de nasjonale partiene står i sentrum.

Lokalpolitikk

Lokalpolitikk er beslutninger som fattes i kommuner og fylker. Det kan dreie seg om skole, eldreomsorg, veier og arealbruk – saker som er nære folks hverdag, og som styres av lokale folkevalgte.

Internasjonal politikk

Internasjonal politikk, også kalt utenrikspolitikk, er samspillet mellom stater og internasjonale organisasjoner. Her handler det om alt fra handel og klima til sikkerhet og menneskerettigheter.

Tematisk politikk

Tematisk politikk er politikk inndelt etter saksområde, som helsepolitikk, miljøpolitikk eller finanspolitikk. Denne inndelingen gjør det enklere å følge debatten på feltene som betyr mest for deg.

Sentrale begreper når vi snakker om politikk

Politikk er et felt med mange store ord, og det å kjenne de viktigste begrepene er et godt utgangspunkt for å forstå debatten. Her er de mest grunnleggende forklart enkelt.

Stat

En stat er summen av institusjonene som har autoritet og plikt til å lage og håndheve regler for befolkningen innenfor et bestemt område. Staten har både indre suverenitet (myndighet over eget territorium) og ytre suverenitet (selvstendighet overfor andre stater).

Nasjon

En nasjon er en gruppe mennesker som føler tilhørighet til hverandre og til et felles territorium, ofte gjennom språk, kultur og historie. En stat og en nasjon er ikke det samme: en stat er et styringsapparat, mens en nasjon er et fellesskap av mennesker.

Nasjonalisme

Nasjonalisme er en politisk tankeretning som vektlegger nasjonens interesser, samhold og selvbestemmelse. Den kan komme til uttrykk som en fredelig stolthet over eget fellesskap, men har historisk også vært en drivkraft bak konflikter og krig. Du kan lese mer om dette og andre retninger på sidene om politiske ideologier.

Suverenitet

Suverenitet betyr at noen har enerett til å utøve makt over et område eller en befolkning. For en stat er suverenitet grunnlaget for all autoritet: den avgjør hvem som til sjuende og sist har siste ord innenfor landets grenser.

Makt

Makt er evnen til å få gjennomslag for sine mål, selv når andre har motstridende interesser. Jo mer en aktør får gjennomført av det den ønsker, desto mer makt har den. Makt kan bygge på lover og posisjoner, men også på penger, kunnskap eller tillit.

Demokrati

Demokrati betyr folkestyre – et system der innbyggerne, direkte eller gjennom valgte representanter, er med på å bestemme. Norge er et representativt demokrati, der vi velger folk til å styre på våre vegne. Motstykket er for eksempel diktatur, der makten er samlet hos én person eller en liten gruppe.

Hvilke politiske ideologier finnes?

En ideologi er et sammenhengende sett av ideer om hvordan samfunnet bør være og styres. Ideologiene danner ryggraden i de fleste partiers politikk, og tabellen under gir deg et raskt overblikk over de mest sentrale.

De aller fleste norske partier plasserer seg et sted mellom liberalisme, konservatisme og sosialisme, ofte med innslag av sosialdemokratiske og grønne idéer. Vil du gå i dybden på en enkelt retning, finner du egne forklaringer på sidene om de politiske partiene og hva de står for.

Hvordan fungerer politikken i Norge?

Politikken i Norge bygger på et konstitusjonelt monarki med et parlamentarisk demokrati. Det betyr at vi har en konge som statsoverhode med en symbolsk rolle, mens den reelle makten ligger hos folkevalgte organer. Grunnlaget ble lagt med Grunnloven, som ble vedtatt på Eidsvoll og underskrevet 17. mai 1814.

Stortinget er landets nasjonalforsamling og består av 169 representanter. Her vedtas lover og statsbudsjett, og det er Stortinget som kontrollerer regjeringen. Du kan lese mer om hvordan nasjonalforsamlingen arbeider på siden om Stortinget.

Styreformen kalles parlamentarisme: regjeringen må ha Stortingets tillit for å kunne sitte. Hvis et flertall på Stortinget vedtar mistillit, må regjeringen gå av. Etter stortingsvalget i september 2025 fortsatte Jonas Gahr Støre som statsminister for en mindretallsregjering støttet av de rødgrønne partiene.

Stortingsvalg holdes hvert fjerde år, og stemmerett har norske statsborgere som fyller minst 18 år i valgåret. Mellom valgene kan du følge med, engasjere deg i partier og organisasjoner og delta i den offentlige debatten.

Hvordan kan du engasjere deg i politikk?

Du kan engasjere deg i politikk på mange måter, og det krever verken verv eller spesiell utdanning å begynne. De vanligste inngangene er enkle og åpne for alle.

• Stem ved valg: Å bruke stemmeretten er den mest direkte formen for påvirkning.
• Meld deg inn i et parti eller en ungdomsorganisasjon: Her kan du være med på å forme politikken innenfra.
• Delta i organisasjoner og aksjoner: Fagforeninger, miljøorganisasjoner og interessegrupper påvirker beslutninger hele året.
• Følg med og sett deg inn i sakene: Les, still spørsmål og diskuter. Usikker på hvor du står? Da kan det hjelpe å finne partiet som passer deg best.

Politikk trenger heller ikke være høytidelig. Satire og humor har lang tradisjon som politisk uttrykksform, og en god vits på rett sted kan sette søkelys på makt på en måte tørre faktasetninger ikke klarer.

Vanlige misforståelser om politikk

Mange holder seg unna politikk fordi de tror den er mer utilgjengelig enn den er. Her er noen av de vanligste misforståelsene – og hvorfor de ikke stemmer.

• «Politikk angår ikke meg.» Skatt, skole, helse, strømpris og veier er alle resultater av politiske valg. Få ting i hverdagen er upåvirket av politikk.
• «Politikk er bare noe akademikere og eliten driver med.» Beslutninger fattes av folkevalgte, men engasjement starter nedenfra – i lokallag, organisasjoner og debatt.
• «Én stemme betyr ingenting.» Valg avgjøres av summen av enkeltstemmer, og mandatfordeling kan henge på marginer. Stemmen din teller.
• «Alle partier er like.» Partiene bygger på ulike ideologier og prioriterer ulikt. Forskjellene blir tydelige når du sammenligner sak for sak.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Hva er den enkleste forklaringen på politikk?

Politikk er måten et samfunn tar felles beslutninger på, og hvordan goder og byrder fordeles mellom innbyggerne. Enkelt sagt handler det om hvem som bestemmer hva, og hvordan.

Hva er forskjellen på politikk og demokrati?

Politikk er selve aktiviteten med å styre og fordele i et samfunn, mens demokrati er én bestemt styreform der innbyggerne er med på å bestemme. Man kan ha politikk uten demokrati, for eksempel i et diktatur.

Hva er en politisk ideologi?

En politisk ideologi er et sammenhengende sett av ideer om hvordan samfunnet bør organiseres og styres. Eksempler er liberalisme, konservatisme og sosialisme, og de danner grunnlaget for de fleste partiers program.

Hvordan styres Norge politisk?

Norge er et konstitusjonelt monarki med parlamentarisk demokrati. Stortingets 169 representanter vedtar lover, og regjeringen må ha Stortingets tillit for å sitte. Stortingsvalg holdes hvert fjerde år.

Hvem kan stemme ved stortingsvalg i Norge?

Norske statsborgere som fyller minst 18 år i løpet av valgåret, har stemmerett ved stortingsvalg. Ved lokalvalg kan også enkelte utenlandske statsborgere med lovlig opphold stemme.

Pengespillpolitikk er et av temaene der partiene på Stortinget er mest uenige. Kjernen i striden er om Norge fortsatt skal ha en enerettsmodell, der staten gjennom Norsk Tipping har monopol på pengespill, eller om markedet skal åpnes for private selskaper med lisens. Samtidig fortsetter utenlandske aktører å tilby spill til norske kunder, selv om de verken har norsk tillatelse eller lov til å markedsføre seg her. Denne guiden forklarer regelverket nøytralt og viser hvilke partier som vil stramme inn, og hvilke som vil liberalisere.

Hva er enerettsmodellen, og hvorfor har Norge den?

Enerettsmodellen betyr at bare én aktør har lovlig rett til å tilby en type spill. I Norge har Norsk Tipping enerett på pengespill som lotteri, odds og kasinospill, mens Norsk Rikstoto har enerett på hestespill. «Enerett» er i praksis et lovfestet monopol. Modellen er beslektet med Vinmonopolets enerett på sterkere alkohol: tanken er at færre, strengt kontrollerte tilbud gir mindre skade enn et åpent marked.

Det juridiske og politiske rammeverket ble modernisert med en ny pengespillov som trådte i kraft 1. januar 2023. Loven samlet tre tidligere lover – lotteriloven, pengespilloven og totalisatorloven – i ett regelverk, og slo fast at hovedformålet er å forebygge spilleproblemer og sikre et ansvarlig tilbud. Du finner en oversikt hos regjeringens temaside om lotteri og pengespill. Begrunnelsen for at monopolet er lovlig under EØS-avtalen er at hensynet til sårbare spillere veier tyngre enn fri konkurranse. En grundigere gjennomgang finner du i vår artikkel om spill-lover og regulering i Norge.

Er utenlandske online kasinoer lovlige i Norge?

Det er ikke straffbart for en privatperson å spille hos et utenlandsk selskap, men selskapene har ikke lov til å tilby eller markedsføre spill rettet mot det norske markedet. Skillet er viktig: regelverket retter seg mot tilbyderne og pengestrømmen, ikke mot den enkelte spilleren. I praksis er det likevel fortsatt lett å finne et utenlandsk online casino som tar imot norske spillere, fordi selskapene opererer fra andre land.

For spillselskapene er Norge et attraktivt marked fordi nordmenn har relativt høy kjøpekraft. Mange aktører har derfor rettet aggressiv markedsføring mot norske forbrukere, noe som er en sentral grunn til at politikerne har ønsket å gripe inn. Totalt ble det i 2023 omsatt pengespill for rundt 59 milliarder kroner i Norge, der størstedelen gikk tilbake til spillerne som gevinst.

Hvilke partier vil beholde eller stramme inn monopolet?

Et bredt flertall på Stortinget vil beholde enerettsmodellen. Uenigheten handler mest om hvor strengt utenlandske aktører skal bekjempes, ikke om selve monopolet bør bestå. Tabellen under oppsummerer hovedstandpunktene slik de framgår av partienes programmer for perioden 2025–2029.

Arbeiderpartiet (Ap)

Arbeiderpartiet vil beholde og styrke enerettsmodellen og har markert seg som strengt overfor utenlandske spillselskaper. Partiet leder den sittende mindretallsregjeringen etter stortingsvalget i september 2025 og legger vekt på at Norsk Tippings overskudd går til idrett, kultur og frivillighet. Ap begrunner linjen med at et stramt, kontrollert tilbud reduserer spilleproblemer.

Høyre

Høyre støtter i dag enerettsmodellen, slik det ble bekreftet på partiets landsmøte i 2025. Det er en tydeligere posisjon enn tidligere, da partiet var mer avventende. Høyre argumenterer med at monopolmodellen har vist seg mest effektiv for å beskytte sårbare grupper og samtidig sikre forutsigbar finansiering av frivilligheten.

Kristelig Folkeparti (KrF)

KrF er den mest konsekvente forsvareren av monopolet og vil både bevare og styrke modellen. Partiet går imot å åpne for nye lotterier og spill i konkurranse med dagens tilbud, og har også tatt til orde for at staten bør vurdere etiske grep mot spillbransjen. Hensynet til spilleavhengige står sentralt i KrFs begrunnelse.

Senterpartiet, SV og Rødt

Senterpartiet, SV og Rødt støtter alle enerettsmodellen og utgjør sammen med Ap det rødgrønne flertallet som regjeringen er avhengig av. KrF, Sp og SV har tidligere stått bak forslag om å utrede strengere tiltak, blant annet knyttet til hvordan staten investerer penger. Samlet gir dette et stabilt flertall for å videreføre monopolet.

Hvilke partier vil ha en lisensmodell?

Bare ett parti ønsker i dag et tydelig systemskifte. En lisensmodell betyr at flere private selskaper kan få lov til å tilby spill mot at de følger fastsatte vilkår og betaler avgift. Dette er modellen Danmark, Sverige og Storbritannia bruker.

Fremskrittspartiet (FrP)

Fremskrittspartiet mener dagens monopol over tid bør erstattes av en lisensmodell. Partiet argumenterer med at et regulert lisenssystem kan kanalisere spillerne til kontrollerte tilbud og bekjempe spilleavhengighet minst like godt som monopolet. FrP viser til at dagens inntekter til frivilligheten kan videreføres gjennom lisensvilkårene. Du kan lese mer om striden i artikkelen om hvordan pengespill splitter Stortinget.

Venstre

Venstre har tidligere vært åpen for en lisensmodell, men vil i denne stortingsperioden beholde dagens modell. Partiet mener likevel det er riktig å evaluere ordningen for å se om den faktisk er den beste måten å sikre en trygg og ansvarlig spillpolitikk på. Venstre er dermed ikke lenger en klar motstander av monopolet, slik partiet tidvis har blitt framstilt.

Enerettsmodell eller lisensmodell – hva er forskjellen?

Hovedforskjellen handler om hvor mange som får tilby spill, og hvordan samfunnet skal verne spillerne. Tilhengere av enerett mener færre tilbydere gir mindre reklame og lavere risiko for avhengighet. Tilhengere av lisens mener at et lovlig, regulert marked trekker spillerne vekk fra uregulerte utenlandske sider. Tabellen sammenligner de to modellene, og du kan lese om erfaringene internasjonalt i vår oversikt over hvordan andre land regulerer pengespill.

Hvilke virkemidler har staten mot ulovlige kasinoer?

Ansvaret for å håndheve regelverket ligger hos Lotteri- og stiftelsestilsynet (Lotteritilsynet). Tilsynet har de siste årene fått flere verktøy for å gjøre det vanskeligere for uregulerte aktører å nå norske spillere.

Betalingsblokkering

Betalingsformidling til og fra pengespill uten norsk tillatelse er forbudt. Det betyr at banker og betalingsformidlere kan pålegges å avvise transaksjoner knyttet til ulovlige spillselskaper, slik at innskudd og uttak stanses. Lotteritilsynet har fattet flere slike vedtak de siste årene.

DNS-varsel

Et DNS-varsel er en informasjonsside som vises når noen forsøker å besøke et nettsted for ulovlige pengespill. I stedet for en kobling til spillselskapet får brukeren en beskjed om at tilbudet ikke har norsk tillatelse. Tiltaket er ment å opplyse, ikke å kriminalisere spilleren.

Stans av spillreklame på TV

En endring i kringkastingsloven, som trådte i kraft i 2021, gjorde det mulig å fjerne reklame for pengespill uten norsk tillatelse selv når den sendes fra utlandet. Medietilsynet påla TV-distributører som Telenor, Telia, Altibox, RiksTV og Allente å stanse slik reklame. Reklame fra blant andre Unibet, Betsson og Betsafe på kanaler som FEM, MAX og VOX ble dermed fjernet fra norske skjermer. TV-selskapet Discovery gikk til sak mot staten, men trakk søksmålet i november 2022.

Pålegg og tvangsmulkt

Lotteritilsynet kan gi pålegg om å stanse ulovlig markedsføring, og kan ilegge tvangsmulkt – løpende dagbøter – dersom påleggene ikke følges. Flere markedsføringsselskaper har fått varsel om mulkter på hundretusener av kroner per dag for å ha reklamert for uregulerte spill, blant annet via strømmekanaler og sosiale medier.

Bør Oljefondet trekke seg ut av spillselskaper?

Spørsmålet om Oljefondet og spillselskaper er først og fremst et etisk spørsmål, ikke et virkemiddel for å redusere spilling i Norge. Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) har etiske retningslinjer med produktbaserte utelukkelseskriterier for blant annet tobakk og enkelte våpen, men pengespill er per i dag ikke et slikt kriterium. Partier som KrF, Sp og SV har foreslått å utrede om fondet bør trekke seg ut av spillbransjen av etiske grunner. Forslaget er behandlet politisk, men har så langt ikke ført til en generell utelukkelse av spillselskaper.

Vanlige misforståelser om reguleringen

• «Det er ulovlig å spille hos utenlandske kasinoer.» Forbudet retter seg mot selskapene og betalingsformidlingen, ikke mot den enkelte spilleren.
• «Monopolet betyr at ingen andre spill finnes i Norge.» Utenlandske aktører er i praksis tilgjengelige på nett; monopolet gjelder retten til lovlig å tilby og markedsføre spill.
• «Venstre vil fjerne monopolet.» Venstre vil beholde modellen i inneværende periode og kun evaluere den; det er FrP som ønsker en lisensmodell.
• «En lisensmodell gir automatisk færre spilleproblemer.» Dette er omstridt. Erfaringene fra andre land spriker, og fagmiljøene er ikke enige.
• «Gratis prøvespill og strategier øker vinnersjansen.» Pengespill er basert på tilfeldighet; verken demospill eller «triks» endrer den matematiske forventningen over tid.

Hvem bør følge med på denne saken?

Pengespillpolitikk er særlig relevant for velgere som bryr seg om folkehelse, frivillighetens økonomi eller prinsipielle spørsmål om statlig monopol kontra fritt marked. Er dette en kjernesak for deg, er FrP det eneste stortingspartiet som i dag går inn for et systemskifte, mens de øvrige partiene vil videreføre enerettsmodellen. Vil du se flere sider av debatten, kan du lese argumenter for og mot legalisering av kasinoer.

Ansvarlig spill og hjelp

Denne artikkelen er en nøytral gjennomgang av regelverk og partipolitikk, ikke en oppfordring til å spille. Pengespill skal være underholdning innenfor grenser du setter på forhånd, aldri en måte å tjene eller låne penger på. Aldersgrensen for Norsk Tippings pengespill er 18 år. Opplever du eller noen du kjenner at spillingen går ut over økonomi, søvn eller relasjoner, kan du kontakte Hjelpelinjen for spilleavhengige på telefon 800 800 40. Tjenesten er gratis, anonym og åpen alle hverdager. Lotteritilsynet fører tilsyn med ansvarlig spill i Norge.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Er det lovlig å spille på utenlandske online kasinoer i Norge?

Det er ikke straffbart for en privatperson å spille hos et utenlandsk selskap, men selskapene har ikke lov til å tilby eller markedsføre pengespill rettet mot det norske markedet. Forbudet retter seg altså mot tilbyderne og pengestrømmen, ikke mot spilleren.

Hva er forskjellen på enerettsmodell og lisensmodell?

I en enerettsmodell har én aktør, i Norge Norsk Tipping, lovfestet monopol på å tilby spill. I en lisensmodell kan flere private selskaper få tillatelse mot å følge fastsatte vilkår og betale avgift. Norge har enerett, mens Danmark, Sverige og Storbritannia bruker lisens.

Hvilke partier vil fjerne Norsk Tippings monopol?

Fremskrittspartiet er i dag det eneste stortingspartiet som tydelig ønsker å erstatte monopolet med en lisensmodell. De øvrige partiene, inkludert Ap, Høyre, KrF, Sp, SV, Rødt og Venstre, vil i hovedsak beholde enerettsmodellen.

Hvordan stopper staten ulovlige spillreklamer?

Staten bruker flere virkemidler: blokkering av betalinger til og fra uregulerte selskaper, DNS-varsler på ulovlige nettsider, pålegg om å fjerne TV-reklame sendt fra utlandet, samt pålegg og tvangsmulkt mot aktører som markedsfører spill uten norsk tillatelse.

Hvor kan jeg få hjelp med spillproblemer?

Hjelpelinjen for spilleavhengige tilbyr gratis og anonym støtte på telefon 800 800 40, og har også chat og e-post. Tjenesten er åpen alle hverdager og gir råd både til spillere og pårørende, i tillegg til oversikt over behandlingstilbud.

Pengespill er lovlig ett sted og strengt forbudt et annet, og forskjellen handler sjelden om tilfeldigheter. Hvordan et land stiller seg til gambling, formes av styreform, religion, økonomisk tradisjon og lovverk. Denne artikkelen ser nøytralt på hvordan ulike deler av verden regulerer pengespill – fra det norske spillmonopolet til totalforbud i Kina og Indonesia – og forklarer hvorfor bildet varierer så mye.

Hva menes med pengespill?

Pengespill betyr å satse penger eller andre verdier på et utfall som helt eller delvis avgjøres av tilfeldigheter, i håp om gevinst. Begrepet dekker blant annet lotteri, sportsvedding, kasinospill som rulett og spilleautomater, poker og bingo. Et nettcasino er en nettside der slike spill tilbys digitalt.

I lovverk skilles det ofte mellom to ting: rene sjansespill kontra spill der ferdighet også spiller inn, og mellom det å tilby spill (operatørens rolle) og det å delta i spill (spillerens rolle). Dette skillet er viktig, fordi mange land regulerer operatørene strengt samtidig som de behandler den enkelte spilleren mildere.

Hvordan påvirker styreform pengespill?

Styreformen er en av de sterkeste faktorene for om pengespill er tillatt, og i hvilken form. Et lands politiske system avgjør hvem som får lage reglene, hvor stor plass private aktører får, og hvor mye staten selv vil tjene på spill.

Demokratier regulerer i ulik grad

I de fleste demokratier er pengespill tillatt, men gradene varierer kraftig. Noen land velger en monopolmodell der staten eller en statlig stiftelse har enerett, mens andre åpner for private operatører gjennom lisenser. At et land er et demokrati, betyr altså ikke at gambling er fritt – det betyr bare at reglene er vedtatt gjennom folkevalgte organer.

Kommunistiske land forbyr som regel gambling

Kommunistisk styrte land har historisk vært restriktive mot pengespill. I Kina ble gambling forbudt da kommunistpartiet tok makten i 1949, offisielt begrunnet i moral. På fastlandet er kasinoer fortsatt forbudt – men bildet er ikke helt svart-hvitt: Kina driver to statlige lotterier (velferdslotteriet og sportslotteriet), og den selvstyrte regionen Macau er verdens største lovlige kasinomarked, et unntak som stammer fra tiden som portugisisk koloni.

Taiwan har et liknende utgangspunkt: gambling er i hovedsak forbudt etter straffeloven, med et statlig lotteri som viktigste lovlige unntak. Siden 2009 kan enkelte øyer i teorien åpne for kasino dersom et flertall av lokalbefolkningen sier ja i folkeavstemning, men ingen slike kasinoer er faktisk bygget. Vil du forstå ideologien bak de mest restriktive regimene, kan du lese mer om kommunisme.

Føderale land kan variere fra delstat til delstat

I føderale land finnes det ikke alltid ett nasjonalt regelverk. India er det tydeligste eksempelet: det er i stor grad hver enkelt delstat som bestemmer, ikke nasjonalforsamlingen. Resultatet er at kasinodrift bare er lovlig i tre delstater – Goa, Daman og Sikkim – mens det er forbudt i resten av landets 28 delstater. Sikkim regulerer i tillegg visse former for nettspill innenfor delstatens grenser.

Hvordan forholder religioner seg til pengespill?

Religion påvirker gambling mest direkte i land der troen også former lovverket. I et teokrati, der religiøse regler er en del av statens lover, kan et religiøst forbud mot pengespill bli juridisk bindende. I sekulære land er religionens rolle som regel kulturell og personlig – den påvirker hva folk velger, ikke hva loven tillater.

Islam: pengespill regnes som forbudt

I islam regnes pengespill (arabisk maisir) som forbudt. Koranen omtaler gambling, særlig i kombinasjon med alkohol, som noe urent og skadelig for både enkeltmennesket og familien. Dette preger lovverket i mange muslimske land: Saudi-Arabia og Afghanistan har totalforbud, og Indonesia – verdens mest folkerike land med muslimsk flertall – forbyr alle former for pengespill, både fysisk og på nett, og har de siste årene trappet opp kampen mot ulovlige nettsider.

Kristendom: ingen uttrykkelig forbud

Kristendommen har ikke noe uttrykkelig forbud mot pengespill. Bibelen nevner ikke gambling spesifikt, men advarer mot kjærligheten til penger og mot jaget etter rask rikdom. Mange kristne velger derfor å avstå av personlig overbevisning, men ingen land har gjort gambling ulovlig med kristendommen alene som begrunnelse.

Jødedom: moralsk skepsis

I jødedommen er holdningen ofte moralsk skeptisk. Mange rabbinere ser på pengespill som problematisk fordi taperen sitter igjen uten verdier som vedkommende ikke var forberedt på å miste. Mange jøder avstår derfor fra gambling, men heller ikke her finnes det land som forbyr pengespill med religionen som juridisk grunnlag.

Hinduisme: ulike tolkninger

Hinduismen rommer flere syn på pengespill, og mye avgjøres av tolkning. Det mest kjente eksempelet er terningspillet i det episke verket Mahabharata: kongen Yudhishthira blir lokket inn i et spill av Shakuni, som bruker lastede (juksede) terninger. Yudhishthira taper rike, brødre og til slutt sin kone Draupadi. Fortellingen leses av mange som en advarsel om hvor ødeleggende gambling kan bli, mens andre tolker den mer nyansert. Det var altså ikke et vennlig, rettferdig spill mellom to brødre, slik myten noen ganger gjengis.

Hvordan reguleres pengespill i Norge?

Norge har en av Europas strengeste modeller: et statlig enerettssystem. To aktører har lov til å tilby pengespill – Norsk Tipping (lotteri, sportsspill og kasinospill på nett) og Stiftelsen Norsk Rikstoto (hestespill). Private selskaper får ikke norsk lisens.

Reglene ble samlet i en ny pengespillov (pengespilloven) som trådte i kraft 1. januar 2023, med Lotteritilsynet som tilsynsmyndighet. Fra 2024 kan Lotteritilsynet pålegge internettleverandører å DNS-blokkere spillsider som ikke er tillatt i Norge. Aldersgrensen for pengespill er 18 år.

Et vanlig spørsmål er om det er ulovlig for nordmenn å spille hos utenlandske nettcasino. Her er loven innrettet mot operatørene: det er ulovlig for utenlandske selskaper å markedsføre seg mot norske spillere, mens loven ikke uttrykkelig forbyr den enkelte å delta hos utenlandske sider. Slike aktører omtales blant annet hos nye-casinoer.com, men de står utenfor norsk lisens, og du har da heller ikke det norske forbrukervernet i ryggen. Du kan lese mer om det norske regelverket i oversikten over spill-lover og regulering i Norge, og om en konkret spillform i artikkelen om hvorvidt det er lov å spille poker på nett.

Monopol eller lisens? Slik skiller landene seg

Den største forskjellen mellom land som tillater pengespill, går mellom monopolmodell og lisensmodell. I en monopolmodell, som den norske, har en statlig aktør enerett. I en lisensmodell kan flere private operatører tilby spill så lenge de har godkjenning og følger reglene.

Sverige gikk fra monopol til lisensmodell 1. januar 2019, og operatører trenger nå lisens fra Spelinspektionen for å tilby spill lovlig til svensker. Malta har gått enda lenger og er blitt et av Europas viktigste knutepunkter for nettspill, der Malta Gaming Authority (MGA) lisensierer et stort antall selskaper. De to modellene har hver sine argumenter – nøytralt oppsummert i gjennomgangen av argumenter for og mot legalisering av kasinoer.

Vanlige misforståelser om pengespill i verden

Flere utbredte påstander om gambling i verden er unøyaktige. Her er de vanligste, med en kort korreksjon til hver:

• «Kina tillater ingen pengespill.» Fastlandet forbyr kasinoer, men driver to statlige lotterier, og Macau er et stort lovlig kasinomarked.
• «Alle muslimske land har identisk totalforbud.» Hovedregelen er forbud, men håndheving, lotterier og tilgang til utenlandske sider varierer fra land til land.
• «Det er ulovlig for nordmenn å spille hos utenlandske casino.» Loven retter seg mot operatørene; den enkelte spilleren er ikke uttrykkelig forbudt – men mister forbrukervernet.
• «Demokrati betyr fri gambling.» Mange demokratier bruker nettopp monopol eller streng lisensiering.
• «Religion alene forbyr gambling i et land.» Som regel er det loven, ikke skriften i seg selv, som avgjør – religionen påvirker mest der den er en del av statens lovverk.

Ansvarlig spill

Denne artikkelen er informativ og er verken en oppfordring til å spille eller spillråd. Pengespill innebærer risiko for å tape penger og for å utvikle avhengighet. I Norge er aldersgrensen 18 år, og Lotteritilsynet er tilsynsmyndighet.

Opplever du eller noen du kjenner et problematisk forhold til pengespill, finnes det gratis og anonym hjelp. Hjelpelinjen for spilleavhengige kan nås på telefon 800 800 40 og via hjelpelinjen.no. Mer informasjon og behandlingstilbud finnes hos spillavhengighet.no. Spill aldri for penger du ikke har råd til å tape, og sett grenser på forhånd.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Er pengespill lovlig i Norge?

Ja, men bare gjennom enerettsaktørene Norsk Tipping og Norsk Rikstoto. Private selskaper får ikke norsk lisens, og aldersgrensen er 18 år. Utenlandske operatører har ikke lov til å markedsføre seg mot norske spillere.

Hvorfor forbyr mange muslimske land pengespill?

Fordi islam regner pengespill (maisir) som forbudt, og i land der religionen også former lovverket, blir det religiøse forbudet juridisk bindende. Saudi-Arabia, Afghanistan og Indonesia er eksempler på land med totalforbud.

Er det lovlig å drive kasino i Kina?

Nei, kasinodrift er forbudt på det kinesiske fastlandet. Det store unntaket er Macau, en selvstyrt region der kasinoer er lovlige, og som er verdens største kasinomarked.

Hvor i India er kasino lovlig?

Kasinodrift er bare lovlig i tre delstater: Goa, Daman og Sikkim. I resten av landet er det forbudt, fordi hver delstat bestemmer sine egne regler.

Hva er forskjellen på monopol og lisensmodell?

I en monopolmodell har en statlig aktør enerett på å tilby pengespill, slik som i Norge. I en lisensmodell kan flere private operatører tilby spill lovlig så lenge de har godkjenning fra myndighetene, slik som i Sverige og Malta.

Legalisering av kasinoer er et tema som skaper debatt i mange land, også i Norge. Noen mener at lovlige kasinoer gir staten inntekter, arbeidsplasser og bedre kontroll, mens andre advarer mot spilleavhengighet, sosiale kostnader og kriminalitet. I denne artikkelen går vi gjennom de viktigste argumentene for og imot, forklarer hvordan kasinospill faktisk er regulert i Norge i dag, og sammenligner med andre land — slik at du selv kan danne deg en mening.

Hva betyr det å legalisere kasinoer?

Å legalisere kasinoer betyr å gjøre det lovlig å drive kasinospill, enten i fysiske lokaler (landbaserte kasinoer) eller på nett, innenfor et regelverk fastsatt av myndighetene. Et kasino er et sted eller en nettside der man kan spille pengespill som bordspill (for eksempel rulett og blackjack), spilleautomater og kortspill mot innsats av penger.

Legalisering handler sjelden om «ja eller nei» alene. I praksis dreier debatten seg om hvilken modell et land velger: et fullstendig forbud, en enerettsmodell der kun statlige aktører får tilby spill, eller en lisensmodell der private selskaper kan søke om lisens og drive lovlig under tilsyn. Valget av modell er i bunn og grunn et politisk spørsmål om hvordan man best balanserer frihet, inntekter og beskyttelse mot skade.

Er fysiske kasinoer lovlige i Norge i dag?

Nei. Private, landbaserte kasinoer er i praksis forbudt i Norge, og pengespill er bygget på en enerettsmodell. Det betyr at bare to statlig kontrollerte aktører har lov til å tilby de mest risikofylte spillene: Norsk Tipping (lotteri, odds og nettkasinospill) og Norsk Rikstoto (hesteveddeløp). Formålet er å begrense spilleproblemer og sikre at overskuddet går til samfunnsnyttige og humanitære formål, idrett og kultur.

Regelverket er samlet i pengespilloven, som trådte i kraft 1. januar 2023 og erstattet tre eldre lover (pengespilloven av 1992, lotteriloven og totalisatorloven). Det er Lotteritilsynet (Lotteri- og stiftelsestilsynet) som fører tilsyn med at loven følges. Aldersgrensen for pengespill i Norge er 18 år.

Selv om fysiske kasinoer ikke finnes i Norge, finnes det et stort marked av utenlandske nettkasinoer uten norsk lisens. Disse er ikke lovlige å markedsføre mot norske spillere, og fra 2024–2025 har myndighetene tatt i bruk DNS-blokkering: norske internettleverandører kan pålegges å blokkere utenlandske spillsider etter krav fra Lotteritilsynet. Mange spillere leter likevel etter tilbud som nettcasino bonuser hos selskaper som opererer fra utlandet — noe som nettopp er en av grunnene til at reguleringsdebatten holdes levende. Du kan lese mer om det juridiske rammeverket i vår oversikt over spill-lover og regulering i Norge.

Argumenter for å legalisere kasinoer

Tilhengere av legalisering mener at et lovlig, regulert kasinomarked gir bedre resultater enn et forbud som uansett omgås. Her er de vanligste argumentene.

Økte inntekter til fellesskapet

Hovedargumentet er at kasinoer kan gi betydelige inntekter til staten gjennom skatter, avgifter og lisensgebyrer. I en lisensmodell betaler operatørene for retten til å drive, og pengene kan brukes på velferd, utdanning og infrastruktur. I Norges enerettsmodell går hele overskuddet fra Norsk Tipping til samfunnsnyttige formål, idrett og kultur — et prinsipp tilhengere vil utvide.

Arbeidsplasser og lokal økonomi

Landbaserte kasinoer skaper arbeidsplasser direkte (croupierer, sikkerhet, service) og indirekte i hoteller, restauranter og transport. I regioner som satser på turisme kan et kasino trekke besøkende og styrke den lokale økonomien.

Økonomisk aktivitet og turisme

Når folk besøker kasinoer, bruker de også penger på mat, overnatting og opplevelser. Tilhengere peker på byer som Las Vegas og Macao, der kasinoer er en motor for reiselivet. I en norsk sammenheng ville effekten være langt mindre, men argumentet brukes ofte i den prinsipielle diskusjonen.

Bedre kontroll enn et forbud

Et sentralt argument er at et forbud ikke fjerner etterspørselen — det flytter den bare over til uregulerte aktører. Med lovlige, lisensierte kasinoer kan myndighetene stille krav om alderskontroll, tapsgrenser, selveksklusjon og hvitvaskingstiltak. Tilhengere mener regulert spill derfor gir sterkere forbrukervern enn et marked der spillerne uansett finner veien til utenlandske nettsider.

Argumenter mot å legalisere kasinoer

Motstandere mener at gevinstene overvurderes og at de sosiale kostnadene ved å gjøre kasinospill lettere tilgjengelig er for høye. Her er de viktigste innvendingene.

Risiko for spilleavhengighet

Den tyngste innvendingen er faren for spilleavhengighet. Kasinospill er utformet for å være engasjerende, og lettere tilgang kan føre til at flere utvikler problematisk spilleatferd. Nettopp derfor har Norge valgt en streng enerettsmodell med innebygde ansvarlighetsverktøy som obligatoriske tapsgrenser.

Sosiale kostnader og gjeld

Spilleproblemer rammer ikke bare spilleren, men også familie og nærmiljø. Gjeld, samlivsbrudd, psykiske lidelser og tapt arbeidsevne er dokumenterte følger. Motstandere argumenterer for at statens inntekter fra spill langt på vei spises opp av det samfunnet må bruke på behandling og sosiale tiltak.

Kriminalitet og hvitvasking

Kasinoer håndterer store kontantstrømmer og kan utnyttes til hvitvasking av penger. Selv om moderne lisensregimer stiller strenge krav til identifikasjon og rapportering, peker kritikere på at risikoen for økonomisk kriminalitet øker når markedet utvides.

Hensynet til enerettsmodellen

Et spesifikt norsk argument er at å åpne for private kasinoer vil undergrave enerettsmodellen. Hvis private aktører slipper til, svekkes begrunnelsen for å gi Norsk Tipping enerett, og hele systemet — inkludert overføringen av overskudd til frivillighet og idrett — kan komme under press. Dette er en kjerne i den politiske uenigheten, som vi utdyper i artikkelen om hvordan pengespill splitter Stortinget.

Moralske og etiske innvendinger

Noen mener på prinsipielt grunnlag at staten ikke bør tjene penger på en aktivitet som kan skade svært utsatte mennesker. Dette er et verdispørsmål snarere enn et økonomisk ett, og det står ofte sterkt i partier med et tydelig verdigrunnlag.

Hvordan regulerer andre land kasinoer?

Det finnes ingen fasit — land løser dette forskjellig, fra statlig monopol til åpne lisensmarkeder. Tabellen under viser hvordan noen land vi ofte sammenligner oss med, regulerer kasinospill. En bredere gjennomgang finner du i artikkelen om pengespill rundt om i verden.

Vanlige misforståelser om legalisering

Debatten preges av noen seiglivede misforståelser. Her er de viktigste å rydde opp i.

• «Alt kasinospill er ulovlig i Norge.» Feil. Nettkasinospill er lovlig — men bare hos Norsk Tipping. Det som er ulovlig, er å tilby og markedsføre spill mot norske spillere uten norsk tillatelse.
• «Legalisering betyr fritt frem.» Feil. Lisensmodeller er ofte strengt regulert, med krav om alderskontroll, tapsgrenser, selvutestengelse og tilsyn.
• «Forbud fjerner spillingen.» Ikke uten videre. Etterspørselen forsvinner ikke; den kan flytte seg til uregulerte aktører, noe som er et av hovedargumentene for regulering.
• «Mer spill gir alltid mer penger til staten.» For enkelt. Inntektene må veies mot kostnadene ved behandling, tapt arbeidsevne og sosiale tiltak.
• «Bonuser og demospill øker vinnersjansen.» Feil. Kasinospill har en innebygd husfordel; bonuser og gratisrunder endrer ikke de underliggende oddsene i spillerens favør.

Hva mener norske partier?

Spørsmålet om spillpolitikk går på tvers av de tradisjonelle skillelinjene i norsk politikk. Et flertall har historisk stått bak enerettsmodellen, med vekt på ansvarlighet og vern av spårbare spillere. Samtidig finnes det stemmer, særlig på liberal fløy, som mener en lisensmodell ville gi bedre kontroll med det markedet som faktisk eksisterer på nett. Vil du se hvordan dette plasserer seg politisk, har vi sett nærmere på hvem som ønsker å regulere online kasinomarkedet, og på bakgrunnen for det norske spillmonopolet.

Hvordan kan kasinoer se ut i fremtiden?

Debatten om regulering vil fortsette, drevet av teknologi og internasjonal utvikling. Flere naboland beveger seg fra monopol mot lisens: Finland planlegger å åpne nettspillmarkedet for private operatører fra 2027, mens Sverige allerede har en lisensmodell for nettspill og samtidig avvikler sine fysiske kasinoer. Slike endringer påvirker presset på den norske modellen.

Teknologisk peker utviklingen mot mer avanserte nettspill, mulig bruk av virtuell virkelighet, og samtidig kraftigere verktøy for ansvarlig spill — som automatiske tapsgrenser, risikoprofilering og raskere blokkering av ulovlige aktører. Hovedspørsmålet fremover er ikke om kasinospill vil finnes, men hvordan det skal reguleres slik at gevinstene for samfunnet står i forhold til risikoen.

Friskriving og ansvarlig spill

Denne artikkelen er ment som nøytral informasjon om en politisk debatt, og er verken en oppfordring til å spille eller økonomisk rådgivning. Pengespill innebærer alltid en risiko for økonomisk tap og kan føre til avhengighet. Aldersgrensen for pengespill i Norge er 18 år.

Trenger du eller noen du kjenner hjelp med spilleproblemer, kan du kontakte Hjelpelinjen for spilleavhengige på telefon 800 800 40 (gratis og anonymt). Du kan også sette tapsgrenser og selvutestenge deg via Norsk Tipping, og du finner informasjon om regelverk og ulovlige aktører hos Lotteritilsynet.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Er det lovlig med fysiske kasinoer i Norge?

Nei. Private, landbaserte kasinoer er i praksis forbudt. Norge har en enerettsmodell der bare Norsk Tipping og Norsk Rikstoto kan tilby de mest risikofylte pengespillene, under tilsyn av Lotteritilsynet.

Hva er forskjellen på enerettsmodell og lisensmodell?

I en enerettsmodell har kun statlige aktører lov til å tilby spill, slik som i Norge. I en lisensmodell kan flere private selskaper søke om lisens og drive lovlig under tilsyn, slik som i Sverige, Danmark og Storbritannia.

Hvorfor er noen imot å legalisere kasinoer?

De viktigste innvendingene er risikoen for spilleavhengighet, sosiale kostnader som gjeld og samlivsbrudd, fare for hvitvasking og kriminalitet, samt hensynet til å bevare enerettsmodellen og overføringen av overskudd til samfunnsnyttige formål.

Gir lovlige kasinoer mer penger til staten?

De kan gi inntekter gjennom skatter og avgifter, men summen må veies mot kostnadene ved behandling av spilleproblemer, tapt arbeidsevne og sosiale tiltak. Nettoøkonomisk gevinst er derfor omdiskutert.

Hvilken lov regulerer pengespill i Norge?

Pengespilloven, som trådte i kraft 1. januar 2023, samler reglene for pengespill og lotteri. Lotteritilsynet fører tilsyn, og aldersgrensen for å spille er 18 år.

Mange nordmenn lurer på det samme: er det egentlig lov å spille poker på nett når Norge har et strengt regulert spillmarked? Det korte svaret er ja – for deg som privatperson er det ikke straffbart å spille nettpoker, verken gratis eller for ekte penger. Men bildet er mer sammensatt enn som så, for reglene retter seg mot selskapene som tilbyr spill, ikke mot spilleren. Denne guiden forklarer hva som faktisk er lov, hvordan den norske enerettsmodellen fungerer, hva betalingsforbudet betyr, når du må skatte av gevinst – og hvordan du spiller ansvarlig.

Er det lovlig å spille poker på nett i Norge?

Ja. Det er lovlig for deg som bor i Norge å spille poker på nett, både med lekepenger og for ekte penger. Det finnes ingen lov som gjør det straffbart å delta i pengespill hos en utenlandsk pokerside. Kulturdepartementet bekreftet i 2023 at det er selskapene som bryter norsk regelverk dersom de aktivt retter seg mot det norske markedet – ikke spilleren som deltar.

Dette er den viktigste nyansen å forstå: Norge forbyr ikke deg i å spille, men forbyr uregulerte aktører å markedsføre og tilby pengespill til nordmenn. Når du spiller hos en operatør som er lisensiert i et annet land, befinner selve spilltjenesten seg utenfor norsk jurisdiksjon, og du regnes som kunde «på deres plass». Har du lest deg opp på siste nytt og tips om poker og setter deg ned ved et bord hos en slik tilbyder, gjør du altså ikke noe ulovlig.

Hva er den norske enerettsmodellen?

Norge regulerer pengespill gjennom en enerettsmodell, ofte omtalt i dagligtale som «spillmonopolet». Det innebærer at bare to aktører har lov til å tilby de fleste pengespill i Norge: Norsk Tipping (Lotto, Eurojackpot, Oddsen, nettkasinospill med mer) og Norsk Rikstoto (hestespill). Begge er statlig kontrollert.

Begrunnelsen er ikke å skaffe staten mest mulig inntekter, men å begrense spilleproblemer. Ved å samle de mest risikofylte spillene hos noen få kontrollerte aktører kan myndighetene sette tapsgrenser, kreve registrert spill og finansiere hjelpetiltak. Fra 1. januar 2023 ble regelverket samlet i én ny pengespillov, som slo sammen tre tidligere lover (lotteriloven, pengespilloven og totalisatorloven). Tilsynsmyndighet er Lotteri- og stiftelsestilsynet (Lotteritilsynet). Vil du forstå rammeverket i dybden, har vi en egen gjennomgang av spill-lover og regulering i Norge.

Finnes det lovlig nettpoker i Norge i dag?

Nei – i skrivende stund finnes det ikke noe norsk-lisensiert nettpokertilbud. Verken Norsk Tipping eller Norsk Rikstoto tilbyr poker på internett, og ingen privat aktør har lov til å gjøre det. Nordmenn som spiller nettpoker, spiller derfor i praksis hos uregulerte, utenlandske operatører.

Dette kan endre seg. Kulturdepartementet har utredet å gi Norsk Tipping tillatelse til å tilby regulert nettpoker, nettopp for å kanalisere norske pokerspillere fra det uregulerte markedet over til et tilbud med ansvarlighetsrammer. Et slikt tilbud var ikke lansert da denne artikkelen sist ble oppdatert, men det er et politisk tema som følges tett. Pengespillpolitikk vekker ofte strid – se hvordan pengespill splitter Stortinget.

Hvorfor er det ulovlig for selskapene, men ikke for spillerne?

Fordi den norske pengespilloven regulerer tilbud og markedsføring av pengespill, ikke selve deltakelsen. En utenlandsk operatør som retter reklame, norsk språk, norske betalingsløsninger eller kundeservice mot Norge, bryter enerettsmodellen og kan få pålegg og bøter fra Lotteritilsynet. Tilsynet har de siste årene økt innsatsen mot slik ulovlig markedsføring og mot aktører som omgår reglene.

Du som enkeltperson står derimot ikke i loven som ansvarlig part. Det betyr ikke at spill hos uregulerte aktører er risikofritt: Du har svakere forbrukervern, mindre innsyn i vilkår, og ingen norsk instans å klage til hvis noe går galt. Det er en vesentlig forskjell fra å spille hos en aktør under norsk kontroll.

Hva betyr betalingsformidlingsforbudet?

Betalingsformidlingsforbudet er en regel som forbyr norske banker og betalingsformidlere å gjennomføre innskudd og utbetalinger knyttet til pengespill uten norsk tillatelse. Forbudet har eksistert siden 1. juni 2010, men håndhevingen ble strammet kraftig inn i 2023 og 2024, da Lotteritilsynet sendte pålegg til en rekke banker om å stanse transaksjoner til konkrete spillselskaper. Kortbetalinger kan identifiseres via bransjekoden (MCC) 7995 for pengespill.

I praksis opplever enkelte spillere derfor at innskudd blir avvist. Forbudet gjør det altså vanskeligere å overføre penger til utenlandske spillselskaper, men det gjør ikke selve spillingen ulovlig for deg. Juridiske nettsteder har beskrevet reglene for overføring av penger til utenlandske spillselskaper nærmere. Merk at forbudet er et bevisst politisk virkemiddel for å begrense uregulert spill – ikke en teknisk feil som er ment å omgås.

Må du skatte av pokergevinster?

Det kommer an på beløpet og hvor spillet kommer fra. Hovedreglene fra Skatteetaten er slik:

• Gevinster på 10 000 kroner eller mindre er skattefrie. Dette gjelder også tilfeldige gevinster fra utenlandske spill og lotterier.
• Enkeltgevinster over 10 000 kroner fra kommersielle utenlandske spill – for eksempel nettpoker og nettkasino – er som hovedregel skattepliktige, og skattlegges normalt med 22 prosent.
• Visse spill i andre EØS-land kan være skattefrie selv over 10 000 kroner, dersom spillet tilsvarer noe som lovlig kan tilbys i Norge og hele overskuddet går til allmennyttige eller veldedige formål.

Du har selv ansvar for å føre skattepliktig gevinst i skattemeldingen. Mener du en gevinst er skattefri, må du kunne dokumentere det. Er du usikker, bør du sjekke med Skatteetaten framfor å gjette.

Vanlige misforståelser om nettpoker og loven

Flere myter florerer rundt nettpoker i Norge. Her er de vanligste – og hva som faktisk stemmer:

• «Det er forbudt å spille poker på nett.» Feil. Det er lovlig for deg som spiller; det er tilbud og markedsføring mot Norge som er regulert.
• «Alle gevinster er skattefrie.» Feil. Kun gevinster opptil 10 000 kroner er automatisk skattefrie; større gevinster fra kommersielle utenlandske spill er normalt skattepliktige.
• «Betalingsforbudet betyr at spillet er ulovlig.» Feil. Forbudet gjelder bankene og betalingsformidlerne, ikke din deltakelse.
• «Utenlandske sider er like trygge som norske.» Ikke nødvendigvis. Uten norsk lisens har du dårligere forbrukervern og ingen norsk klageinstans.
• «Ferdigheter gjør at jeg vinner i lengden.» Poker har et ferdighetselement, men inneholder betydelig tilfeldighet, og huset/rake tar sin andel. Det finnes ingen garanti for gevinst.

Er poker flaks eller ferdighet?

Poker er et spill der både ferdighet og tilfeldighet spiller inn, og nettopp den blandingen gjør den juridiske og ansvarlighetsmessige vurderingen krevende. Over mange hender kan dyktige spillere utnytte sannsynlighet, posisjon og motstanderlesing til sin fordel. Men i den enkelte hånden avgjøres mye av kortene som deles, og over tid trekker «rake» – spillstedets provisjon på pottene – penger ut av spillet. For norske myndigheter regnes poker som pengespill fordi utfallet i betydelig grad avhenger av tilfeldigheter, og det er derfor det omfattes av enerettsmodellen på lik linje med andre pengespill. Uansett hvor god en spiller er, finnes det ingen garanti for gevinst, og du bør aldri satse mer enn du har råd til å tape.

Kort om bakgrunnen for den norske reguleringen

Dagens strenge regulering vokste fram som et svar på et konkret samfunnsproblem. På 2000-tallet var gevinstautomater utbredt i Norge, og mange utviklet alvorlige spilleproblemer. Automatene ble forbudt, og ansvaret for de mest risikofylte spillene ble samlet hos Norsk Tipping med registrert spill og tapsgrenser. Enerettsmodellen bygger på en avveining mellom to hensyn: på den ene siden ønsket om å kanalisere spillelysten inn i kontrollerte former, og på den andre siden kritikken om at modellen begrenser forbrukernes valgfrihet og konkurransen. Dette er en levende politisk debatt – du kan lese mer om hvem som vil regulere online-kasinomarkedet. For deg som spiller er poenget at reguleringen forklarer hvorfor lovlig nettpoker foreløpig ikke finnes i Norge, og hvorfor betalinger og markedsføring begrenses.

Hvem passer nettpoker for?

Nettpoker passer best for voksne som ser på det som underholdning de har råd til å tape, og som spiller med klare grenser for tid og penger. Det passer dårlig for den som forsøker å tjene penger, som jager tap, eller som bruker spill for å håndtere stress. Fordi det i Norge i dag kun finnes uregulerte pokertilbud, bør du i tillegg være bevisst på det svakere forbrukervernet. Vil du se bredere på feltet, har vi skrevet om argumenter for og mot legalisering av kasinoer og om hvordan ulike land forholder seg til pengespill.

Ansvarlig spill

Denne artikkelen er kun informasjon om gjeldende regelverk og er verken en oppfordring til å spille eller personlig rådgivning. Pengespill kan føre til avhengighet og økonomiske problemer. Aldersgrensen for pengespill i Norge er 18 år.

Spiller du hos Norsk Tipping, finnes lovpålagte ansvarlighetsverktøy: absolutte tapsgrenser (for eksempel maksimalt 20 000 kroner per måned for spillere over 25 år, med lavere grenser for yngre aldersgrupper), mulighet til å sette egne grenser, og verktøyet Spillpause for å utestenge deg selv i en periode. Tilsvarende verktøy er ikke garantert hos uregulerte utenlandske aktører.

Opplever du eller noen du kjenner at spillingen går ut over økonomi, søvn, jobb eller relasjoner, kan du kontakte Hjelpelinjen for spilleavhengige gratis og anonymt på telefon 800 800 40.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Er det straffbart å spille poker på nett i Norge?

Nei. Det er ikke straffbart for en privatperson å spille nettpoker, verken gratis eller for ekte penger. Regelverket retter seg mot selskaper som tilbyr og markedsfører pengespill mot Norge uten tillatelse, ikke mot deg som spiller.

Finnes det lovlig norsk nettpoker?

Ikke i dag. Verken Norsk Tipping eller Norsk Rikstoto tilbyr nettpoker, og ingen privat aktør har lov til det. Myndighetene har utredet å gi Norsk Tipping tillatelse til regulert nettpoker, men noe slikt tilbud var ikke lansert da artikkelen ble oppdatert.

Må jeg betale skatt av pokergevinster?

Gevinster opptil 10 000 kroner er skattefrie. Enkeltgevinster over 10 000 kroner fra kommersielle utenlandske spill er som hovedregel skattepliktige og skattlegges normalt med 22 prosent. Visse EØS-spill kan være skattefrie også over beløpsgrensen.

Hvorfor blir innskudd til spillsider noen ganger avvist?

På grunn av betalingsformidlingsforbudet, som forbyr norske banker å gjennomføre betalinger til pengespill uten norsk tillatelse. Lotteritilsynet har pålagt bankene å stanse slike transaksjoner, og håndhevingen ble skjerpet i 2023 og 2024.

Er det tryggere å spille hos norske enn utenlandske aktører?

Hos aktører under norsk kontroll har du lovpålagte tapsgrenser, ansvarlighetsverktøy og en norsk klageinstans. Hos uregulerte utenlandske aktører er forbrukervernet svakere, og du har ingen norsk instans å henvende deg til ved tvister.

Høyre er et av Norges eldste politiske partier og har i mer enn 140 år vært en av de tyngste kreftene på borgerlig side i norsk politikk. Partiet bygger på en kombinasjon av konservative og liberale verdier, og har gjennom historien vekslet med Arbeiderpartiet om regjeringsmakten. Denne artikkelen følger Høyre fra stiftelsen i 1884 og fram til situasjonen etter stortingsvalget i 2025 – og forklarer hva partiet står for, hvem som har ledet det, og hvilke saker som har formet utviklingen.

Hva er Høyre?

Høyre er et borgerlig parti som ønsker et samfunn bygget på privat eiendomsrett, personlig frihet og en markedsøkonomi med lavere skatter og avgifter enn venstresiden går inn for. Partiet har tradisjonelt vært den største utfordreren til Arbeiderpartiet, og de to har i praksis byttet på å lede landet gjennom etterkrigstiden.

Ideologisk hviler Høyre på to bein: konservatisme, som legger vekt på gradvise endringer, tradisjon og ansvar, og liberalisme, som vektlegger individets frihet og et næringsliv med handlingsrom. Kritikere har gjennom tidene ment at partiet først og fremst tjener de mest velstående, mens Høyre selv beskriver politikken sin som en satsing på verdiskaping som skal komme hele samfunnet til gode. En oppdatert oversikt over partiets nåværende program finner du på partisiden om Høyre.

Da Høyre ble stiftet i 1884

Høyre ble stiftet i 1884, samme år som partiet fikk sin motpol, Venstre. Bakgrunnen var striden om parlamentarismen – spørsmålet om regjeringen skulle være avhengig av flertallet på Stortinget. Da Stortinget fikk regjeringen til statsminister Christian August Selmer dømt i Riksretten i 1884, ble dette et vendepunkt: parlamentarismen ble innført i praksis.

En vanlig misforståelse er at Høyre vokste fram som en utbrytergruppe fra Venstre. Det er ikke riktig. Høyre og Venstre oppstod som de to motstående leirene i den samme konflikten: Venstre var kraften bak parlamentarismen, mens Høyre samlet de konservative som ville forsvare kongemakten og regjeringens stilling, og som mente at maktfordelingen i Grunnloven ble svekket. Juristen Emil Stang ble partiets første formann og blir ofte omtalt som «Høyres far». Han samlet de mange konservative foreningene rundt om i landet til én organisasjon med et moderat program.

Høyre gjennom 1900-tallet

Gjennom første halvdel av 1900-tallet var Høyre et sentralt parti, men måtte etter hvert dele arenaen med en voksende arbeiderbevegelse. Fra mellomkrigstiden og framover ble norsk politikk i stor grad en vippekamp mellom et dominerende Arbeiderparti og en borgerlig side der Høyre var tyngdepunktet. Periodene der enten Høyre eller Arbeiderpartiet styrte, avløste hverandre, ofte utløst av enkeltsaker som rystet den sittende regjeringen.

Kings Bay-saken og veien til borgerlig regjering

Et slikt vendepunkt var Kings Bay-saken. Den 5. november 1962 omkom 21 gruvearbeidere i en eksplosjon ved kullgruvene i Ny-Ålesund på Svalbard. Ulykken utløste en politisk strid om statens ansvar for driften, og i august 1963 fremmet den borgerlige opposisjonen mistillit mot Einar Gerhardsens regjering. Forslaget fikk flertall med støtte fra Sosialistisk Folkepartis to representanter, og Gerhardsen måtte gå av. Du kan lese Stortingets egen historiske dokumentasjon om Kings Bay-saken for detaljene.

Resultatet ble at John Lyng fra Høyre dannet den første ikke-sosialistiske regjeringen etter krigen. Lyng-regjeringen satt riktignok bare noen få uker høsten 1963, men saken la grunnlaget for det borgerlige regjeringssamarbeidet som skulle prege resten av århundret.

Høyrebølgen og Willoch-regjeringen på 1980-tallet

På 1980-tallet opplevde Høyre sin kraftigste framgang. Ved stortingsvalget i 1981 fikk partiet rundt 31,7 prosent av stemmene, og Kåre Willoch dannet den første rene Høyre-regjeringen siden 1928. Framgangen var en del av det som ble kalt «høyrebølgen», en internasjonal høyrevind der Margaret Thatcher ledet de britiske konservative (Toryene) og Ronald Reagan var president i USA.

Tankegodset fra denne tiden handlet om desentralisering, privatisering, lavere offentlig forbruk og skattelettelser. Begrepet «New Public Management» stammer herfra – en reformbølge som skulle gjøre offentlig sektor mer effektiv ved å bruke styringsmetoder hentet fra næringslivet. I 1983 ble Willochs mindretallsregjering utvidet til en flertallsregjering sammen med Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, og den satt fram til 1986. Senere fikk Høyre også regjeringsmakt under Jan P. Syse, som ledet en borgerlig koalisjon fra 1989 til 1990. Høyre har gjennom tidene fått kritikk fra fagbevegelsen for at markedsorienteringen svekket fagforeningenes stilling – et stridstema som fortsatt deler norsk politikk.

Solberg-perioden 2013–2021

Den lengste sammenhengende regjeringsperioden i Høyres nyere historie var Erna Solbergs tid som statsminister fra 16. oktober 2013 til 14. oktober 2021. Regjeringen startet som et samarbeid mellom Høyre og Fremskrittspartiet, med støtte fra Venstre og Kristelig Folkeparti i Stortinget.

Sammensetningen endret seg underveis: Venstre gikk inn i regjeringen i januar 2018, Kristelig Folkeparti i januar 2019 – noe som ga flertallsregjering – mens Fremskrittspartiet forlot regjeringen i januar 2020. Solberg ble dermed den borgerlige statsministeren som satt lengst sammenhengende i nyere tid.

En av de mest omstridte sakene i Solberg-perioden var kommune- og regionreformen. Med Jan Tore Sanner (H) som ansvarlig statsråd gikk regjeringen inn for å slå sammen kommuner og fylker for å skape større og mer robuste enheter. Resultatet var at antallet kommuner ble redusert fra 428 til 356, og antallet fylker fra 19 til 11, med virkning fra 1. januar 2020. Reformen ble kritisert av dem som mente den svekket lokaldemokratiet og flyttet makt lenger bort fra innbyggerne, og deler av den er senere blitt reversert. Ved valget i 2021 vant de rødgrønne partiene, og Jonas Gahr Støre fra Arbeiderpartiet overtok som statsminister samme dag som Solberg gikk av.

Høyre etter 2021: valgnederlag og lederskifte

Etter regjeringsskiftet i 2021 gikk Høyre inn i opposisjon. Partiet håpet på ny borgerlig seier ved stortingsvalget i september 2025, men resultatet ble en kraftig nedtur: Høyre fikk 14,6 prosent av stemmene og 24 mandater – en nedgang på 12 mandater fra 36 i 2021, da partiet fikk 20,4 prosent. Dermed falt Høyre til tredjeplass blant partiene for første gang siden 2009, og den rødgrønne siden beholdt flertallet. Regjeringen Støre fortsatte som en ren Arbeiderparti-regjering.

I kjølvannet av valgnederlaget varslet Erna Solberg at hun ville trekke seg. På et landsmøte i februar 2026 ble Ine Eriksen Søreide enstemmig valgt til ny partileder, etter at Solberg hadde ledet Høyre i 22 år. Henrik Asheim ble valgt til første nestleder og Ola Svenneby til andre nestleder. Lederskiftet markerte starten på en ny epoke for partiet etter en lang Solberg-periode.

Høyre i det norske partilandskapet

Høyre plasserer seg til høyre for midten i norsk politikk, men regnes som et sentrumsnært høyreparti sammenlignet med mer markerte fløypartier. Historisk har partiet vært navet på borgerlig side og det naturlige regjeringsalternativet til Arbeiderpartiet. I praksis har Høyre oftest søkt samarbeid med Kristelig Folkeparti, Venstre og i nyere tid Fremskrittspartiet for å kunne danne regjering.

Fordi ingen av de store partiene vanligvis får rent flertall alene, avgjøres regjeringsspørsmålet i Norge av hvilken blokk som samlet får flest mandater. Det gjør forholdet mellom Høyre og de øvrige borgerlige partiene avgjørende: når den borgerlige siden er samlet og stor nok, er Høyre som regel det partiet som leverer statsministeren. Når velgerne i stedet vender seg mot venstresiden, slik som i 2021 og 2025, havner partiet i opposisjon.

Hva står Høyre for i dag?

Høyre er i dag et parti som vil styre samfunnet gjennom et demokratisk og parlamentarisk system, med vekt på å løse det partiet kaller kjerneoppgavene. Hovedlinjene i politikken er:

• Lavere skatter og avgifter for både privatpersoner og bedrifter, for å stimulere til verdiskaping.
• Et sterkt privat næringsliv og bedre rammevilkår for gründere og eksisterende bedrifter.
• Kunnskap i skolen, med vekt på faglige resultater og valgfrihet.
• Helse og omsorg, der det offentlige kan samarbeide med private og ideelle aktører.
• Et effektivt forsvar og en tydelig vestlig, NATO-orientert utenrikspolitikk.

Skatte- og avgiftspolitikk påvirker også hverdagen til folk flest, fra drivstoffpriser til avgifter på mat og drikke – et felt der både næringsliv og matinteresserte miljøer som Kulinarisk Forum følger med på de politiske valgene. Partiets forankring i liberalismen gjør at det legger stor vekt på den enkeltes frihet og ansvar. Er du usikker på hvor du selv står, kan du prøve en valgomat for å finne partiet som passer deg.

Unge Høyre

Høyre har et eget ungdomsparti, Unge Høyre, som fungerer som rekrutteringsarena og pådriver for ny politikk. Ungdomspartiet har tradisjonelt profilert seg på saker som arbeid, skole, helse og en bærekraftig framtid, og har ofte inntatt mer liberale standpunkter enn moderpartiet i enkeltsaker. Mange sentrale Høyre-politikere har begynt den politiske karrieren i Unge Høyre.

Vanlige misforståelser om Høyre

Når man leser om Høyres historie, dukker det opp noen seiglivede myter. Her er de vanligste – og hva som faktisk stemmer:

• «Høyre er en utbrytergruppe fra Venstre.» Nei. Begge partiene ble stiftet i 1884 som motparter i parlamentarismestriden, ikke som mor- og datterparti.
• «Erna Solberg er fortsatt partileder.» Nei. Hun gikk av i 2026, og Ine Eriksen Søreide overtok som leder.
• «Høyre og Fremskrittspartiet er egentlig samme parti.» Nei. De samarbeider ofte, men Høyre er mer tradisjonelt konservativt-liberalt, mens Frp har en sterkere innvandrings- og avgiftsprofil.
• «Høyre bryr seg bare om de rikeste.» Dette er en vanlig kritikk, men en forenkling. Partiet begrunner skatte- og næringspolitikken med at verdiskaping skal finansiere velferden for alle.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Når ble Høyre stiftet?

Høyre ble stiftet i 1884, samme år som parlamentarismen ble innført i Norge. Det gjør partiet til ett av de eldste i landet, med en historie på mer enn 140 år.

Hvem er leder i Høyre nå?

Ine Eriksen Søreide ble valgt til partileder på Høyres landsmøte i februar 2026. Hun overtok etter Erna Solberg, som ledet partiet i 22 år og gikk av etter valgnederlaget i 2025.

Hvor mange statsministre har Høyre hatt i etterkrigstiden?

Flere. De mest kjente er John Lyng (1963), Kåre Willoch (1981–1986), Jan P. Syse (1989–1990) og Erna Solberg (2013–2021). Willoch og Solberg ledet de lengste og mest innflytelsesrike Høyre-regjeringene.

Hva er forskjellen på Høyre og Fremskrittspartiet?

Begge er borgerlige og samarbeider ofte, men Høyre er bredere konservativt-liberalt og mer orientert mot et forutsigbart næringsliv, mens Fremskrittspartiet har en tydeligere profil på lavere avgifter, mindre statlig styring og strengere innvandringspolitikk.

Hva betyr det at Høyre er et konservativt parti?

Det betyr at partiet foretrekker gradvise, veloverveide endringer framfor store omveltninger, og legger vekt på tradisjon, eiendomsrett og personlig ansvar. I Høyres tilfelle kombineres konservatismen med liberale ideer om individuell frihet og markedsøkonomi.