Rettstaten er et symbol på en velfungerende og sivilisert stat, med et politisk system som er rettferdig ovenfor alle parter, også menneskene i samfunnet.

Hva er en rettsstat?

Rettstaten er et symbol på en velfungerende og sivilisert stat, med et politisk system som er rettferdig ovenfor alle parter, også menneskene i samfunnet. En rettsstat har demokratisk styreform og anser prinsipper for et folkestyre som folkets suverenitet.

Det er spesielt ord som legalitet, rettssikkerhet og maktfordeling som står sentralt for en rettsstat. Gjennom rettsstaten vil myndighetene opprettholde legitimitet, dersom de holder seg innenfor de lover og regler som gjelder for dem så vel som befolkningen ellers.

Legalitetsprinsippet og rettssikkerheten

Legalitetsprinsippet handler om begrensning i borgeres rettigheter, og at rettsapparatet ikke bare kan innskrenke borgernes frihet uten hjemmel i loven. Det innebærer også at dersom to lover motstrider hverandre, gjelder først den med høyest grad (lex superior-prinsippet). Legalitetsprinsippet har vært et rettsprinsipp i mange år, men det var først i 2014 at det ble lovfestet.

Rettssikkerheten sikrer at borgere har rettigheter de har krav på gjennom loven. Gjennom å sikre alle en generell trygghet i følge lovene. Det betyr også å innskrenke overgriperens rettigheter, men kun innenfor lovene. Det betyr at også denne personens rettsikkerhet skal ivaretas. Rettsikkerhet opprettholder kontradiksjon, altså den tiltaltes rett til bevisføring og ytringsfrihet, bevismiddelbarhet, rett til å forholde seg direkte til den dømmende makt, uskyldspresumpsjon, at man skal anses uskyldig til det motsatte er bevist og muntlighet, bevis skal fremlegges i muntlig form. Rettssikkerhet er del av rettsvernet alle innbyggere omfattes av.

En rettsstat må ha et stort inslag av maktfordelingsprinsippet

I tillegg må et stort innslag av maktfordelingsprinsippet være gjeldende i en rettsstat. Maktfordelingsprinsippet er hvordan et demokratisk styrt land fordeler de tre former for makt, gjennom regjeringen (og kongen i statsråd) sin utøvende makt, rettsvesenets dømmende makt og Stortingets lovgivende makt. Dette gjøres ved at makt stanser makt. Dette maktprinsippet er obligatorisk for å sikre en rettsstat sitt rykte.

Så lenge en stat eller et politisk system er akseptert blitt innbyggerne, vil det opprettholde en form for legitimitet. Dersom ikke myndighetene og rettsstaten klarer å opprettholde denne til dels skjøre kontrakten, vil det kunne være vanskelig å få med innbyggerne på den ønskede politiske retningen eller de lover de må rette seg etter. Et lovløst samfunn er et eksempel på et samfunn som ikke har tillit til styrende myndighet. Det trenger ikke være lovbrudd som er årsak til laver legitimitet, men også feilslått politikk, overforbruk eller overformynderi.

Ønsker du å lære mer om politikk?

Vi har skrevet noen artikler om norsk poltitikk, som du kan lese mer om på politikkbloggen vår.