Hopp til innhold

Fascisme

Fascisme er først og fremst en ekstremt autoritær ideologi innenfor retningen nasjonalisme. Den oppstod i Italia allerede under første verdenskrig. Fascisme er i dag en fellesbetegnelse på politiske ideologier som legger aller størst vekt på nasjonens viktighet.

Fascisme

Fascisme kommer fra det italienske språket, og uttrykket fasci di combattimento betyr noe i retning av kampforbund. Altså en stat som slåss for sin overbevisning, både utad og innad.

Fascisme er først og fremst en ekstremt autoritær ideologi innenfor retningen nasjonalisme. Den oppstod i Italia allerede under første verdenskrig. Fascisme er i dag en fellesbetegnelse på politiske ideologier som legger aller størst vekt på nasjonens viktighet. Det vil si at det fokuseres på en autoritær og diktatorisk innenrikspolitikk, samt en imperialistisk politisk retning utad. På denne måten er fascismen en samlebetegnelse som i tillegg til den italienske fascismen i mellomkrigstiden også inkluderer nazismen i Tyskland og en rekke andre regimer i andre land verden over.

Fascismens syn på samfunnet

Den fascistiske ideologien sier bestemt at demokrati ikke fungerer i sin egentlige forstand, og de mener derfor at staten kun skal ha ett parti for at nasjonen som helhet skal kunne overleve. En slik stat skal ledes av en sterk leder, en diktator, sammen med en militærregjering som består av medlemmer fra fascistpartiet. Det er for å skape nasjonal enhet og opprettholde et stabilt og ordnet samfunn. Ideologien sier at vold er nødvendig for å opprettholde kontroll, og anser politisk maktbruk, krig og imperialisme som midler for videre utvikling av nasjonen. Fascister er for en sterk blandingsøkonomi som har som hovedmål å oppnå selvberging gjennom proteksjonisme og statlig styrt økonomi. 

I følge fascismen kan ikke individene eksistere uavhengig av samfunnet. Mennesker får bare ytret sine meninger gjennom fellesskapet, og spesielt det nasjonale fellesskapet. Et slikt system kalles også gjerne ”det organiske samfunnssynet” i mange sammenhenger. 

I følge det fascistiske synet utvikler samfunnet seg gjennom kamp, også som en kamp nasjoner imellom. Fascismen har dermed sterke innslag av sosialdarwinismen. Det vil si at den sterkeste (survival of the fittest) fortjener å overleve.

Fashismen i en større sammenheng

Ser man på overbevisningen deres i en større sammenheng, ser man at ideologien deres henger tett sammen med at alle drar i samme retning, gjennom at alle arbeider i fellesskap mot ett mål. Statens oppgave i et fascistisk diktatur er derfor å gjøre om ulike organisasjoner og klasser av samfunnet til et altomfattende fellesskap. 

Målet er skapelsen av en korporativ stat, som det kalles i faglitteraturen. Det betyr at ulike bransjer samarbeider om å styrke den enerådende staten, samt fellesskapet. Borgere skulle underordnes enheten med makt, slik at kampen mellom arbeidere og kapitaleiere ble utslettet. Ved at arbeidstakere og arbeidsgivere var organisert i slike korporasjoner, skulle deres rolle bli tydeligere for folket. Gjennom denne klare inndelingen skulle klassemotsetningene bli mye mindre fremtredende. 

I følge fascistisk teori kan ikke staten tillate at den enkelte borger er fri og utvikle seg utenfor eller på tvers av nasjonens ve og vel.  Dette fellesskapet skulle omfatte alle mennesker, og ikke bare deler av den. Staten måtte dermed være villig til å bruke makt overfor sine egne borgere. Staten skulle overhode ikke tolerere uenighet eller debatt, og måtte derfor være styrt av én samlende fører eller diktator. Dette er fascismen i korte trekk.

Ønsker du å lære mer om politikk?

Vi har skrevet noen artikler om norsk poltitikk, som du kan lese mer om på politikkbloggen vår.