Hopp til innhold

Høyre (H): parti, ideologi, ledelse og saker

Høyre er Norges nest eldste parti og et av de to store styringspartiene i norsk politikk. Partiet omtaler seg selv som liberalkonservativt og plasserer seg på sentrum-høyre-siden av den politiske aksen. Her får du en nøytral og oppdatert oversikt over hva Høyre er, hvilken ideologi partiet bygger på, hvem som leder det, hvordan det gikk i stortingsvalget i 2025, og hvilke saker partiet prioriterer i perioden 2025–2029.

Viktige punkter

  • Stiftet: 25. august 1884 – Norges nest eldste parti etter Venstre.
  • Ideologi: liberalkonservatisme på sentrum-høyre-siden.
  • Partileder: Ine Eriksen Søreide (valgt februar 2026).
  • Stortingsvalget 2025: 14,6 % av stemmene og 24 mandater – tredje største parti.
  • Rolle i dag: opposisjonsparti; Arbeiderpartiet styrer i mindretall.
  • Kjernesaker: lavere skatter, kunnskap i skolen, raskere pasientbehandling, sterkt forsvar og et friere næringsliv.

Hva er Høyre?

Høyre (forkortet H) er et norsk politisk parti som ble stiftet 25. august 1884, noen måneder etter Venstre. Partiet vokste fram av en rekke lokale konstitusjonelle foreninger i kjølvannet av riksrettssaken og parlamentarismens gjennombrudd samme år, og Emil Stang ble partiets første formann. I over 140 år har Høyre vært en av de faste størrelsene i norsk politikk og har levert flere statsministere, senest Erna Solberg (2013–2021).

I dag er Høyre et sentrum-høyre-parti som legger vekt på personlig frihet, privat eiendomsrett, et fritt næringsliv og en effektiv, men begrenset offentlig sektor. Internasjonalt er partiet medlem av den verdensomspennende sentrum-høyre-alliansen International Democracy Union (tidligere kalt International Democrat Union, omdøpt i 2023) og assosiert medlem av Det europeiske folkepartiet (EPP). Hvis du vil dykke ned i hele partihistorien fra stiftelsen og fram til i dag, har vi en egen gjennomgang av Høyres historie.

Hvilken ideologi bygger Høyre på?

Høyre beskriver seg selv som et liberalkonservativt parti, altså en kombinasjon av konservatisme og liberalisme. Konservatismen handler om gradvis og ansvarlig endring, respekt for tradisjoner og institusjoner og tro på at samfunnet bygges nedenfra gjennom familie, frivillighet og lokalsamfunn. Du kan lese mer om det ideologiske grunnlaget i artikkelen vår om konservatisme.

Den liberale delen vektlegger enkeltmenneskets frihet, markedsøkonomi og et næringsliv med små offentlige inngrep. Denne tankegangen springer blant annet ut av liberalismen og tradisjonen etter den britiske filosofen Edmund Burke. I praksis betyr dette at Høyre som regel ønsker lavere skatter, mer valgfrihet for den enkelte og konkurranse der det offentlige har hatt monopol. Partiet er en tydelig tilhenger av NATO-medlemskap og arbeider for norsk EU-medlemskap og forsvar av EØS-avtalen.

En nyttig måte å forstå Høyre på er begrepet «frihet under ansvar». Med frihet mener partiet at enkeltmennesker, familier og bedrifter selv skal få bestemme mest mulig over eget liv og egne ressurser. Med ansvar mener partiet at friheten følges av plikter – til å forsørge seg selv der man kan, til å bidra til fellesskapet gjennom arbeid og skatt, og til å ta vare på institusjoner som har vist seg å virke. Denne balansen forklarer hvorfor Høyre både vil begrense statens størrelse og samtidig forsvare sterke offentlige kjerneoppgaver som forsvar, politi, skole og helsevesen.

Hva gjorde Høyre i regjering 2013–2021?

Høyre ledet regjeringen i åtte år under Erna Solberg, og perioden sier mye om hva partiet prioriterer når det får makt. Regjeringen gjennomførte blant annet flere runder med skattelettelser, en politireform som samlet politidistriktene, en kommunereform som reduserte antallet kommuner, og en storsatsing på vei og samferdsel. Solberg-regjeringen styrte først sammen med Fremskrittspartiet og fikk senere også Venstre og Kristelig Folkeparti med i et bredt borgerlig samarbeid.

Perioden var ikke uten strid – kommunesammenslåinger, bompenger og enkelte reformer skapte debatt, og partiet mistet regjeringsmakten da de rødgrønne vant flertall i 2021. Likevel viser åtte sammenhengende år i regjering at Høyre er et av få partier med reell erfaring i å lede landet. Den fulle gjennomgangen finner du i artikkelen om Høyres historie lenket ovenfor.

Hvem leder Høyre i dag?

Ine Eriksen Søreide er partileder i Høyre. Hun ble valgt på partiets landsmøte i februar 2026 og overtok etter Erna Solberg, som ledet partiet fra 2004 og valgte å gi seg etter nederlaget i stortingsvalget 2025. Søreide er tidligere både forsvarsminister og utenriksminister, og har lang erfaring fra Stortinget.

Nestledere er Henrik Asheim og Ola Svenneby. Som alle norske partier har Høyre også et sentralstyre, et landsstyre og et landsmøte som er partiets øverste organ, i tillegg til fylkes- og lokallag over hele landet. Ungdomsorganisasjonen heter Unge Høyre.

Hvordan gikk det for Høyre i valget 2025?

Høyre fikk 14,6 prosent av stemmene og 24 mandater i stortingsvalget 2025, en tilbakegang på 5,7 prosentpoeng og hele 12 mandater fra valget i 2021. Dermed havnet partiet på tredjeplass, bak Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, som gjorde et historisk godt valg. Det var et av Høyres svakeste resultater på mange tiår.

Etter valget fortsatte Jonas Gahr Støre (Ap) som statsminister i en mindretallsregjering, og Høyre er dermed et opposisjonsparti i inneværende periode. For å forstå hvorfor mandatene fordeler seg som de gjør, kan det være nyttig å lese om hvordan Stortinget er satt sammen. Slik ser mandatfordelingen ut for perioden 2025–2029:

PartiMandater 2025Endring fra 2021
Arbeiderpartiet53+5
Fremskrittspartiet47+26
Høyre24−12
Sosialistisk Venstreparti9−4
Senterpartiet9−19
Rødt9+1
Miljøpartiet De Grønne8+5
Kristelig Folkeparti7+4
Venstre3−5

Det kreves 85 mandater for flertall i Stortinget, som til sammen har 169 representanter.

Hurtigfakta

Stiftet25. august 1884
Første formannEmil Stang
PartilederIne Eriksen Søreide (fra 2026)
NestledereHenrik Asheim og Ola Svenneby
IdeologiLiberalkonservatisme
Politisk plasseringSentrum-høyre
Mandater på Stortinget24 (perioden 2025–2029)
Oppslutning 202514,6 %
InternasjonaltInternational Democracy Union; assosiert medlem av EPP
UngdomspartiUnge Høyre
Nettstedhoyre.no

Hva er Høyres viktigste saker?

Høyres politikk er samlet i partiprogrammet for 2025–2029, som ble vedtatt på landsmøtet i mars 2025. Programmet er omfattende, men noen områder peker seg ut som partiets fanesaker. Under følger de viktigste, forklart hver for seg.

Skatt og økonomi

Lavere skatt er en av Høyres mest sentrale saker. Partiet vil senke inntektsskatten for alle, øke frikortgrensen og innføre et jobbfradrag for unge arbeidstakere. Høyre vil også fjerne formuesskatten på såkalt arbeidende kapital – altså verdier som er bundet opp i bedrifter og arbeidsplasser – med argumentet at dette gjør det mer lønnsomt å investere og skape jobber i Norge.

Skole og kunnskap

Høyre kaller seg ofte «kunnskapspartiet» og legger stor vekt på faglig læring i skolen. Partiet vil blant annet ta i bruk nivådeling, slik at elevene møter utfordringer som passer deres faglige nivå, sikre jevnlige karaktervurderinger og styrke laget rundt eleven med flere yrkesgrupper, blant annet sosialfaglig kompetanse. Målet er å løfte resultatene og at flere skal fullføre videregående og høyere utdanning.

Helse og pasientbehandling

Under overskriften «pasientens helsetjeneste» vil Høyre korte ned ventetidene, gi pasientene mer valgfrihet og bruke private og ideelle aktører som et supplement til det offentlige. Tanken er at raskere behandling både gir bedre livskvalitet og på sikt reduserer kostnadene i helsevesenet.

Forsvar, beredskap og utenrikspolitikk

Høyre ønsker et sterkere forsvar og høyere beredskap, med klare forpliktelser til NATO og tydelig støtte til Ukraina, inkludert landets vei mot NATO-medlemskap. Utenrikspolitisk arbeider partiet for norsk EU-medlemskap og for et tettest mulig samarbeid med EU på områder som ikke dekkes av EØS-avtalen.

Justis og trygghet

Et synlig og godt bemannet politi er en viktig sak for Høyre. Partiet vil nå målet om to politifolk per 1000 innbyggere, styrke innsatsen mot organisert kriminalitet og ungdomskriminalitet og øke kapasiteten i domstolene. Du finner hele programmet på Høyres offisielle nettsider.

Hvordan skiller Høyre seg fra de andre partiene?

Høyre er det ledende partiet på borgerlig side og konkurrerer særlig med Fremskrittspartiet om velgere som ønsker lavere skatter og mindre statlig styring. Forskjellen ligger ofte i stil og vektlegging: Høyre er mer tradisjonelt konservativt og markedsliberalt, mens FrP legger større vekt på innvandrings- og avgiftspolitikk. Mot venstresiden står Høyre i tydelig kontrast til Arbeiderpartiet og de rødgrønne partiene, som i større grad ønsker offentlig styring, høyere skatter og utjevning av forskjeller.

Sammenlignet med sentrumspartiene Venstre og Kristelig Folkeparti er Høyre et klart større parti med bredere programflate, men de tre har ofte samarbeidet på borgerlig side. Er du usikker på hvor du selv står, kan du bruke verktøyene våre for å finne partiet som passer dine verdier.

Hvem passer Høyre for?

Høyre appellerer typisk til velgere som verdsetter personlig frihet, privat initiativ og et næringsliv med gode rammevilkår. Mange som stemmer Høyre er opptatt av lavere skatter, valgfrihet i velferdstjenestene, et sterkt forsvar og en skole med vekt på kunnskap. Partiet står tradisjonelt sterkt blant selvstendig næringsdrivende, i større byer og i velstående kommuner, men har velgere i alle grupper.

Samtidig er det viktig å huske at ingen partier passer perfekt med alle en velgers standpunkter. En som er enig med Høyre i skatte- og næringspolitikk, kan være uenig i for eksempel klima- eller distriktspolitikk. Derfor lønner det seg å se på de konkrete sakene, ikke bare merkelappen «høyreside».

Vanlige misforståelser om Høyre

En utbredt misforståelse er at Høyre alltid sitter i regjering. Det stemmer ikke – partiet var i regjering fra 2013 til 2021, men er i opposisjon i perioden 2025–2029. En annen vanlig feil er å blande sammen «Høyre» som parti med «høyresiden» som samlebetegnelse; høyresiden omfatter også blant annet Fremskrittspartiet, Venstre og KrF.

Noen tror også at Høyre er et rent kristent eller nasjonalistisk parti. Partiet bygger på liberalkonservatisme, ikke på et religiøst verdigrunnlag, og er sterkt internasjonalt orientert gjennom NATO, EØS og ønsket om EU-medlemskap. Endelig forveksler mange det norske Høyre med det britiske Conservative Party; partiene tilhører samme ideologiske familie, men er helt separate organisasjoner.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Hva står Høyre for?

Høyre er et liberalkonservativt sentrum-høyre-parti som vil ha lavere skatter, et fritt næringsliv, valgfrihet i velferden, en kunnskapsskole og et sterkt forsvar. Partiet kombinerer konservative verdier med liberal markedsøkonomi.

Hvem er leder i Høyre?

Ine Eriksen Søreide er partileder. Hun ble valgt i februar 2026 og overtok etter Erna Solberg. Nestledere er Henrik Asheim og Ola Svenneby.

Hvor mange mandater fikk Høyre i stortingsvalget 2025?

Høyre fikk 14,6 prosent av stemmene og 24 mandater, en nedgang på 12 mandater fra 2021. Partiet ble tredje størst, bak Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet.

Er Høyre i regjering eller opposisjon nå?

Høyre er i opposisjon i perioden 2025–2029. Etter valget i 2025 fortsatte Arbeiderpartiet å styre i en mindretallsregjering med Jonas Gahr Støre som statsminister.

Hva er forskjellen på Høyre og Fremskrittspartiet?

Begge er partier på borgerlig side som vil ha lavere skatter og mindre statlig styring. Høyre er mer tradisjonelt konservativt og markedsliberalt, mens Fremskrittspartiet legger større vekt på innvandrings- og avgiftspolitikk.