Hopp til innhold

Miljø er et av de største fokusområdene når partiledere barker sammen i debatt på direkte-TV under valgkampene. Mange store spørsmål skal besvares. Hvordan skal Norge jobbe for et bedre globalt miljø? Hvordan skal man få bedret luftkvaliteten i Bergen? Hvilke tiltak skal settes inn for å gjøre norske bedrifter grønnere?

 

Norge er et spesielt land i miljøsammenheng

Det har vært helt avgjørende for norsk velstand å eksportere olje til andre land. I tiden før oljefunnet var Norge et land som lå rett under gjennomsnittet hva angår BNP per innbygger i Europa. Med andre ord har vi bygget store deler av velferdsstaten på å forsyne «hele verden» med miljøfiendtlig materiale. Det som tidligere het Statoil (nå Equinor) har i årevis blitt fremhevet som selve grunnpilaren i norsk næringsliv.

Akkurat dette er et dilemma for mange politikere. Det å tvinge Norge til å gå vekk fra oljeindustrien er problemfylt. Det vil i så fall bety at vi skal begynne å konkurrere på like vilkår med naboland som ligger langt foran oss med tanke på vindkraft og bølgekraft. Omtrent halvparten av alle norske politikere ser på oljeinntekter som en viktig del av Norges inntekter i årene fremover. Den andre halvparten mener at vi bør strupe oljeproduksjonen og gå over til mer bærekraftige løsninger.

Diskusjonen om hvorvidt man bør borre etter olje i Nord-områdene er et godt eksempel på uenigheten som råder i norsk politikk.

 

To muligheter: belønning eller straff

I likhet med mye annet politikk er det to måter å innføre politiske vedtak på. I hvert fall hvis man ønsker å få en effekt. Belønning og straff. Og begge deler kan ramme både deg som privatperson eller større virksomheter.

Belønningen – statlige subsidier

Statlige subsidier er ofte betegnelsen man bruker til å beskrive hvordan regjeringen belønner noen for å gjøre en endring. Ofte er det en økonomisk gulrot i potten til forbrukerne eller selskapene som gjør en omlegging. I miljøsammenheng blir det ofte slik at man endrer til et mer bærekraftig produkt – og får en økonomisk kompensasjon av staten i retur.

Et eksempel er matvareprodusenter som pakker inn maten sin i plastikkemballasje. Hvis regjeringen en gang finner ut at de heller ønsker at alle norske produsenter skal gå over til papir og papp, så kan de finne på å kompensere alle tidligere «plastsyndere» med X antall kroner for hver papp- eller papir-emballasje de produserer.

Hvordan ser en potensiell straff ut?

Når løsningen ikke er krystallklar, så kan regjeringen bruke politikk til å tvinge bedrifter over til mer miljøvennlige løsninger. For å spille litt videre på plastikkeksempelet: en politisk løsning kunne for eksempel være å innføre skatt på produkter med plastikkemballasje. På den måten ville produktene fått en høyere pris enn konkurrentenes og man vil bli nødt til å pakke maten sin inn i annen type emballasje for å være konkurransedyktige.

Et annet eksempel er plastposeavgiften. Da den ble innført var det mange skeptikere. Men nå, over ti år senere, har det vist seg at det blant annet har ført til mindre plastavfall i sjøen rundt Norge.

 

El-bil-eksempelet

Det skapte overskrifter internasjonalt da det kom ut at Norge er verdensledende i salg av el-biler. Denne artikkelen ble publisert i The Guardian og viser til at den norske regjeringen har jobbet hardt for å få forbrukerne til å kjøpe el-biler.

Eksempler på politikk som har blitt innført de siste årene er:

- Man slipper å betale billett på enkelte ferger.
- Kan kjøre i kollektivfeltet i og rundt norske storbyer.
- Gratis parkering på enkelte statlig eide parkeringsplasser.
- Ingen importskatt på el-biler.
- Med flere.

Det er ingen tvil om at den norske regjeringen har hatt en finger med i spillet på å gjøre Norge til «el-bil»-land nummer 1.

Les også: Hvorfor betviler enkelte forskning om global oppvarming

Med global oppvarming mener vi at jordatmosfærens gjennomsnitt temperatur øker. Endringer i gjennomsnitts temperatur er noe som ikke er direkte observerbart for det enkelte menneske. Vi opplever bare temperaturen på et visst sted på et visst tidspunkt. Det er derfor lett å tro at global oppvarming er feil hvis man har hatt en særlig kald vinter eller våt og kald sommer. 

 

Variasjoner i gjennomsnitts temperatur

Variasjoner i gjennomsnitts temperatur kan i tillegg skyldes mange ting fra endringer i kosmisk stråling, da særlig strålingen fra sola til naturlige prosesser på jorda, da særlig vulkansk virksomhet. Det er derfor lett å komme opp med alternative forklaringer, noe som lett undergraver troverdigheten til resultatene.

En særlig problemstilling er i hvilken utstrekning endringer skyldes menneskelig aktivitet, eller kanskje bedre, aktivitet som vi mennesker kan påvirke, eller om variasjonene ligger helt utenfor vår kontroll.

Alt dette gjør det vanskelig å forske på global oppvarming og ikke minst formidle resultatene på en entydig og troverdig måte. Det vil hefte usikkerhet ved resultatene og det vil finnes alternative forklaringer.

Det vi imidlertid vet er at livet på jorden, i det minste slik vi kjenner det, er avhengig av ytterst små variasjoner i den globale gjennomsnittstemperaturen. Vi vet også at jordens gjennomsnittstemperatur har variert over tid fra global nedkjøling som utryddet nesten alt liv på jorden til globaloppvarming som endret plante og dyreliv dramatisk.

 

Årsaker til at enkelte betviler global oppvarming

Når enkelte betviler forskning om global oppvarming kan dette ha svært ulike årsaker og bety forskjellige ting. Noen betviler selve forskningen, andre betviler forskningsresultatene, mens andre igjen godtar forskningen og dens resultater, men betviler nødvendigheten av foreslåtte tiltak.

Det er ganske vanlig at mennesker fornekter ubehagelig og skremmende fakta. Mange vil rett og slett ikke vite hva som er sant, for verden er ille nok som den er.

Andre blander sammen egne erfaringer og enkelt observasjoner med utvikling av gjennomsnittstemperatur. De mangler rett å slett kunnskap til å forstå de forskningsresultatene som legges frem.

Begge deler må sees i sammenheng med at vitenskapen og vitenskapelige resultater har mistet sin troverdighet i store deler av befolkningen. Folk forveksler at noe er vitenskapelig med at noe er ufeilbarlig.

Ettersom reduksjon av global oppvarming medfører store atferdsendringer, hefter det for mange betydelig egeninteresse til resultatene. Det er lettere å fornekte noe hvis det har store omkostninger for en selv enn dersom det er til fordel for en. Man vil lete etter alternative forklaringer så lenge som mulig.

 

Man kan oppfatte det som et fobigående fenomen

Selv om man lar seg overbevise av forskningsresultatene er det lett å oppfatte det som et forbigående fenomen som går over av seg selv. Man viser til at temperatur har variert opp gjennom historien uten katastrofale følger for menneskeheten.

Endelig har vi de som tror på resultatene, men har en overdreven tillit til at mennesker kan endre på ting bare de blir ille nok. Eller de som tror at global oppvarming kan bli svært negativt for mange, bare ikke for dem.

Les også: Bøker om politikk.