Stortinget er nasjonalforsamlingen i Norge. I dag skal 169 representanter fra de ulike partiene sitte i nasjonalforsamlingen. Fordelingen gjøres ut i fra hvordan de ulike partiene gjør det i Stortingsvalget.
Hvordan fungerer Stortinget?
Stortinget er nasjonalforsamlingen i Norge. I dag skal 169 representanter fra de ulike partiene sitte i nasjonalforsamlingen. Fordelingen gjøres ut i fra hvordan de ulike partiene gjør det i Stortingsvalget.
Stortinget utgjør den lovgivende makt som bevilger og kontrollerer vedtak som det stemmes for og mot. Denne forsamlingen er medlemmer fra ulike partier som blir valgt ut til å være partiets representant de fire neste årene. Demokratiet forsterkes ved at det er Stortinget som kontrollerer regjeringen og ikke omvendt.
Stortinget er en del av maktfordelingsprinsippet
Stortinget er en del av det vi kaller maktfordelingsprinsippet, et prinsipp som ble utviklet av den franske filosofen Charles-Louis de Secondat Montesquieu på 1700-tallet. I boka ”Lovenes ånd” fra 1748, formulerte han en ordning der makt stanser makt. Disse læresetningene ble også grunnlaget for nedskrivningene av de første norske lover i Grunnloven ved Eidsvoll i 1814. Forskjellen fra den gang og i dag er at kongen hadde en mer suveren makt til å bestemme, selv om kongen i dag er maktens ypperste stemme. Med innføringen av parlamentarismen har i realiteten kongen overgitt sin politiske makt, da Stortinget i større grad avgjør regjeringsmakten.
Så i den folkevalgte nasjonalforsamlingen, Stortinget, er det tre prinsipper som gjelder, nemlig å være lovgivende, bevilgende og en kontrollerende makt. Ved å være en bevilgende makt, så er det nettopp de som bestemmer hva penger skal gå til gjennom statsbudsjettet. Dette forslaget legges fram hver høst i oktober, og det er regjeringen som legger fram forslaget for høring. Det er altså en samling saker fra alle områder av politikken det siste året. Dette er et svært omfattende arbeid, som krever mange omganger med forhandlinger, for at både politikken og sakene skal følge den røde tråden som er den politiske retningen som regjeringen står for. Arbeidet ender ut i rammevedtak, altså en foreløpig plan for neste års budsjett. Bevilgningene kan endres i revidert nasjonalbudsjett.
Stortinget er en kontrollerende myndighet
I tillegg skal Stortinget fungere som en kontrollerende myndighet. Det betyr i praksis at Stortinget hele tiden følger med på om regjeringen gjør som avtalt. Dette innebærer i prinsippet at regjeringen skal informere Stortinget. Et av organene som kontrollerer kalles kontroll og konstitusjonskomiteen. Regjeringen kan bli kontrollert i åpne høringer når som helst. Et annet kontrollorgan er spørreinstituttet. På denne måten kan man sette fokus på dagsorden eller viktige saker. Spørsmål kan stilles i spørretimer, skriftlig eller i interpellasjoner. Det finnes også en rekke eksterne kontrollorgan, slik som sivilombudsmann og riksrevisjonen.
Som lovgivende makt skal Stortinget opprettholde, vedta eller endre de norske lovene i Grunnloven og Norges Lover. Dette er et omfattende arbeid som krever nidtid fokus, gjennom flere ledd, forberedende lovarbeid, lovforslag, komitebehandling, to runder i Stortinget og eventuelt signeres av kongen og statsministeren i statsråd.
Ønsker du å lære mer om politikk?
Vi har skrevet noen artikler om norsk poltitikk, som du kan lese mer om på politikkbloggen vår.