Andre partier: de små partiene utenfor de ni på Stortinget

«Andre parti» er en samlebetegnelse for alle de små partiene i Norge som stiller til valg, men som ikke er blant de ni partiene som i dag sitter på Stortinget. På valgomater.no har hvert av stortingspartiene sin egen side, mens denne siden samler resten – fra pensjonistenes talerør til helse-, distrikts- og enkeltsakspartier. Her får du en nøytral oversikt over hvilke partier dette er, hvordan det gikk med dem ved stortingsvalget i 2025, hvorfor sperregrensen gjør det vanskelig å komme inn, og hvordan et helt nytt parti faktisk blir til.

Hva betyr «andre parti»?

Et «andre parti» er rett og slett et parti utenfor den etablerte toppen. Begrepet brukes på to måter. I valgstatistikken samles alle listene som ikke når opp under én post som ofte heter «Andre», og i oversikter som denne brukes uttrykket om partier uten fast plass på Stortinget. Felles for dem er at de er små målt i oppslutning, men de dekker et bredt politisk spekter – fra ytre venstre til nasjonalkonservativ høyre, og fra brede ideologiske partier til rene enkeltsakslister.

Det er viktig å skille «lite» fra «uvesentlig». Mange av disse partiene har tydelige programmer, egne medlemmer og lokale folkevalgte i kommunestyrer og fylkesting, selv om de ikke er representert nasjonalt. For en velger som vil forstå hele bildet, hører de med. Vil du ha det store bildet av hvordan politikk fungerer før du dykker ned i enkeltpartier, har vi en egen innføring i hva politikk er.

Hvorfor har noen partier egen side og andre ikke?

Skillet følger Stortinget. Etter valget i 2025 er det ni partier som er representert i nasjonalforsamlingen, og det er disse du finner som egne sider i oversikten over partiene. De ni er Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Alle andre lister som stilte til valg – og de som bare driver lokalpolitikk eller ennå ikke har stilt nasjonalt – samles her. Grensen er praktisk, ikke prinsipiell: et parti som kommer inn på Stortinget ved et framtidig valg vil flytte opp, mens et parti som faller ut havner i denne gruppen. Pasientfokus er et ferskt eksempel på nettopp en slik bevegelse, som vi kommer tilbake til.

Hvilke partier regnes som «andre partier» i Norge?

Ved stortingsvalget 8. september 2025 stilte en rekke mindre partier lister i hele eller deler av landet. De største av dem, målt i stemmer på landsbasis, var disse:

• Pensjonistpartiet – et blokkuavhengig parti som vil gi eldre mer politisk innflytelse, med krav som høyere minstepensjon og lavere avgifter. Partiet holdt sitt første landsmøte i 1985.
• Norgesdemokratene – et nasjonalkonservativt parti som vil melde Norge ut av EØS, Parisavtalen og FN. Partiet ble stiftet i 2002 som Demokratene og tok nytt navn i 2023.
• Generasjonspartiet – bygger på direkte demokrati der medlemmene stemmer via en app, og vil blant annet ha lavere skatt og mer norsk selvforsyning. Stiftet i Bergen i 2020.
• Industri- og Næringspartiet (INP) – et distriktsvennlig parti som vil satse på olje, gass og vannkraft, er mot vindkraft og vil ut av EØS. Stiftet i 2020.
• Konservativt – et kristenkonservativt parti som bygger politikken på et kristent verdisyn og vil ut av EØS. Stiftet i 2011 under navnet Partiet De Kristne.
• Fred og Rettferdighet (FOR) – et venstreorientert parti dannet av tidligere Rødt-medlemmer, mot NATO og EØS, med krav som firedagers arbeidsuke. Stilte for første gang i 2025.
• Partiet Sentrum – et blokkuavhengig sentrumsparti som setter kampen mot utenforskap høyt, og som vokste fram etter striden i KrF rundt regjeringsvalget i 2019.
• Pasientfokus – en liste som kun stiller i Finnmark og kjemper for akuttsykehus i Alta og kortere reisevei til sykehus.

I tillegg stilte blant andre Partiet DNI, Velferd og Innovasjonspartiet (tidligere Helsepartiet), lokallisten Redd Ullevål sykehus, Ensomhetspartiet og Norges Kommunistiske Parti. Oppslutningen for de enkelte partiene finner du i tabellen under.

Hvorfor kom ingen av de andre partiene inn på Stortinget i 2025?

Ingen av de små partiene vant mandat i 2025 fordi ingen var store nok, verken nasjonalt eller i et enkelt valgdistrikt. Til sammen fikk gruppen «andre» rundt 4,4 prosent av stemmene på landsbasis, men stemmene var spredt på svært mange lister. Valgdeltakelsen var høy, om lag 80 prosent, og de 169 mandatene gikk utelukkende til de ni etablerte partiene.

Her er det to begreper som ofte blandes sammen. Et distriktsmandat er en av de 150 faste plassene som fordeles innenfor hvert av de 19 valgdistriktene. Et utjevningsmandat er en av de 19 ekstraplassene som fordeles etterpå, for at den samlede mandatfordelingen skal ligne mer på stemmetallene på landsbasis.

Sperregrensen på fire prosent gjelder bare utjevningsmandatene. Et parti som får mindre enn fire prosent nasjonalt, får altså ingen utjevningsmandater – men kan i teorien fortsatt vinne et distriktsmandat hvis det er stort nok i ett bestemt fylke. Nettopp fordi stemmene til de små partiene er tynt spredt, slår dette sjelden til. Vil du forstå mekanikken og vippeposisjonene nærmere, har vi skrevet mer utførlig om de små partienes rolle ved valget.

Kan et lite parti likevel vinne et mandat?

Ja – gjennom et distriktsmandat i et fylke der partiet er uvanlig sterkt. Det klareste eksempelet i nyere tid er Pasientfokus. Ved valget i 2021 fikk listen 13,1 prosent i Finnmark og vant dermed ett distriktsmandat, uten å være i nærheten av fire prosent på landsbasis. Irene Ojala satt dermed på Stortinget i perioden 2021–2025 for en ren enkeltsaksliste.

Ved valget i 2025 gikk plassen likevel tapt. Pasientfokus fikk fortsatt god oppslutning i Finnmark – rundt 10,4 prosent og tredje størst i fylket – men nasjonalt bare om lag 4 174 stemmer (0,13 prosent). Avgjørende var at Finnmark hadde mistet ett mandat før valget, slik at terskelen for det siste distriktsmandatet ble høyere. Dermed er ingen av «de andre» partiene representert på Stortinget i inneværende periode. Eksempelet viser både muligheten og sårbarheten: et lite parti kan komme inn på lokal styrke alene, men marginene er små.

Hvordan registrerer man et nytt parti?

Et nytt parti registreres i Partiregisteret, som drives av Brønnøysundregistrene. For å bli registrert må partiet samle inn underskrifter fra minst 5 000 personer med stemmerett ved stortingsvalg, som bekrefter at de støtter stiftelsen av partiet.

Selve registreringen er ikke et krav for å stille til valg, men den gir to konkrete fordeler:

• Navnevern – ingen andre kan stille liste under partiets registrerte navn.
• Enklere listestilling – et registrert parti som fikk et visst antall stemmer ved forrige valg, slipper å samle inn like mange underskrifter for hver valgliste.

Uregistrerte lister kan altså også stille, men må samle inn underskrifter i hvert enkelt valgdistrikt der de ønsker å stille. Det er en viktig grunn til at mange små partier bare stiller i noen få fylker. Er du usikker på hvor du selv står politisk, kan det være nyttig å begynne med å finne partiet som passer deg før du vurderer de mindre listene.

Vanlige misforståelser om små partier

De fleste misforståelsene handler om hva en stemme faktisk «koster» og hva den gir. Her er de vanligste:

• «En stemme på et lite parti er alltid bortkastet.» Ikke nødvendigvis. Stemmen teller med i fordelingen av distriktsmandater, og i et fylke der partiet står sterkt kan den gi et mandat. Den har også betydning for partistøtte, som delvis beregnes ut fra stemmetall.
• «Fire prosent er en grense for å komme inn i det hele tatt.» Nei. Fire prosent gjelder kun utjevningsmandatene. Et parti under grensen kan fortsatt vinne distriktsmandater.
• «Alle små partier er protestpartier.» Noen er brede ideologiske partier med program på alle felt, andre er rene enkeltsakslister. Det er stor forskjell på et verdiparti og en lokal sykehusliste.
• «Et uregistrert parti kan ikke stille til valg.» Det kan det, men må samle underskrifter i hvert valgdistrikt. Registrering gir navnevern og enklere listestilling, ikke selve retten til å stille.
• «Små partier spiller ingen rolle.» Over tid har flere dagens stortingspartier startet som små. Partiene former også debatten og kan presse de store i enkeltsaker lenge før de eventuelt kommer inn selv.

Hvem passer det å stemme på et lite parti for?

Å stemme på et lite parti passer best for velgere som har en bestemt sak eller et verdisyn de ikke finner godt nok ivaretatt hos de ni stortingspartiene. Hvis en enkeltsak – for eksempel et lokalsykehus, pensjon eller EØS-medlemskap – er avgjørende for deg, kan et lite parti være en tydelig måte å markere det på, særlig i et fylke der partiet er sterkt.

Vil du derimot påvirke hvem som danner regjering og hvilket budsjett som vedtas, er sjansen størst gjennom et parti som faktisk er representert. Mange velgere kombinerer de to hensynene over tid: de stemmer taktisk ved ett valg og mer verdibasert ved et annet. Uansett er det en fordel å kjenne historikken til partiene – se for eksempel hvordan et etablert parti har utviklet seg i artikkelen Høyre gjennom tiden, som viser hvor mye et parti kan endre seg over tiår.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Hva menes med «andre parti»?

Det er en samlebetegnelse for små partier som stiller til valg, men som ikke er blant de ni partiene som sitter på Stortinget. I valgstatistikken samles de ofte under posten «Andre».

Er noen av de andre partiene representert på Stortinget nå?

Nei. Etter valget i 2025 går alle de 169 mandatene til de ni etablerte partiene. Pasientfokus hadde ett mandat fra Finnmark i perioden 2021–2025, men mistet det ved valget i 2025.

Hvorfor er sperregrensen på fire prosent viktig?

Fordi den avgjør hvem som får utjevningsmandater. Partier under fire prosent får ingen utjevningsmandater, men kan fortsatt vinne distriktsmandater hvis de er sterke nok i et enkelt fylke.

Hvordan starter man et nytt politisk parti i Norge?

Du registrerer partiet i Partiregisteret hos Brønnøysundregistrene og må samle inn underskrifter fra minst 5 000 stemmeberettigede. Registrering gir navnevern og enklere listestilling, men er ikke et krav for å stille til valg.

Er det bortkastet å stemme på et lite parti?

Ikke uten videre. Stemmen teller i fordelingen av distriktsmandater og påvirker partistøtten, og i fylker der et lite parti står sterkt kan den gi et mandat. Effekten på regjeringsdannelse er likevel størst for partier som allerede er representert.