Web Analytics Made Easy -
StatCounter
Hopp til innhold

Hvordan fungerer norsk miljøpolitikk?

Miljø er et av de største fokusområdene når partiledere barker sammen i debatt på direkte-TV under valgkampene. Mange store spørsmål skal besvares. Hvordan skal Norge jobbe for et bedre globalt miljø? Hvordan skal man få bedret luftkvaliteten i Bergen? Hvilke tiltak skal settes inn for å gjøre norske bedrifter grønnere?

 

Norge er et spesielt land i miljøsammenheng

Det har vært helt avgjørende for norsk velstand å eksportere olje til andre land. I tiden før oljefunnet var Norge et land som lå rett under gjennomsnittet hva angår BNP per innbygger i Europa. Med andre ord har vi bygget store deler av velferdsstaten på å forsyne «hele verden» med miljøfiendtlig materiale. Det som tidligere het Statoil (nå Equinor) har i årevis blitt fremhevet som selve grunnpilaren i norsk næringsliv.

Akkurat dette er et dilemma for mange politikere. Det å tvinge Norge til å gå vekk fra oljeindustrien er problemfylt. Det vil i så fall bety at vi skal begynne å konkurrere på like vilkår med naboland som ligger langt foran oss med tanke på vindkraft og bølgekraft. Omtrent halvparten av alle norske politikere ser på oljeinntekter som en viktig del av Norges inntekter i årene fremover. Den andre halvparten mener at vi bør strupe oljeproduksjonen og gå over til mer bærekraftige løsninger.

Diskusjonen om hvorvidt man bør borre etter olje i Nord-områdene er et godt eksempel på uenigheten som råder i norsk politikk.

 

To muligheter: belønning eller straff

I likhet med mye annet politikk er det to måter å innføre politiske vedtak på. I hvert fall hvis man ønsker å få en effekt. Belønning og straff. Og begge deler kan ramme både deg som privatperson eller større virksomheter.

Belønningen – statlige subsidier

Statlige subsidier er ofte betegnelsen man bruker til å beskrive hvordan regjeringen belønner noen for å gjøre en endring. Ofte er det en økonomisk gulrot i potten til forbrukerne eller selskapene som gjør en omlegging. I miljøsammenheng blir det ofte slik at man endrer til et mer bærekraftig produkt – og får en økonomisk kompensasjon av staten i retur.

Et eksempel er matvareprodusenter som pakker inn maten sin i plastikkemballasje. Hvis regjeringen en gang finner ut at de heller ønsker at alle norske produsenter skal gå over til papir og papp, så kan de finne på å kompensere alle tidligere «plastsyndere» med X antall kroner for hver papp- eller papir-emballasje de produserer.

Hvordan ser en potensiell straff ut?

Når løsningen ikke er krystallklar, så kan regjeringen bruke politikk til å tvinge bedrifter over til mer miljøvennlige løsninger. For å spille litt videre på plastikkeksempelet: en politisk løsning kunne for eksempel være å innføre skatt på produkter med plastikkemballasje. På den måten ville produktene fått en høyere pris enn konkurrentenes og man vil bli nødt til å pakke maten sin inn i annen type emballasje for å være konkurransedyktige.

Et annet eksempel er plastposeavgiften. Da den ble innført var det mange skeptikere. Men nå, over ti år senere, har det vist seg at det blant annet har ført til mindre plastavfall i sjøen rundt Norge.

 

El-bil-eksempelet

Det skapte overskrifter internasjonalt da det kom ut at Norge er verdensledende i salg av el-biler. Denne artikkelen ble publisert i The Guardian og viser til at den norske regjeringen har jobbet hardt for å få forbrukerne til å kjøpe el-biler.

Eksempler på politikk som har blitt innført de siste årene er:

- Man slipper å betale billett på enkelte ferger.
- Kan kjøre i kollektivfeltet i og rundt norske storbyer.
- Gratis parkering på enkelte statlig eide parkeringsplasser.
- Ingen importskatt på el-biler.
- Med flere.

Det er ingen tvil om at den norske regjeringen har hatt en finger med i spillet på å gjøre Norge til «el-bil»-land nummer 1.

Les også: Hvorfor betviler enkelte forskning om global oppvarming