Hopp til innhold

Nasjonalisme

Ordet Nasjonalisme er nok et utrykk som vekker diverse assosiasjoner. Nasjonalisme har i de siste årene hovedsakelig vært forbundet med en politisk og et ideologisk tankesett. Samtidig er nasjonalisme også en historisk frigjøringsbevegelse som har vært en av de mest innflytelsesrike og eksplosive politiske ideer og ideologier. Begrepet kommer fra det latinske ordet natio som betyr fødsel. Utrykket symboliserte derfor en gruppering av mennesker med felles opprinnelse og fødested. Etter hvert utviklet også begrepet seg til å omfatte en ‘’stat’’, som betegner et politisk avgrense områder som omfatter grupper med en felles sosial og kulturell identitet.

Fra Bastille til Kongressen - Nasjonalismens historie og fremvekst

Gjennom tiden har nasjonalisme gått fra å være en ideologi som hovedsakelig har representert en frigjøringskamp fra undertrykkelse, til å bli assosiert med bevegelser på ytre høyre fløy som ønsker strengere grenser og idoliserer fortidens storhetstid. Hvordan har nasjonalismen utviklet seg fra en fra stormingen av Bastillen i 1700-tallets Frankrike til stormingen av den Amerikanske kongressen i 2021?

Nasjonalismens århundre

Den franske revolusjon

Nasjonalismen dukket først opp i Frankrike under det som ble kalt for ‘’Nasjonalismens århundre’’, på 1800-tallet. Dette århundret la både grunnlag for det revolusjonerende tankesettet, samt la grobunn for tanken om statsdannelse og demokrati. Den franske revolusjonen var en periode med svært store politiske og sosiale omveltninger i perioden fra 1789 til 1799. Franskmennene var lei av kongedømmet og aristokratiet som hadde styrt Frankrike med jernhånd, og ønsket å gjøre endringer ettersom de sosiale ulikhetene hadde vokst seg enorme. De massive sosiale kontrastene har også i senere tid blitt verdenskjent gjennom den daværende dronningen, Marie Antoinettes kjente sitat. Da hun fikk høre at befolkningen i Frankrike sultet og at det ikke fantes flere brød igjen som kunne mette, svarte hun naivt nok ‘’La dem spise kake istedenfor’’. Sitatet har blitt en av de mest kjente utsagnene fra 1800-tallet, mye fordi det symboliserer den ekstreme overdåden de kongelige levde i, visstnok uten noen ide om de forferdelige forholdene deres egen befolkning levde under. Dette fikk de kongelige også betale for senere.

Den Franske revolusjonen ville begrense de kongeliges makt, og slagordet ‘’Frihet, likhet og brorskap’’ representerte frihetskampen som fulgte. Mot slutten av revolusjonen ble både kongen, Kong Ludvig XVI og hans kone, Marie Antoinette fanget etter et mislykket fluktforsøk. De ble siden kastet i fengsel og henrettet ved halshugging i 1793 foran en jublende befolkning. Nå var Frankrike endelig fri, og skulle opprette sin egen selvstendige stat. For Frankrike sin del, resultere dette i svært positive endringer. Den kumulerte deriblant i avskaffelsen av både eneveldet og stender samfunnet. Landet ble gjort om til en republikk hvor det ble tilrettelagt for frie demokratiske valg. Forskjellene mellom folk ble vesentlig mindre, og etter en tid fikk også kvinner økte rettigheter. Den nasjonalistiske revolusjonen i Frankrike ble derfor både starten på det moderne samfunnet slik vi kjenner det i dag.

Nasjonalismens revolusjonære spredning

Den franske revolusjon ble starten på en opprørsk ideologisk kamp som spredte seg fra Frankrike til Amerika, og fra Amerika til Europa. I Amerika frigjorde 13 av de britiske koloniene seg fra det Britiske styresettet, og dannet sin egen nye stat de kalte for ‘’The United States of America’’.  Denne revolusjonen førte i økt andel fri handel, og gjorde at andre Europeiske land også ønsket frigjøringskamp med økt fokus på fri handel, demokrati og uavhengighet.

Nasjonalismen og den kulturelle ekspansjonen

Ideologien la primært vekt på at alle land skulle være nasjonale stater, hvor folket skulle få bestemme over sin egen skjebne på lik linje. Utover 1900-tallet ble nasjonalstaten den dominerende styreformen og politiske overbevisningen i svært mange Vesteuropeiske stater. Den generelle bevisstgjøringen rundt nasjonalitet, nasjon og identitet førte med seg en større interesse og kultur for historie, språk, kunst, og kulturell identitet. På denne tiden vokste det fram svært kjente kunstnere, malere og forfattere som var med på å støtte oppunder den voksende kulturelle revolusjonen. I takt med en større nasjonsfølelse, vokste også de ulike statene fra å være administrative og geografiske enheter med politiske sentrum og eget, individuelle styresett. På tross av at den styrkede nasjonalfølelsen var svært positivt for utviklingen i Europa, utviklet det seg etter hver interne konkurranser stater imellom om være best posisjonert, både i Europa men også globalt. Dette var dermed med på å tippe over til stormaktambisjoner, og land etter land kastet seg ut i krigføring, politiske kupp og ekspansjon av territoriene sine via kolonialisering. De store utgiftene som den enorme ekspansjonen førte med seg, ble gjerne inntjent igjen via å plyndre kolonier og skattlegge befolkningen slik at de sørget for å ha økonomisk og sosial kontroll over alle koloniene sine.

Nasjonalisme og veien mot kapitalisme

Den voldsomme ekspansjonen førte også med seg en svært viktig samfunnsendring. Det var nemlig industrialiseringen som vokste seg stor mot slutten av 1800-tallet. Store andeler av samfunnsproduksjonen gikk fra å gå fra manuell produksjon til ble automatisert og i takt med økt antall fabrikker, behøvde samfunnene også flere fabrikkarbeidere. Det endre med at samfunn som tradisjonelt hadde livnært seg av jordbruk nå flyttet seg nærmere storbyene for å jobbe i fabrikker. Forholdene i fabrikkene var gjerne dårlige, og fabrikkeierne fikk ofte svært dårlig betalt og levde i dårlige kår. Byene var overbefolket, og det utviklet seg stor fattigdom og ekstremt store sosioøkonomiske forskjeller. Dette skjedde samtidig som fabrikkeierne tjente seg søkkrike på overproduksjonen av varer og goder. Bare hundre år etter at de Franske revolusjonærene brølte ‘’frihet likhet og brorskap’’ mens de marsjerte til slottet og avsatt den rike overklassen, gikk samfunnet inn i det neste århundret med økende sosiale forskjeller på nytt. Revolusjonen mot det som senere er blitt kalt for kapitalismen utviklet seg i de neste årene til to nye ideologiske tankesett. Nemlig sosialismen og kommunismen.

Nasjonalismen utover 1900 tallet

De sosiale forskjellene økte utover 1900-tallet og i mange land utviklet det seg sosialistiske partier som ville bekjempe kapitalismen og ønsket at innbyggerne i sin egen nasjonalstat skulle få tilbake sine rettigheter. Etter første verdenskrig var nasjonalismen mer skjør enn noensinne. Tyskland fikk skylden for krigen og ble både ydmyket foran hele verden og gjort til syndebukk. Dette førte til et voldsomt sår for hele den Tyske befolkningen, som fikk sin nasjonalfølelse ødelagt. På den tiden vokste det seg et nasjonalt raseri, noe som politikere med andre motiver viste seg å være svært flink på å utnytte. Adolf Hitler klarte å komme seg til makten på 1930-tallet med sin ekstreme nasjonalistiske ideologi som senere har fått navnet ‘’ Nazisme’’. Nazismen førte med seg forferdelige konsekvenser for hele verden, og Hitler startet tredje verdenskrig og gikk i gang med Holocaust, hvor han ønsket å utrydde alle verdens jøder og ‘’ikke-ariske’’ raser. Dette endte med et økt fokus på de negative sidene ved nasjonalisme og hvor fælt det kan gå om man segregerer mennesker basert på etnisitet, nasjonalitet og rase.

Nasjonalismens utvikling mot slutten av 1900-tallet

Etter andre verdenskrig og de forferdelige konsekvensene det medførte, ble menneskeheten mer observant på baksiden av nasjonalisme. En av de mest brukte utsagnene mot midten av 1950-tallet var ‘’aldri mer krig’’. Dette ble viktig og huske på slik at historien ikke skulle gjenta seg. I de første tiårene etter krigen var det en bismak knyttet til nasjonalisme, og det å åpenlyst være for stolt av landet sitt ble sett på som en uting. Utover 1980 og 1990 tallet vokste det derimot frem en ny generasjons nasjonalister. Mange av de nye var innvandringskritiske og ønsket å ta tilbake det de kalte for ‘’storhetstiden’’ hvor deres nasjoner var suksessfulle. Nasjonalisme ble etter dette gjerne sett på som et ide sett som gjerne var mer tilknyttet ytre-høyre på det politiske spekteret.

Nasjonalisme i 2022

I dag finner nasjonalismen i både moderat og mer ekstrem form. Vanligvis kan man si at moderat nasjonalisme gjerne baserer på kompromisser. Moderat nasjonalisme er et vanlig politisk tankesett, og finnes også blant partier i Norge. Den politiske tankegangen omhandler nasjonal stolthet, tradisjoner og verdier. De er åpen for innvandring og opptak av nye statsborgere, men med tilpasning til både skikker og språk.

Radikal nasjonalisme er derimot mer reaksjonære og er ofte svært kritiske til innvandring av mennesker fra andre kulturområder. Det finnes svært gode eksempler på en slik form for Nasjonalisme ved å se til Amerika. Etter Donald Trump kom til makten, ble denne formen for nasjonalisme mer hverdagskost for de fleste Amerikanere. En av de største begivenhetene fra de siste årene er stormingen av kongressen som skjedde etter Donald Trump tapte valget i 2021. Ikledd nasjonale flagg og symboler ønsket de å ta tilbake makten til ‘’folket’’. De var nemlig overbevist at folket ble holdt for narr, og at de rike undertrykket befolkningen sin, ikke så ulikt som de Franske revolusjonærene 300 år tidligere. På den måten kan man trekke paralleller til disse to historiske hendelsene, til tross for at nasjonalisme har utviklet seg fra en side av spekteret til den andre i løpet av de siste århundrene. Likevel viser denne parallellen at ideologier er noe som til stadigheter er i utvikling og prosesser, ikke så ulikt selve politikken selv.

Ønsker du å lære mer om politikk?

Vi har skrevet noen artikler om norsk politikk, som du kan lese mer om på politikkbloggen vår.