Kristelig Folkeparti (KrF)

Kristelig Folkeparti (KrF) er et kristendemokratisk sentrumsparti som ble stiftet i 1933. Partiet bygger politikken sin på det kristne verdigrunnlaget og på menneskeverdet, og regnes som et ikke-sosialistisk parti uten klar klassebasis. Ved stortingsvalget i 2025 kom KrF så vidt over sperregrensen på 4 prosent og fikk sju mandater på Stortinget. Denne artikkelen gir en nøytral og faktabasert oversikt over partiets historie, verdier, viktigste saker, ledere og dagens stilling.

Hva er Kristelig Folkeparti?

Kristelig Folkeparti er et politisk parti som plasserer seg på midten av den politiske aksen og som henter verdigrunnlaget sitt fra kristendommen og den kristne kulturarven. «Kristendemokrati» betyr her at partiet kombinerer et kristent menneskesyn med vanlig demokratisk politikk – det er altså et parti man kan stemme på uansett eget livssyn, ikke en kirkelig organisasjon.

KrF beskriver seg selv med tre kjerneverdier: menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar. Menneskeverd betyr at alle mennesker har en ukrenkelig verdi uansett alder, funksjonsnivå eller livssituasjon. Nestekjærlighet handler om ansvar for medmennesker og for dem som faller utenfor. Forvalteransvar innebærer at naturen og samfunnets ressurser skal forvaltes ansvarlig for kommende generasjoner. Partiets slagord har vært «Bygge på verdier – skape verdier».

Som sentrumsparti har KrF gjennom historien samarbeidet både mot høyre og venstre, men partiet regnes i dag til den borgerlige (ikke-sosialistiske) siden i norsk politikk. Vil du ha en bredere oversikt over hvordan partiet plasserer seg, finner du alle partiene på Stortinget samlet hos oss.

KrFs historie kort fortalt

Kristelig Folkeparti ble stiftet som et lokalt parti i Hordaland i 1933 og vokste de påfølgende årene til et landsdekkende parti. Bakgrunnen var et ønske om å få kristne verdisaker tydeligere inn i politikken i en tid da samfunnet ble stadig mer sekulært. Partiet vokste fram i miljøer rundt lekmannsbevegelsen og indremisjonen og hentet først velgere særlig fra Venstre og Bondepartiet.

Partiet har levert to statsministere. Lars Korvald ledet en borgerlig sentrumsregjering i 1972–1973 etter folkeavstemningen om EF. Kjell Magne Bondevik var statsminister i to perioder, 1997–2000 og 2001–2005, og er den mest kjente KrF-politikeren i nyere tid. På 1990- og 2000-tallet var KrF et tydelig sentrumsparti med oppslutning godt over sperregrensen.

De siste tiårene har vært mer krevende. Oppslutningen har falt, og partiet har flere ganger ligget rundt eller under sperregrensen på 4 prosent. Et vendepunkt kom i 2018–2019, da KrF etter en intern retningsstrid («veivalget») valgte å gå inn i Erna Solbergs borgerlige regjering. Ved stortingsvalget i 2021 fikk partiet sitt svakeste resultat siden andre verdenskrig, og i 2025 kom det tilbake over sperregrensen. Begge valgene er nærmere omtalt lenger ned.

Verdigrunnlag og ideologi

KrFs ideologi er kristendemokrati, en europeisk politisk tradisjon som bygger på et kristent menneskesyn, personlig ansvar og fellesskap. Sentralt står ideen om menneskeverdet «fra unnfangelse til naturlig død», tanken om at familien er samfunnets grunncelle, og et syn på staten som skal legge til rette for sterke fellesskap uten å overta alt ansvar fra familier, frivillighet og lokalsamfunn.

Økonomisk ligger KrF nær ideen om en sosial markedsøkonomi: markedet skal få virke, men innenfor rammer som sikrer rettferdig fordeling og et solidarisk velferdssamfunn. Partiet legger vekt på nestekjærlighet også utover landegrensene, og har lenge vært en pådriver for norsk utviklingshjelp. Dette verdigrunnlaget skiller KrF fra rene liberale eller sosialistiske partier og forklarer hvorfor partiet kan finne sammen med ulike samarbeidspartnere avhengig av sak. Vil du lese mer om hvordan politiske retninger henger sammen, har vi en innføring i hva politikk er.

KrFs viktigste saker

KrFs politikk tar utgangspunkt i menneskeverdet og familien. Under følger de politikkområdene partiet selv løfter tydeligst fram. Standpunktene er gjengitt nøytralt; for den fullstendige og oppdaterte politikken henviser vi til partiets eget program.

Familie- og barnepolitikk

Familiepolitikk er KrFs mest profilerte område. Partiet vil styrke familiens økonomi og valgfrihet, blant annet gjennom barnetrygd og kontantstøtte, og har tatt til orde for at foreldre selv i større grad skal kunne bestemme fordelingen av foreldrepermisjonen. Målet er mer tid mellom foreldre og barn og større fleksibilitet for småbarnsfamilier.

Menneskeverd og bioetikk

KrF vektlegger vern av liv i etisk vanskelige spørsmål. Partiet er kritisk til utvidet selvbestemt abort og gikk imot utvidelsen av grensen til uke 18 som Stortinget vedtok. Partiet er også motstander av aktiv dødshjelp. Begrunnelsen er gjennomgående det samme menneskesynet: at menneskeverdet er ukrenkelig og uavhengig av nytte eller livssituasjon.

Bistand og internasjonal solidaritet

KrF har tradisjonelt vært det fremste forsvaret for et høyt norsk bistandsnivå, og har lenge ønsket at minst 1 prosent av bruttonasjonalinntekten skal gå til utviklingshjelp. Partiet legger også vekt på forfulgte kristne og andre religiøse minoriteter, menneskerettigheter og fred.

Eldreomsorg, helse og frivillighet

Verdig eldreomsorg, god palliativ (lindrende) behandling og en sterk rolle for frivillige og ideelle aktører i velferden er viktige KrF-saker. Partiet ønsker at ideelle organisasjoner skal kunne drive sykehjem, skoler og rusomsorg side om side med det offentlige.

Skole, tro og livssyn

KrF vil verne om kristen kulturarv i skolen og om trosfriheten, blant annet gjennom faget KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) og retten til å drive livssynsbaserte friskoler. Religionsfrihet og vern om livssynsminoriteter står sentralt.

Økonomi, næringsliv og klima

Partiet ønsker gode rammevilkår for små og mellomstore bedrifter og familieeide virksomheter, og har ment at skattetrykket på norsk næringsliv er for høyt. På klimafeltet knytter KrF miljøpolitikken til forvalteransvaret og støtter en gradvis omstilling. Du kan lese mer om de politiske virkemidlene i vår oversikt over norsk miljøpolitikk.

Partiledere i KrF gjennom tiden

KrF har hatt en rekke profilerte ledere, og flere av dem har også hatt sentrale verv i regjering og på Stortinget. Her er partilederne i nyere tid:

• Kjell Magne Bondevik (leder 1983–1995) – senere statsminister i to perioder.
• Valgerd Svarstad Haugland (1995–2004) – kultur- og kirkeminister under Bondevik.
• Dagfinn Høybråten (2004–2011) – tidligere helse- og arbeidsminister.
• Knut Arild Hareide (2011–2019) – ledet partiet gjennom det omstridte «veivalget».
• Kjell Ingolf Ropstad (2019–2021) – trakk seg som leder og statsråd i 2021.
• Olaug Bollestad (2021–2024) – tidligere landbruks- og matminister.
• Dag-Inge Ulstein (fra 2024/2025) – nåværende partileder og tidligere utviklingsminister.

Lengre tilbake var blant andre Lars Korvald en markant skikkelse – han ledet partiet i flere perioder og ble landets statsminister i 1972. Rekken av ledere viser at KrF lenge har vært et etablert parti i norsk politikk, selv om oppslutningen har svingt mye. Vil du sammenligne med et annet tradisjonsrikt parti, har vi skrevet om Høyre gjennom tiden.

KrF i dag: valget 2025 og dagens stilling

Etter en svært vanskelig periode ble 2025 et comeback for KrF. Ved stortingsvalget 8. september 2025 fikk partiet 4,2 prosent av stemmene, kom over sperregrensen på 4 prosent og sikret seg sju mandater. Det var en klar framgang fra valget i 2021, da partiet fikk 3,8 prosent, havnet under sperregrensen og bare fikk tre representanter – det svakeste resultatet siden andre verdenskrig.

Sperregrensen på 4 prosent er helt avgjørende for et parti som KrF, fordi den bestemmer om partiet får være med i fordelingen av utjevningsmandatene. Hvordan dette slår ut for de mindre partiene, forklarer vi i artikkelen om de små partienes rolle ved valget.

Valgresultatet i 2025 ga fortsatt flertall for den rød-grønne siden, og Jonas Gahr Støre fortsatte som statsminister for en Arbeiderparti-mindretallsregjering. KrF tilhører den borgerlige siden og sitter i opposisjon i perioden 2025–2029. Partileder er Dag-Inge Ulstein, som ble fungerende leder i august 2024 og formelt valgt på et ekstraordinært landsmøte i januar 2025, etter Olaug Bollestad. Nestledere er Ida Lindtveit Røse og Jorunn Gleditsch Lossius. Partiets ungdomsorganisasjon er Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU), stiftet i 1946.

Du finner den offisielle politikken, programmet og lokallagene på Kristelig Folkeparti sine hjemmesider.

Hvem passer KrF for, og hvem samarbeider partiet med?

KrF appellerer typisk til velgere som vektlegger kristne og humanistiske verdier, familie, frivillighet, bistand og vern om livets ukrenkelighet. Fordi partiet ligger i sentrum, har velgerne ofte et mer sammensatt standpunktbilde enn de som stemmer lengst ut på fløyene.

Historisk har KrF samarbeidet begge veier. I sentrumsregjeringene på 1990- og 2000-tallet samarbeidet partiet tett med Senterpartiet og Venstre, mens det i 2019–2021 satt i en borgerlig regjering sammen med blant andre Fremskrittspartiet – et parti KrF på flere felt står langt fra. At menneskeverdet står i sentrum gjør det mulig for partiet å finne saksallianser på tvers av blokkene. Er du usikker på hvor du selv står, kan guiden vår om å finne partiet som er riktig for deg være et nyttig utgangspunkt.

Vanlige misforståelser om KrF

Flere oppfatninger om KrF er upresise. Her er de vanligste – og hva som faktisk stemmer.

• «KrF er bare for kristne.» KrF er et politisk parti åpent for alle velgere, ikke en kirke eller trossamfunn. Verdigrunnlaget er kristent, men medlemskap og stemmegivning er uavhengig av livssyn.
• «KrF vil innføre et teokrati.» Nei. KrF er et demokratisk parti som arbeider innenfor det parlamentariske systemet og forsvarer tros- og livssynsfrihet, også for andre enn kristne.
• «KrF er alltid borgerlig.» Partiet regnes i dag som borgerlig, men har historisk samarbeidet både mot høyre og venstre og lagt stor vekt på sentrumspolitikk.
• «Partiet forsvant da det gikk under sperregrensen.» Selv med bare tre mandater i 2021 beholdt KrF stortingsrepresentasjon, og i 2025 kom partiet tilbake over sperregrensen med sju mandater.
• «KrF og KrFU er det samme.» KrFU er partiets selvstendige ungdomsorganisasjon, med egne ledere og egne standpunkter som ikke alltid er identiske med moderpartiets.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Når ble Kristelig Folkeparti stiftet?

KrF ble stiftet som et lokalt parti i Hordaland i 1933 og vokste de påfølgende årene til et landsdekkende parti. Bakgrunnen var et ønske om å få kristne verdisaker tydeligere inn i norsk politikk.

Hvem er leder i KrF?

Dag-Inge Ulstein er partileder. Han ble fungerende leder i august 2024 og formelt valgt på et ekstraordinært landsmøte i januar 2025. Nestledere er Ida Lindtveit Røse og Jorunn Gleditsch Lossius.

Hvor mange mandater fikk KrF ved stortingsvalget 2025?

KrF fikk 4,2 prosent av stemmene og sju mandater. Dermed kom partiet over sperregrensen på 4 prosent, etter å ha ligget under den i 2021.

Hvilke statsministere har KrF hatt?

Partiet har hatt to statsministere: Lars Korvald (1972–1973) og Kjell Magne Bondevik (1997–2000 og 2001–2005).

Hva står KrF for?

KrF er et kristendemokratisk sentrumsparti som bygger på menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar. Partiet er særlig opptatt av familiepolitikk, vern om menneskeverdet, bistand, verdig eldreomsorg og kristen kulturarv.