Sosialistisk Venstreparti (SV): historie, ideologi og politikk

Sosialistisk Venstreparti (SV) er et norsk parti på venstresiden som kombinerer sosialisme, feminisme og miljøvern, og som har markert seg på Stortinget helt siden 1970-tallet. Partiet ble stiftet i 1975, har sittet i regjering én gang (2005–2013) og har de siste årene vært et viktig støtteparti for sentrum-venstre-regjeringer. Denne artikkelen forklarer nøytralt hva SV er, hvor partiet kommer fra, hva det står for, hvilke saker det prioriterer, og hvordan det har gjort det i valg.

Hva er Sosialistisk Venstreparti (SV)?

SV er et sosialistisk parti som plasserer seg til venstre for Arbeiderpartiet i norsk politikk. Partiet beskriver seg selv som sosialistisk, feministisk og miljøvennlig, og legger vekt på omfordeling, likestilling og internasjonal solidaritet. Med sosialisme mener partiet et samfunn der fellesskapet, og ikke privat eierskap alene, styrer de store ressursene, og der velferdstjenester som skole, helse og eldreomsorg skal være likt tilgjengelige uavhengig av inntekt.

I praksis er SV et reformparti som jobber innenfor demokratiets rammer. Partiet stiller lister ved stortings-, fylkes- og kommunevalg, og har gjennom historien hatt størst gjennomslag i saker om miljø, skole, arbeidsliv og kamp mot forskjeller. Ungdomsorganisasjonen heter Sosialistisk Ungdom (SU).

Historien til SV

SV vokste fram av venstresiden i norsk politikk på begynnelsen av 1970-tallet, og partiet har røtter i både sosialistiske og antimilitaristiske miljøer. Historien forklarer mye av hvorfor partiet i dag kombinerer sosialisme med fredspolitikk og motstand mot EU.

Fra Sosialistisk Valgforbund til eget parti

Opprinnelsen var Sosialistisk Valgforbund, en valgallianse som stilte sammen ved stortingsvalget i 1973 og fikk hele 11,2 prosent og 16 mandater. Alliansen besto blant annet av Sosialistisk Folkeparti (SF), Norges Kommunistiske Parti og en gruppe som hadde brutt ut av Arbeiderpartiet i 1972 i protest mot norsk medlemskap i EF (datidens EU). I 1975 ble valgforbundet omdannet til ett parti – Sosialistisk Venstreparti. Kommunistene trakk seg kort tid etter, og SF ble formelt oppløst i 1976, men preget den nye partikulturen sterkt.

SV i regjering (2005–2013)

For første gang kom SV i regjering i 2005, da partiet gikk inn i den rødgrønne Stoltenberg II-regjeringen sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet. SV hadde blant annet ansvar for utdannings- og miljøpolitikk, og partileder Kristin Halvorsen var finansminister i den første perioden. Regjeringen satt i to perioder, fram til valgnederlaget i 2013. Regjeringstiden ga SV gjennomslag i enkeltsaker, men ble også krevende for et parti som var vant til en tydelig opposisjonsrolle.

Partiledere gjennom tidene

SV har hatt relativt få, men profilerte ledere. Rekken ser slik ut:

• Berit Ås (1975–1976)
• Berge Furre (1976–1983)
• Theo Koritzinsky (1983–1987)
• Erik Solheim (1987–1997)
• Kristin Halvorsen (1997–2012)
• Audun Lysbakken (2012–2023)
• Kirsti Bergstø (fra 2023)

Kirsti Bergstø overtok ledervervet i 2023 etter Audun Lysbakken og ble gjenvalgt uten motkandidat på landsmøtet i mars 2025. Nestledere er Marian Abdi Hussein (fra 2023) og Lars Haltbrekken (fra 2025).

Hva står SV for? Ideologi og verdier

SVs verdigrunnlag bygger på fire bærebjelker: sosialisme, feminisme, miljøvern og internasjonalisme. Under forklarer vi hva partiet legger i hver av dem.

Sosialisme og omfordeling

Kjernen i SVs politikk er å redusere økonomiske og sosiale forskjeller. Partiet vil omfordele gjennom skattesystemet, styrke felles velferdstjenester og fjerne det de kaller kommersiell profitt fra skattefinansierte tjenester som barnehager, barnevern og sykehjem. Et gjennomgående prinsipp er at goder skal fordeles jevnere, og at de med høye inntekter og store formuer skal bidra mer.

I arbeidslivet vil SV stramme inn bruken av midlertidige ansettelser, avvikle bemanningsbransjen og flytte mer av arbeidsformidlingen over i offentlig regi. Partiet har også tatt til orde for en kortere normalarbeidsdag – en gradvis vei mot 30-timers uke med lønnskompensasjon – og vil styrke fagbevegelsens rolle. I energipolitikken vil SV ha politisk kontroll over kraftproduksjonen og ønsker at Norge skal trekke seg ut av EUs energibyrå ACER.

Feminisme og likestilling

SV kaller seg et feministisk parti og setter likestilling høyt på dagsordenen. Det omfatter blant annet lik lønn for likt arbeid, utbygging av velferdstjenester som frigjør tid, og et tydelig forsvar for kvinners selvbestemmelse, inkludert retten til selvbestemt abort.

Miljø, klima og olje

Miljø og klima er blant SVs mest profilerte saker. Partiet vil ikke åpne nye områder for olje- og gassleting, og ønsker en styrt nedtrapping av petroleumsvirksomheten til fordel for fornybar energi. SV prioriterer også jernbane framfor vei og vil ha politisk styring over kraftproduksjonen. Vil du forstå rammene partiene opererer innenfor, har vi en egen gjennomgang av hvordan norsk miljøpolitikk fungerer.

Utenrikspolitikk, EU og NATO

SV har tradisjonelt vært skeptisk til militæralliansene og markedsintegrasjonen i Vesten. Partiet er mot norsk medlemskap i EU og ønsker å erstatte EØS-avtalen med en annen tilknytning til EU. Historisk gikk SV inn for at Norge skulle melde seg ut av NATO, men etter Russlands fullskala-invasjon av Ukraina i 2022 forlot partiet dette kravet og la i stedet vekt på en sterkere nordisk rolle innenfor alliansen.

SVs viktigste saker

SVs program spenner bredt, men partiet oppsummerer selv kjernen i noen få hovedsaker. De viktigste er:

• Mindre økonomiske forskjeller gjennom omfordeling og skatt
• Kutt i klimagassutslipp og stans i ny oljeleting
• En offentlig velferd uten kommersiell profitt
• En sterkere fellesskole med flere lærere
• Kortere arbeidstid og tryggere arbeidsliv

Skolen er et femte tyngdepunkt: SV vil ha flere lærere, mindre vekt på testing og kartlegging, og en fellesskole der elevene i størst mulig grad følges opp uavhengig av foreldrenes økonomi. For å se hvor SV skiller seg fra andre partier på venstresiden og i sentrum, kan tabellen under være nyttig.

Tabellen er en forenklet oversikt; de reelle standpunktene er mer detaljerte og kan endre seg fra program til program. Et parti som ligger enda lenger til venstre enn SV, er Rødt, mens Arbeiderpartiet er partiet SV oftest samarbeider med.

Hvordan gjør SV det i valg?

SV er et mellomstort parti som de siste tiårene har svingt mellom rundt 4 og knapt 8 prosent ved stortingsvalg. Resultatene de siste valgene har vært:

• 2013: 4,1 prosent
• 2017: 6,0 prosent og 11 mandater
• 2021: 7,6 prosent og 13 mandater
• 2025: 5,6 prosent og 9 mandater

Valget 8. september 2025 ble et klart tilbakeslag: SV fikk om lag 181 000 stemmer (5,6 prosent) og mistet fire mandater sammenlignet med 2021. Partileder Kirsti Bergstø omtalte resultatet som ikke godt nok og varslet en grundig evaluering. Samtidig beholdt den rødgrønne siden flertallet, og SV ble et av partiene Arbeiderpartiets regjering er avhengig av for å få gjennomslag, særlig i budsjettforhandlingene. SV ligger dermed godt over sperregrensen på 4 prosent, men er ikke blant de aller største partiene. Hvordan slike marginer avgjør hvor mange mandater et parti får, går vi nærmere inn på i artikkelen om de små partienes rolle ved valget.

Hvem samarbeider SV med?

SV regnes til den rødgrønne siden i norsk politikk og samarbeider tettest med Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt og tidvis Miljøpartiet De Grønne. Partiet har vært en fast samarbeidspartner for Arbeiderpartiets regjeringer uten selv å sitte i regjering, blant annet gjennom årlige budsjettavtaler. I slike forhandlinger bruker SV posisjonen sin til å dra politikken i en mer omfordelende og klimavennlig retning, mot at regjeringen får flertall for statsbudsjettet. Samtidig markerer partiet tydelige forskjeller fra Arbeiderpartiet i saker som olje, EØS og skatt.

Hvem passer SV for?

SV henvender seg særlig til velgere som mener at små forskjeller, sterke fellesskapsløsninger og rask klimaomstilling er viktigst. Typiske SV-saker appellerer til dem som vil prioritere offentlig velferd framfor skattekutt, som er opptatt av likestilling og miljø, og som er kritiske til EU og EØS. Partiet står tradisjonelt sterkt blant yngre velgere, i offentlig sektor og i større byer.

Er du usikker på hvilket parti som ligger nærmest dine verdier, kan det hjelpe å sammenligne flere partier side om side. Vi har laget en egen guide til hvordan du kan finne partiet som er riktig for deg.

Vanlige misforståelser om SV

Fordi SV ofte forenkles i den offentlige debatten, florerer det noen misforståelser om partiet. Her er de vanligste:

• «SV er det samme som kommunistparti.» SV er et demokratisk sosialistisk parti som jobber for reformer innenfor demokratiets rammer. Et parti lenger til venstre er Rødt.
• «SV vil at Norge skal melde seg ut av NATO.» Dette var tidligere partiets linje, men kravet ble forlatt etter 2022. I dag ønsker SV en sterkere nordisk rolle i NATO.
• «SV og Arbeiderpartiet mener det samme.» Partiene samarbeider ofte, men SV ligger lenger til venstre, er mer restriktiv i oljepolitikken og er motstander av EØS, mens Arbeiderpartiet ønsker å beholde avtalen.
• «SV vil forby all oljevirksomhet over natten.» Partiet går inn for en styrt og gradvis nedtrapping, ikke en umiddelbar stans i eksisterende produksjon.

Vil du lese mer om partiets fullstendige program og aktuelle saker, finner du alt på Sosialistisk Venstreparti sine hjemmesider.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Når ble SV stiftet?

Sosialistisk Venstreparti ble stiftet i 1975. Partiet vokste fram av Sosialistisk Valgforbund fra 1973 og hadde sitt viktigste utspring i Sosialistisk Folkeparti.

Hvem er leder i SV?

Kirsti Bergstø har vært partileder siden 2023 og ble gjenvalgt på landsmøtet i mars 2025. Nestledere er Marian Abdi Hussein og Lars Haltbrekken.

Har SV sittet i regjering?

Ja. SV satt i den rødgrønne Stoltenberg II-regjeringen sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet fra 2005 til 2013, med ansvar blant annet for utdanning og miljø.

Hva er forskjellen på SV og Arbeiderpartiet?

SV ligger lenger til venstre enn Arbeiderpartiet, er mer restriktiv i olje- og klimapolitikken, vil fjerne kommersiell profitt fra velferden og er motstander av EØS-avtalen, som Arbeiderpartiet ønsker å beholde.

Hvor mange mandater har SV på Stortinget?

Etter stortingsvalget i 2025 har SV 9 mandater, tilsvarende 5,6 prosent av stemmene. Det er en nedgang fra 13 mandater og 7,6 prosent i 2021.