Hopp til innhold

Blogg

Publisert

Sukkeravgift er en avgift som skal gå til statskassen. Den ble innført allerede i 1981. Avgiften var den gang først og fremst innført for å sikre staten inntekter, en såkalt fiskal skatt. Innføring av sukkeravgiften har i tillegg en helsemessig begrunnelse. Man ønsket å redusere konsumet av sukker i befolkningen. Det har vært en stadig økning i sykdommer relatert til sukkerinntak i de siste tiårene. Avgiftsplikten omfatter både roesukker og rørsukker, sirup og ulike sukkeroppløsninger.

 

Størrelsen på norsk sukkeravgift

I 2011 var sukkeravgiften 6,94 kr per kilo, mens den i 2012 var 7,05 kr per kilo, I 2012 var statens inntekter fra sukkeravgiften 193 millioner kroner. Siden da har sukkeravgiften økt slik at sukkeravgiften for sjokolade- og sukkervarer økte fra 20,19 kroner kiloet i 2017 til 36,92 kroner kiloet med budsjettforliket for 2018. Økningen av sukkeravgiften var prosentvis vesentlig lavere på sukkerkonsentrater, sirup og andre sukkerholdige ferdigvarer. Økningen i sukkeravgiften var beregnet til å gi 1,1 milliarder i økte inntekter til statskassen.

I tillegg til behovet for å saldere statsbudsjettet gjennom å øke statens inntekter må innføring av økt sukkeravgift forståes i lys av teorien om økonomiske insentiver. Det har vist seg at man kan påvirke menneskers adferd ved å endre kostnadene ved adferden. Er kostnadene lave øker tilbøyeligheten til å utføre handlingene, øker kostnadene så synker tilbøyeligheten.

 

Bakgrunnen for innføring av sukkeravgift

Bakgrunnen for innføring av sukkeravgift er ønske om å påvirke menneskers konsum av sukker og sukkerholdige varer. Dette fordi man har fått dokumentert at høyt forbruk av sukker i mange tilfelle er helseskadelig. Dette har også ført til at det i større grad forskes på måter å erstatte sukker i mat på. Skatten kan blant annet brukes til forskning på dette området.

Ved å øke sukkeravgiften håper myndigheten å påvirke folks helseskadelige adferd uten å innføre forbud. Folk har fortsatt frihet til å velge varer med høyt sukkerinnhold, men valget vil koste dem mer enn før. Samtidig får myndigheten økte inntekter, som blant annet kan nyttes til å reparere skadene etter høyt sukkerforbruk.

Det kan derfor være dobbeltmoralsk når enkelte interessegrupper, godt hjulpet av media, gjør et stort nummer ut av at forbruket av enkelte varer vil gå ned og dermed true enkelte arbeidsplasser og enkeltes fortjeneste. Ved siden av å øke statens inntekter er det en tilsiktet og nødvendig konsekvens av demokratiske beslutninger om innføringen av økt sukkeravgift. Det er også en tilsiktet konsekvens at folk fortsatt skal kunne velge fritt selv om dette medfører økt grensehandel.

Publisert

Man forbinder gjerne statsråd med en leder av departementet. Vi hører gjerne om at regjeringen har utnevnt de ulike statsrådene etter et valg. Disse statsrådene sammen med statsministeren danner regjeringen. Men man bruker også ordet i forbindelse med formelle møter.

 

Kongen i Statsråd

Helt konkret sier loven om «Kongen i statsråd», at regjeringen skal samles til et møte der de legger frem hvilke beslutninger de har kommet fram til den seneste uken. Dette møtet skal holdes hver fredag kl.11. Det er ikke alltid Kongen er til stedet, enten på grunn av sykdom eller offisielle besøk. Andre i familien kan da tre inn.

Grunnen til at man har denne formelle ordningen, ligger tilbake i tid. Det skal nemlig opprettholde den treenige maktfordelingen som man ble enige om for over 200 år siden. Før dette hadde kongen i seg selv kanskje hatt for mye makt. I dag er det likevel en mer tradisjonell begivenhet, og med dagens bestemmelser er møtet kun formelt.

Formelt, eller som det også heter de jure, er kongelige resolusjoner Kongens egne, men reelt, eller de facto som det også heter, er resolusjonene regjeringens, eller den enkelte statsråds.

Les også: Norges politiske system.

 

Kongelig resolusjon

I følge Grunnloven § 28 er det saker av spesiell viktighet som skal besluttes ved kongelig resolusjon, eksempelvis utnevnelser til statlige embeter og benådninger. Hva som er en sak av viktighet må vurderes konkret, og det tas i praksis betydelig hensyn til størrelsen på statens aktivitet i samfunnet. Videre har Kongen har rett til å bruke benådning. Her er det statsrettslig antatt at det kun er benådning som må skje i statsråd, og Justis- og beredskapsdepartementet har fått fullmakt til å avslå søknader. I dag en § 20 opphevet, slik at dette ikke kun er en bestemmelse tatt av Kongen selv.

 

Vedtak fattet av Kongen i statsråd

Vedtak fattet av Kongen i statsråd kontrasigneres av statsministeren som dermed formelt holder Kongen ansvarsfri for de vedtak som fattes. Kongen i statsråd er også et uttrykk som brukes i fullmaktslover når Stortinget delegerer myndighet til regjeringen uten at denne kan delegere videre. Det følger av dette ledelsesprinsippet at Kongen avgjør hvilket nivå og hvilken etat som skal løse en gitt gruppe saker.

Av eksempler fra den ordinære lovgivning kan nevnes at det kun er Kongen som kan avgjøre spørsmålet om det skal tas ut tiltale for domstolene med påstand om straff av embetsmenn og visse tjenestemenn. Direkte under kongen står riksadvokaten.

Publisert

Med global oppvarming mener vi at jordatmosfærens gjennomsnitt temperatur øker. Endringer i gjennomsnitts temperatur er noe som ikke er direkte observerbart for det enkelte menneske. Vi opplever bare temperaturen på et visst sted på et visst tidspunkt. Det er derfor lett å tro at global oppvarming er feil hvis man har hatt en særlig kald vinter eller våt og kald sommer. 

 

Variasjoner i gjennomsnitts temperatur

Variasjoner i gjennomsnitts temperatur kan i tillegg skyldes mange ting fra endringer i kosmisk stråling, da særlig strålingen fra sola til naturlige prosesser på jorda, da særlig vulkansk virksomhet. Det er derfor lett å komme opp med alternative forklaringer, noe som lett undergraver troverdigheten til resultatene.

En særlig problemstilling er i hvilken utstrekning endringer skyldes menneskelig aktivitet, eller kanskje bedre, aktivitet som vi mennesker kan påvirke, eller om variasjonene ligger helt utenfor vår kontroll.

Alt dette gjør det vanskelig å forske på global oppvarming og ikke minst formidle resultatene på en entydig og troverdig måte. Det vil hefte usikkerhet ved resultatene og det vil finnes alternative forklaringer.

Det vi imidlertid vet er at livet på jorden, i det minste slik vi kjenner det, er avhengig av ytterst små variasjoner i den globale gjennomsnittstemperaturen. Vi vet også at jordens gjennomsnittstemperatur har variert over tid fra global nedkjøling som utryddet nesten alt liv på jorden til globaloppvarming som endret plante og dyreliv dramatisk.

 

Årsaker til at enkelte betviler global oppvarming

Når enkelte betviler forskning om global oppvarming kan dette ha svært ulike årsaker og bety forskjellige ting. Noen betviler selve forskningen, andre betviler forskningsresultatene, mens andre igjen godtar forskningen og dens resultater, men betviler nødvendigheten av foreslåtte tiltak.

Det er ganske vanlig at mennesker fornekter ubehagelig og skremmende fakta. Mange vil rett og slett ikke vite hva som er sant, for verden er ille nok som den er.

Andre blander sammen egne erfaringer og enkelt observasjoner med utvikling av gjennomsnittstemperatur. De mangler rett å slett kunnskap til å forstå de forskningsresultatene som legges frem.

Begge deler må sees i sammenheng med at vitenskapen og vitenskapelige resultater har mistet sin troverdighet i store deler av befolkningen. Folk forveksler at noe er vitenskapelig med at noe er ufeilbarlig.

Ettersom reduksjon av global oppvarming medfører store atferdsendringer, hefter det for mange betydelig egeninteresse til resultatene. Det er lettere å fornekte noe hvis det har store omkostninger for en selv enn dersom det er til fordel for en. Man vil lete etter alternative forklaringer så lenge som mulig.

 

Man kan oppfatte det som et fobigående fenomen

Selv om man lar seg overbevise av forskningsresultatene er det lett å oppfatte det som et forbigående fenomen som går over av seg selv. Man viser til at temperatur har variert opp gjennom historien uten katastrofale følger for menneskeheten.

Endelig har vi de som tror på resultatene, men har en overdreven tillit til at mennesker kan endre på ting bare de blir ille nok. Eller de som tror at global oppvarming kan bli svært negativt for mange, bare ikke for dem.

Les også: Bøker om politikk.

Publisert

Politikk og debatter på tv og i aviser kan være vanskelige å følge med på. Det krever ofte at du vet en del om politikk fra før.

Hva er det regjeringen gjør og hva er Stortingets oppgaver? Hva står partiene egentlig for? Sentrale spørsmål om oljepolitikk, norsk økonomi, velferdsstat og EØS-avtalen tar politikerne for gitt at seerne kjenner god til fra før. Det gjør vi ikke alltid.

Er du interessert i politikk eller bare har lyst til å sette deg inn i det, bør du altså gå grundigere til verks. Det skrives utrolig mye om politikk, så spørsmålet er hvor du egentlig skal begynne. Nedenfor gir vi deg noen innspill.

 

Lærebøker om politikk

Mange som skriver om politikk har en agenda. Det betyr at de fremmer et spesielt politisk syn på bekostning av andre. Lærebøker i politikk for videregående skole eller høyere utdanning, skal imidlertid ha til formål å gi en upartisk og pedagogisk framstilling. Det kan derfor være lurt å begynne her, selv om du verken er student eller elev.

Av læreverk i politikk for videregående skole, kan vi nevne Politikk og makt, utgitt av Cappelen Damm forlag. Den har en enkel tematisk oppbygging i 30 kapitler. De ulike temaene er levendegjort med eksempler fra konkrete politiske saker. Alle grunnleggende politiske begreper får sine forklaringer. Boka har sin egen nettside hvor du blant annet kan høre opplesninger av kapitlene.

Vil du gå grundigere til verks, kan du se på pensumlista til studiet i statsvitenskap. Jan Erik Grindheim med flere står bak boka «Norsk politikk». Dette er en mye mer kompakt framstilling for de som ønsker å gå i dybden.

 

Politiske memoarer eller biografier

En spennende innfallsvinkel til politikkens verden er de bøkene politikerne selv skriver. Der åpner de dørene og lar oss se hva foregår bak lukkede dører. De beskriver sine reaksjoner når det stormer som verst. Det er ofte ting de ikke går ut med i kampens hete.

I tillegg til dette vil de selvfølgelig komme inn på hjertesakene sine. De vil gi deg god bakgrunnskunnskap i disse emnene, gjerne formidlet med personlig engasjement. Ha bare i bakhodet at det er deres versjon du får. Det kan hende det er viktige punkter de utelater. For å få et bredt bilde av en sak, er anbefales det å lese flere politikeres framstilling for å sammenlikne.

Blant de mest interessante er selvfølgelig de bøkene tidligere statsministere skriver. Større autoriteter på norsk politikk finnes vel knapt. Men også disse har et behov for å rettferdiggjøre seg eller skryte av sine bragder.

Større krav til objektivitet er det i politikerbiografiene som blir skrevet av andre enn politikerne selv. De kommer som regel god stund etterpå og setter et historisk lys over begivenhetene. Hans Olav Lahlum har for eksempel skrevet om de avdøde arbeiderpartipolitikere Oscar Torp og Haakon Lie.

 

Politikk i skjønnlitteraturen

Vi kan lære mye også om politiske spørsmål ved å lese god skjønnlitteratur. De går ikke så konkret inn på styringsstrukturene som lærebøkene, men benytter seg mer av samfunnskritikk. De kan kritisere det politiske systemet elle tendenser i tiden. Satire er et egnet virkemiddel som ofte benyttes.

Klassikerne på området er George Orwells romaner «1984» og «Kamerat Napoleon» (Animal Farm). Her beskriver han følgene av totalitære styresett som nazisme og kommunisme gjennom henholdsvis en framtidsdystopi og en dyrefabel.

Blant aktuelle norske forfattere er det ikke fullt så vanlig å gå inn på rene politiske emner. Klima eller miljøspørsmål er imidlertid noe det skrives en del om, blant annet i Maja Lundes «Bienes historie». I sin siste bok «Berge» forteller Jan Kjærstad om en myrdet arbeiderpartipolitiker, hvor det også er referanser til begivenhetene 22. juli 2011.

 

Forslag til videre lesning

Foruten bøkene det henvises til over, kan du lese dybdeartikler om temaet bøker og politikk på denne nettsiden.

Lykke til med videre studier og politisk engasjement!

Publisert

Høyre er den største utfordreren til Arbeiderpartiet. Høyre er et borgerlig politisk parti, som har konservative grunnholdninger til hvordan samfunnet skal styres. Partiet er et av de eldste partiene i Norge, da det ble skiftet for over 130 år siden.

Selv om partiet står for personlig frihet gjennom eiendomsrett og folkestyre, er det mange som mener partiet kun verner om de aller rikeste verdier. Dette vises blant annet på deres satsing på den private sektoren, med åpen markedsøkonomi. Det vil si at man oppfordrer til økt næringsutvikling gjennom å legge til rette for det. Det er blant annet ting som skatte –og avgiftsreduksjon, samarbeid utad og en ganske løs styringsform.

 

Historiske Høyre

Kanskje man kan si at Høyre var en slags reaksjon mot det adelige og monarkiske styresettet som hadde regjert uten motstand i hundrevis av år. Og utrolig nok utviklet partiet seg ut fra en gren av Venstre, som en slags utbrytergruppe av en ellers opposisjonell gruppe venstrepolitikere. Da Venstre var for løsrivelse, var Høyre mer interessert i å bevare unionsfreden. Stang-slekten var allerede sterkt inne i politikken med Emil Stang som formann og Cristian Selmer som kommende statsminister. Høyre hadde et tett forhold til kristelige foreninger og organisasjoner som står på arbeidernes side i konflikter.

 

Høyre i moderne tid

Periodene der enten Høyre eller Arbeiderpartiet har sittet i regjering, har avløst hverandre fra tid til annen. Det er gjerne store og viktige saker som har gjort at den ene har måttet tre ned fra tronen og overlate den til den andre. Kings Bay-saken var en slik sak, der mange arbeidere mistet livet i en gruveulykke på Svalbard.

Høyrebølgen fortsatte på 80-tallet, med et sterkt valg i 1981 (over 31% oppslutning) og en sterk høyre-vind i hele Europa. Margareth Thatcher ledet Toryene, det konservative partiet, som fremmet desentralisering, økte midler til privatisering ved skattelettelser og generelt lavt offentlig forbruk. I denne perioden oppstod uttrykk som New Public Management, en slags reform som skulle kutte forbruket i offentlig sektor. Med dette benyttet de metoder som anses som typisk mikroøkonomiske, og i Norge har vi sett denne utviklingen helt fram til i dag.  Et ankepunkt ved dette var den Anser klienter som produkter i offentlige tjenester, og svekkede makten til fagforeningene, selve grunnpilaren for rettferdige arbeidsforhold. Høyre har gjennom tidene fått sterk kritikk nettopp for dette.

 

Høyre i dag

I dag styres landet av en mindretallsregjering med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. De samarbeider med Kristelig Folkeparti. Som statsminister utøver Erna Solberg stor respekt, som styrer landet med stødig hånd. Kulinarisk Forum. Det til tross for at man ser en endring til mer sentralisert makt, sammenslåing av fylker og kommuner og økt offentlig kontroll.

I dag står Høyre for et demokrati styrt parlamentarisk som fremmer nyskapning i næringslivet gjennom lave skatter og avgifter, forskning, skolereformer, effektivisering av forsvaret og økt satsing på omsorg. Dette skal gjøres gjennom å fokusere først og fremst på disse kjerneoppgavene. Høyre har også et ungdomsparti Unge Høyre, som har fanesaker som arbeid, skole, helse og en bærekraftig framtid.