Hopp til innhold

Sukkeravgift er en avgift som skal gå til statskassen. Den ble innført allerede i 1981. Avgiften var den gang først og fremst innført for å sikre staten inntekter, en såkalt fiskal skatt. Innføring av sukkeravgiften har i tillegg en helsemessig begrunnelse. Man ønsket å redusere konsumet av sukker i befolkningen. Det har vært en stadig økning i sykdommer relatert til sukkerinntak i de siste tiårene. Avgiftsplikten omfatter både roesukker og rørsukker, sirup og ulike sukkeroppløsninger.

 

Størrelsen på norsk sukkeravgift

I 2011 var sukkeravgiften 6,94 kr per kilo, mens den i 2012 var 7,05 kr per kilo, I 2012 var statens inntekter fra sukkeravgiften 193 millioner kroner. Siden da har sukkeravgiften økt slik at sukkeravgiften for sjokolade- og sukkervarer økte fra 20,19 kroner kiloet i 2017 til 36,92 kroner kiloet med budsjettforliket for 2018. Økningen av sukkeravgiften var prosentvis vesentlig lavere på sukkerkonsentrater, sirup og andre sukkerholdige ferdigvarer. Økningen i sukkeravgiften var beregnet til å gi 1,1 milliarder i økte inntekter til statskassen.

I tillegg til behovet for å saldere statsbudsjettet gjennom å øke statens inntekter må innføring av økt sukkeravgift forståes i lys av teorien om økonomiske insentiver. Det har vist seg at man kan påvirke menneskers adferd ved å endre kostnadene ved adferden. Er kostnadene lave øker tilbøyeligheten til å utføre handlingene, øker kostnadene så synker tilbøyeligheten.

 

Bakgrunnen for innføring av sukkeravgift

Bakgrunnen for innføring av sukkeravgift er ønske om å påvirke menneskers konsum av sukker og sukkerholdige varer. Dette fordi man har fått dokumentert at høyt forbruk av sukker i mange tilfelle er helseskadelig. Dette har også ført til at det i større grad forskes på måter å erstatte sukker i mat på. Skatten kan blant annet brukes til forskning på dette området.

Ved å øke sukkeravgiften håper myndigheten å påvirke folks helseskadelige adferd uten å innføre forbud. Folk har fortsatt frihet til å velge varer med høyt sukkerinnhold, men valget vil koste dem mer enn før. Samtidig får myndigheten økte inntekter, som blant annet kan nyttes til å reparere skadene etter høyt sukkerforbruk.

Det kan derfor være dobbeltmoralsk når enkelte interessegrupper, godt hjulpet av media, gjør et stort nummer ut av at forbruket av enkelte varer vil gå ned og dermed true enkelte arbeidsplasser og enkeltes fortjeneste. Ved siden av å øke statens inntekter er det en tilsiktet og nødvendig konsekvens av demokratiske beslutninger om innføringen av økt sukkeravgift. Det er også en tilsiktet konsekvens at folk fortsatt skal kunne velge fritt selv om dette medfører økt grensehandel.