
Sukkeravgift er fellesbetegnelsen på særavgiften som legges på sukker i Norge, kjent i regelverket som avgift på sukker. Avgiften ble innført i 1981, gjelder fortsatt i 2026 og er på 9,76 kroner per kilo. Mange blander denne avgiften sammen med den langt mer omtalte sjokolade- og sukkervareavgiften – en helt egen avgift som ble fjernet 1. januar 2021. Her får du en nøytral oversikt over hva de ulike «sukkeravgiftene» faktisk er, hvor høye satsene er, hvorfor avgiftene finnes, og hva som skjedde da den omstridte godteriavgiften ble avviklet.
Viktige punkter
- Fortsatt i kraft: Avgift på sukker ble innført i 1981 og gjelder også i 2026.
- Sats 2026: 9,76 kroner per kilo sukker (roe- og rørsukker, sirup og sukkeroppløsninger).
- To begrunnelser: Avgiften er først og fremst fiskal, men har også en helsemessig side.
- Godteriavgiften er borte: Den egne sjokolade- og sukkervareavgiften (fra 1922) ble fjernet 1. januar 2021.
- Brusavgiften er lagt om: Avgiften på alkoholfrie drikkevarer følger sukkerinnholdet fra 1. juli 2021.
- Hvem betaler: Produsenter og importører er avgiftspliktige; kostnaden legges inn i prisen.
Hva er en sukkeravgift?
En sukkeravgift er en særavgift på sukker og sukkerholdige varer. En særavgift er en avgift staten legger på bestemte varer eller tjenester, i tillegg til vanlig merverdiavgift. Sukkeravgiften har to begrunnelser som ofte nevnes samtidig: en fiskal begrunnelse, altså å skaffe staten inntekter, og en helsemessig begrunnelse, altså å dempe forbruket av sukker. Avgiften betales ikke direkte av deg i butikken, men av dem som produserer eller importerer varen – kostnaden legges så inn i prisen. Satsene fastsettes hvert år av Stortinget som en del av statsbudsjettet.
De tre avgiftene folk kaller «sukkeravgift»
Norge har hatt tre separate særavgifter knyttet til sukker, og de forveksles stadig i mediedekning og dagligtale. Å holde dem fra hverandre er avgjørende for å forstå hva som gjelder i dag.
Avgift på sukker (fra 1981)
Avgift på sukker er den egentlige «sukkeravgiften» og den eneste av de tre som fortsatt er i kraft. Den ble innført i 1981 og omfatter sukker som sådan – både roe- og rørsukker – samt sirup og sukkeroppløsninger. Avgiften er først og fremst fiskalt begrunnet, men har også en helsemessig side. I 2026 er satsen 9,76 kroner per kilo.
Avgift på sjokolade- og sukkervarer (1922–2020)
Avgift på sjokolade- og sukkervarer var en egen avgift på ferdige godterivarer, og den ble fjernet fra 1. januar 2021. Avgiften ble innført helt tilbake i 1922, opprinnelig som en avgift på det som den gang ble regnet som luksusvarer. Det er denne avgiften, ikke sukkeravgiften fra 1981, som sto bak de mye omtalte prishoppene på sjokolade og godteri. Da avgiften ble avviklet, forsvant en særavgift som i 2020 lå på rundt 21 kroner per kilo.
Avgift på alkoholfrie drikkevarer (fra 1924)
Avgift på alkoholfrie drikkevarer er en tredje særavgift, som gjelder brus, saft og liknende drikke. Den ble innført i 1924 og eksisterer fortsatt, men i ny form. Avgiften ble satt ned med 50 prosent fra 1. januar 2021, og fra 1. juli 2021 ble den differensiert etter sukkerinnhold: jo mindre sukker en drikk inneholder, desto lavere avgift.
Sammenligning
| Avgift | Innført | Status i 2026 | Utforming |
|---|---|---|---|
| Avgift på sukker | 1981 | Gjelder fortsatt | 9,76 kr per kg sukker |
| Avgift på sjokolade- og sukkervarer | 1922 | Fjernet 1. januar 2021 | Lå på ca. 21 kr per kg i 2020 |
| Avgift på alkoholfrie drikkevarer | 1924 | Gjelder, men omlagt | Differensiert etter sukkerinnhold fra 1. juli 2021 |
Hva omfatter avgiften på sukker?
Avgiften på sukker treffer sukker som selges som vare, ikke sukkeret som allerede er bakt inn i ferdigprodukter. Avgiftsplikten omfatter blant annet raffinert sukker, melis, perlesukker og sukkeroppløsninger. Avgiften skal betales både ved innførsel til Norge og ved innenlands produksjon.
Flere viktige unntak gjør at avgiften i praksis treffer en avgrenset del av sukkerforbruket:
- Sukker til ervervsmessig produksjon: Sukker som brukes til å framstille andre varer – for eksempel bakverk, sjokolade eller brus – er fritatt. Sukkeret i disse varene avgiftsbelegges altså ikke via sukkeravgiften.
- Enkelte sukkertyper: Produkter som glukose (druesukker), invertsukker, melasse, melkesukker (laktose), honning og karamellfarge regnes ikke som avgiftspliktig sukker.
- Eksport og destruksjon: Registrerte virksomheter kan få fritak ved utførsel og ved godkjent destruksjon av varer.
Resultatet er at avgiften i hovedsak rammer sukker kjøpt til husholdninger og storkjøkken – altså sukker folk bruker selv – mens sukker som inngår i industriell matproduksjon går fritt.
Hvor høy er sukkeravgiften i 2026?
Satsen for avgift på sukker er 9,76 kroner per kilo i 2026. Avgiften har steget jevnt over tid, i takt med pris- og budsjettjusteringer. Inntektene går til statskassen og inngår i statens ordinære drift.
- 2011: 6,94 kr/kg
- 2012: 7,05 kr/kg (statens inntekter om lag 193 millioner kroner)
- 2016: 7,66 kr/kg
- 2024: 9,18 kr/kg
- 2025: 9,46 kr/kg
- 2026: 9,76 kr/kg
Til sammenligning er dette en langt mer stabil og lite omstridt avgift enn den tidligere sjokolade- og sukkervareavgiften, som på det meste steg fra 20,19 kroner per kilo i 2017 til 36,92 kroner per kilo etter budsjettforliket for 2018. Den kraftige økningen i 2018 – som også omfattet brusavgiften – var anslått å gi rundt 1,1 milliarder kroner i økte inntekter, men møtte sterk motstand og ble senere reversert.
Hvorfor har Norge sukkeravgift?
Hovedgrunnen til avgiften er å gi staten inntekter, men den bygger også på en idé om å styre forbruk gjennom pris. Teorien om økonomiske insentiver sier at folk gjør mindre av noe når det blir dyrere. En avgift som skal korrigere for samfunnskostnadene ved et forbruk – her helseutgifter knyttet til høyt sukkerinntak – kalles gjerne en korrigerende avgift eller Pigou-avgift.
Et sentralt poeng er at avgiften ikke forbyr noe. Du står fritt til å kjøpe sukkerholdige varer; valget koster bare litt mer. Slik kan myndighetene påvirke adferd uten å gripe inn i den enkeltes frihet, samtidig som avgiftsinntektene kan brukes bredt. At avgifter er et mildere virkemiddel enn forbud, er en viktig del av hvorfor de er politisk gjennomførbare gjennom demokratiske beslutninger. Sukkeravgiften er også et godt eksempel på at maten du bruker penger på er politisk: hva som avgiftsbelegges, og hvor hardt, er resultat av løpende politiske prioriteringer.
Striden om sjokolade- og sukkeravgiften
Den store konflikten handlet ikke om sukkeravgiften fra 1981, men om sjokolade- og sukkervareavgiften og brusavgiften. I budsjettforliket for 2018 ble avgiften på sjokolade- og sukkervarer økt med rundt 80 prosent og brusavgiften med rundt 40 prosent. Begrunnelsen var dels helse, dels behov for inntekter, men gjennomføringen skapte kraftige reaksjoner.
Tre forhold drev striden:
- Grensehandel: Høyere priser i Norge sendte mange over grensen for å kjøpe godteri og brus billigere i Sverige. Kritikerne mente avgiften flyttet handel ut av landet uten å redusere forbruket. For mange handlet dette like mye om å spare penger som om helse.
- ESA-klage: Næringslivsorganisasjonen NHO og blant andre Hval Sjokoladefabrikk klaget avgiften inn for EFTAs overvåkingsorgan ESA, med påstand om at den var ulovlig statsstøtte fordi den rammet enkelte varer og ikke andre. Finansdepartementet avviste at avgiften var statsstøtte.
- Reversering: Etter presset foreslo regjeringen i budsjettet for 2019 å sette sjokolade- og sukkervareavgiften tilbake til 2017-nivå.
Til slutt ble hele sjokolade- og sukkervareavgiften fjernet fra 1. januar 2021. Brusavgiften ble samtidig satt ned og senere lagt om slik at den følger sukkerinnholdet. Avgiften på sukker fra 1981 ble derimot stående.
Virket sukkeravgiften etter hensikten?
Effekten av å fjerne avgiftene var mindre tydelig enn mange ventet. Folkehelseinstituttet (FHI) undersøkte i 2023 om grensehandelen gikk ned etter at sjokolade- og brusavgiftene ble fjernet, og fant ingen klar nedgang. I undersøkelsen økte mengden godteri og sjokolade per grensehandeltur fra 0,8 kilo høsten 2020 til 1,6 kilo høsten 2022, mens innkjøpt brus per tur falt fra 12,8 til 10,5 liter. Andelen grensehandlere som kjøpte slike varer, steg fra 66 til 74 prosent.
FHI pekte samtidig på en mulig bakside: lavere priser i Norge kan gjøre det lettere å kjøpe og konsumere mer sukker, noe som særlig rammer grupper med lav inntekt. Debatten om avgifter på sukker er derfor ikke avsluttet – den handler like mye om helseøkonomi og rettferdighet som om statens inntekter.
Vanlige misforståelser om sukkeravgift
Fordi de tre avgiftene blandes sammen, lever flere myter videre. Her er de vanligste:
- «Sukkeravgiften ble fjernet i 2021.» Feil. Det var sjokolade- og sukkervareavgiften som ble fjernet. Avgift på sukker gjelder fortsatt i 2026.
- «Avgiften gjelder sukkeret i all mat.» Feil. Sukker som brukes i ervervsmessig produksjon av for eksempel bakverk og brus er fritatt; avgiften treffer i hovedsak sukker solgt som vare.
- «Avgiften ble innført for folkehelsa.» Bare delvis. Både sukkeravgiften og den gamle sjokoladeavgiften var opprinnelig fiskale; helsebegrunnelsen kom sterkere inn senere.
- «Forbrukeren betaler avgiften direkte til staten.» Feil. Produsenter og importører er avgiftspliktige; kostnaden legges inn i prisen.
- «Brusavgiften er lik for all brus.» Ikke lenger. Siden 1. juli 2021 avhenger brusavgiften av sukkerinnholdet.
Hvem påvirkes av sukkeravgiften?
Avgiften berører både næringsliv og forbrukere, men på ulike måter. Importører og innenlandske produsenter av sukker er de formelt avgiftspliktige og må registrere seg og rapportere. Storkjøkken og husholdninger merker avgiften gjennom prisen på sukker de kjøper til eget bruk. Matprodusenter som bruker sukker som råvare i produksjonen slipper derimot sukkeravgiften, siden slikt sukker er fritatt.
For forbrukeren er den praktiske effekten i dag beskjeden sammenlignet med årene da sjokolade- og brusavgiftene var høye. Sukkeravgiften på knapt ti kroner per kilo utgjør en liten del av prisen på en vanlig sukkerpose, og den rører ikke ved prisen på ferdigprodukter der sukkeret er avgiftsfritt.
Kilder
- Skatteetaten – Årsrundskriv for avgift på sukker 2026
- Regjeringen – Avgiftssatser 2026
- Lovdata – Stortingsvedtak om avgift på sukker mv. for 2025
- Regjeringen – Differensiert avgift på alkoholfrie drikkevarer trer i kraft
- Regjeringen – Supplerende brev til ESA om avgift på sjokolade- og sukkervarer
- Folkehelseinstituttet (2023) – Ingen tydelig effekt på redusert grensehandel
- NOU 2019:8 – Særavgiftene på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer
Vanlige spørsmål (FAQ)
Finnes det fortsatt sukkeravgift i Norge?
Ja. Avgift på sukker, som ble innført i 1981, gjelder fortsatt i 2026 med en sats på 9,76 kroner per kilo. Det var den egne sjokolade- og sukkervareavgiften som ble fjernet 1. januar 2021.
Hvor mye er sukkeravgiften i 2026?
Satsen er 9,76 kroner per kilo av varens avgiftspliktige vekt. Den har økt gradvis fra 6,94 kroner i 2011, i hovedsak gjennom årlige pris- og budsjettjusteringer.
Hvorfor ble sjokolade- og sukkeravgiften fjernet?
Den kraftige økningen i 2018 førte til økt grensehandel og en klage til EFTAs overvåkingsorgan ESA om ulovlig statsstøtte. Etter mye motstand ble avgiften først reversert og deretter fjernet helt fra 1. januar 2021.
Hva er forskjellen på avgift på sukker og sukkervareavgiften?
Avgift på sukker gjelder sukker som vare (roe- og rørsukker, sirup og sukkeroppløsninger) og finnes fortsatt. Sjokolade- og sukkervareavgiften gjaldt ferdige godterivarer, ble innført i 1922 og ble avviklet i 2021.
Betaler jeg sukkeravgiften direkte i butikken?
Nei. Avgiften betales av produsenter og importører, som legger kostnaden inn i prisen. Du betaler den derfor indirekte gjennom varens pris, ikke som en egen post på kvitteringen.