Hopp til innhold

Bøker om politikk – lærebøker, memoarer og romaner som forklarer norsk politikk

bøker om politikk

Politiske debatter på tv og i avisene kan være vanskelige å følge med på, fordi de ofte forutsetter at du allerede kjenner til en god del. Hva gjør regjeringen, og hva er egentlig Stortingets oppgaver? Hva står partiene for? Sentrale spørsmål om oljepolitikk, norsk økonomi, velferdsstaten og EØS-avtalen tar politikerne for gitt at vi kjenner fra før – og det gjør vi ikke alltid. Vil du komme dypere inn i stoffet, er bøker en av de beste inngangene. Det skrives enormt mye om politikk, så det store spørsmålet er hvor du skal begynne. Nedenfor går vi gjennom de viktigste bokkategoriene, hva de egner seg til, og konkrete titler du kan starte med.

Viktige punkter

  • Start nøytralt: lærebøker og formidlingsbøker gir den tryggeste innføringen før du går videre.
  • Memoarer og biografier gir innblikk bak kulissene, men må leses kildekritisk – det er forfatterens perspektiv.
  • Skjønnlitteratur belyser politikk gjennom samfunnskritikk og satire, og gjør stoffet nært.
  • Les flere kilder med ulikt ståsted for å danne deg et balansert bilde.
  • Sjekk utgivelsesåret – politikk endrer seg raskt, og tall og situasjoner blir fort utdaterte.

Hvorfor lese bøker om politikk?

Bøker gir deg sammenheng og bakgrunn som nyhetsoppslag sjelden rekker å forklare. En avisartikkel forteller deg hva som skjedde i dag; en bok forklarer hvorfor systemet er bygget som det er, hvordan beslutninger faktisk tas, og hvilke verdier som ligger bak de ulike standpunktene. Hvis du vil forstå hva politikk egentlig er, er det lettere å bygge kunnskapen stein på stein enn å hoppe rett inn i dagsaktuell debatt.

Et viktig poeng før du begynner: mange som skriver om politikk har en agenda. Det betyr at de fremmer ett bestemt politisk syn på bekostning av andre. Det er ikke galt i seg selv, men det er nyttig å vite hvilken type bok du har i hendene – en nøytral lærebok, en personlig memoar eller en roman med et budskap. Da leser du mer kritisk og får et bredere bilde.

Lærebøker om politikk

Lærebøker er det tryggeste stedet å begynne, fordi de etter formålet skal gi en upartisk og pedagogisk framstilling. Lærebøker i politikk for videregående skole og høyere utdanning er laget for å forklare begreper og sammenhenger nøytralt, uten å overtale deg til å mene noe bestemt. Derfor passer de godt selv om du verken er elev eller student.

Lærebøker for videregående skole

For videregående er Politikk og makt fra Cappelen Damm et godt eksempel. Verket har en enkel, tematisk oppbygging og dekker grunnbegreper som makt, demokrati og menneskerettigheter, levendegjort med eksempler fra konkrete politiske saker. Fordi stoffet er brutt opp i korte, avgrensede temaer, er det lett å slå opp i enkeltkapitler i stedet for å lese fra perm til perm. Slike lærebøker gir deg samme begrepsapparat som elevene bruker, og er et solid fundament før du går videre.

Lærebøker for høyere utdanning

Vil du gå grundigere til verks, kan du se på pensumlista i statsvitenskap. «Norsk politikk» av Jan Erik Grindheim, Knut Heidar og Kaare Strøm (Universitetsforlaget, første utgave 2017, senere revidert) er en mye mer kompakt og systematisk framstilling for deg som vil i dybden. Boka forklarer hvordan det norske politiske systemet er bygget opp og virker, setter dagens demokrati inn i et historisk perspektiv og sammenligner med hvordan demokratier er organisert i andre land. Den er mer krevende enn en lærebok for videregående, men desto mer givende hvis du allerede har grunnlaget på plass.

Formidlingsbøker for allmennheten

Mellom skolebøkene og den tyngre faglitteraturen finnes bøker som er skrevet for vanlige lesere. Et kjent eksempel er «200 år på 200 sider» (2014) av valgforskeren Frank Aarebrot, som på kort plass tar deg gjennom norsk historie etter 1814 – fra Grunnloven på Eidsvoll, via parlamentarismens gjennombrudd, til oljealder og velferdsstat. Slike bøker gir deg den historiske tråden som gjør dagens partipolitikk lettere å forstå.

Politiske memoarer og biografier

Memoarer og biografier gir deg politikken sett innenfra, men krever at du leser kildekritisk. Her forteller politikerne selv – eller en biograf – hva som foregikk bak lukkede dører, hvordan beslutninger ble til, og hvilke reaksjoner de hadde da det stormet som verst. Det er ofte ting de ikke gikk ut med i kampens hete.

Memoarer skrevet av politikerne selv

Memoarer skrevet av politikerne selv gir deg deres egen versjon, med personlig engasjement og hjertesaker i sentrum. Blant de mest interessante er bøkene tidligere statsministere har skrevet:

  • «Min historie» (2016) av Jens Stoltenberg (Gyldendal) – om veien fra ung politiker til statsminister, dannelsen av den rødgrønne regjeringen og dagene etter 22. juli 2011.
  • «Mitt liv 1939–1986» (1997) av Gro Harlem Brundtland (Gyldendal), med oppfølgeren «Dramatiske år 1986–1996» (1998) – om en av de mest markante lederne i nyere norsk historie.
  • «Minner og meninger» (1988–1990) av Kåre Willoch (Schibsted) – høyrelederens egne refleksjoner over tiden i og rundt regjering.

Ha i bakhodet at dette er deres egen framstilling. Det kan finnes viktige punkter de utelater, og en tendens til å rettferdiggjøre egne valg. For å få et bredt bilde av en sak lønner det seg å lese flere politikeres framstillinger og sammenligne.

Biografier skrevet av andre

Biografier skrevet av andre enn politikeren selv stiller gjerne større krav til objektivitet. De kommer som regel en god stund etterpå og setter et historisk lys over begivenhetene. Historikeren Hans Olav Lahlum har for eksempel skrevet grundige biografier om de avdøde Arbeiderparti-politikerne Oscar Torp (2007) og Haakon Lie (2009). Slike verk er nyttige fordi forfatteren kan bruke arkiver, kilder og et overblikk som samtiden ikke hadde.

Politikk i skjønnlitteraturen

Skjønnlitteratur lærer deg om politikk gjennom samfunnskritikk og fortelling snarere enn fakta. Romaner går ikke like konkret inn i styringsstrukturene som lærebøkene, men de kan kritisere det politiske systemet eller tendenser i tiden, ofte med satire som virkemiddel. Fordelen er at de får ideer og konsekvenser til å føles nære og menneskelige.

Klassikerne er George Orwells romaner «1984» (1949) og «Kamerat Napoleon» (Animal Farm, 1945). Her skildrer han følgene av autoritære styresett som nazisme og kommunisme – gjennom henholdsvis en framtidsdystopi og en dyrefabel. Begge er korte, lettleste og fortsatt høyaktuelle når man vil forstå maktmisbruk og propaganda.

Blant norske forfattere er rene politiske emner ikke like vanlige, men klima og miljø er noe det skrives mye om – for eksempel i Maja Lundes «Bienes historie» (2015), som også kan leses sammen med en innføring i norsk miljøpolitikk. I romanen «Berge» (2017) forteller Jan Kjærstad om en drept Arbeiderparti-politiker og familien hans, i en fortelling som uttalt er preget av det norske samfunnet etter 22. juli 2011.

Sammenligning av utvalgte bøker om politikk

Tabellen under samler bøkene vi har nevnt, slik at du raskt ser sjanger og utgivelsesår og kan velge ut fra hva du er ute etter – en nøytral innføring, et innblikk bak kulissene eller en roman med brodd.

Sammenligning

BokForfatterSjangerUtgitt
Politikk og maktLæreverk fra Cappelen DammLærebok (videregående)–
Norsk politikkGrindheim, Heidar og StrømLærebok (høyere utdanning)2017
200 år på 200 siderFrank Aarebrot m.fl.Historie/formidling2014
Min historieJens StoltenbergMemoar2016
Mitt liv 1939–1986Gro Harlem BrundtlandMemoar1997
Minner og meningerKåre WillochMemoar1988–1990
Haakon LieHans Olav LahlumBiografi2009
BergeJan KjærstadRoman2017
Bienes historieMaja LundeRoman2015
1984George OrwellRoman1949

Hvordan velger du riktig bok?

Velg bok etter hva du faktisk vil oppnå, ikke etter hva som er mest kjent. Et par tommelfingerregler:

  • Vil du ha oversikt? Start med en lærebok eller en formidlingsbok som forklarer systemet nøytralt.
  • Vil du forstå en konkret periode eller person? Les en biografi, og helst en memoar og en uavhengig biografi om samme person.
  • Vil du bli engasjert? En roman eller en debattbok treffer ofte følelsene sterkere enn en lærebok.
  • Vil du danne deg en mening? Les minst to kilder med ulikt ståsted, og sammenlign. Det er lettere når du kjenner de politiske ideologiene og de norske partiene fra før.

Vanlige feil når man leser om politikk

Den vanligste feilen er å lese bare én type bok og tro at man har hele bildet. Her er fallgruvene du bør unngå:

  • Å stole blindt på én forfatter. Både debattbøker og memoarer har et budskap. Les flere kilder før du konkluderer.
  • Å forveksle memoar med fasit. En politikers egen bok er ett perspektiv, ikke en nøytral historiebok.
  • Å hoppe over grunnbegrepene. Uten å vite hva for eksempel parlamentarisme eller velferdsstat betyr, blir mye uforståelig. Slå opp underveis.
  • Å velge for tungt for tidlig. Starter du med den tyngste faglitteraturen, risikerer du å gi opp. Begynn enkelt og bygg på.
  • Å glemme utgivelsesåret. Politikk endrer seg raskt. Sjekk når boka ble skrevet, og om tallene og situasjonen fortsatt stemmer.

Hvor finner du bøkene?

De fleste titlene finnes på biblioteket, i bokhandelen og som e-bok eller lydbok. Biblioteket er gratis og et godt sted å prøve en bok før du eventuelt kjøper den. Lærebøker kan ofte kjøpes brukt. Vil du lese dybdeartikler om bøker og politikk, finnes det egne temasider om emnet på nett i tillegg til bokomtaler i aviser og tidsskrifter.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Hvilken bok bør jeg lese først hvis jeg kan lite om politikk?

Begynn med en lærebok for videregående eller en formidlingsbok for allmennheten. De forklarer grunnbegrepene nøytralt og pedagogisk, slik at du får et fundament før du går videre til tyngre faglitteratur, memoarer eller debattbøker.

Er politikeres egne memoarer til å stole på?

De er pålitelige som uttrykk for forfatterens eget perspektiv, men de er ikke nøytrale. Politikere skriver gjerne for å forklare og forsvare egne valg, og kan utelate ubehagelige punkter. Les derfor flere framstillinger av samme hendelse og sammenlign.

Kan jeg lære noe om politikk av romaner?

Ja. Skjønnlitteratur som Orwells «1984» eller Kjærstads «Berge» belyser maktmisbruk, ideologi og samfunnsforhold på en måte som gjør stoffet nært og minneverdig. Romaner erstatter ikke faktabøker, men utfyller dem godt.

Hva er forskjellen på en lærebok og en debattbok om politikk?

En lærebok skal gi en upartisk og pedagogisk framstilling, mens en debattbok argumenterer for et bestemt syn. Begge kan være nyttige, men du leser dem ulikt: læreboka for å forstå, debattboka for å bli kjent med ett standpunkt.

Hvor kan jeg låne eller kjøpe bøkene?

De fleste finnes på folkebiblioteket, i bokhandelen og som e-bok eller lydbok. Biblioteket er gratis og lar deg prøve en tittel før du eventuelt kjøper. Lærebøker får du ofte billigere brukt.

Publisert Kategorier Politikk forklart

Om Jørgen Tveit

Jørgen Tveit er ansvarlig redaktør og skribent på Valgomater. Han har i mange år skrevet om norsk politikk og samfunnsfag for et bredt publikum. Han har ansvaret for at stoffet på nettstedet er saklig, korrekt og balansert, kontrollert mot partiprogrammene og offisielle kilder som Stortinget og regjeringen, og for at feil rettes raskt.