Web Analytics Made Easy -
StatCounter
Hopp til innhold

Man forbinder gjerne statsråd med en leder av departementet. Vi hører gjerne om at regjeringen har utnevnt de ulike statsrådene etter et valg. Disse statsrådene sammen med statsministeren danner regjeringen. Men man bruker også ordet i forbindelse med formelle møter.

 

Kongen i Statsråd

Helt konkret sier loven om «Kongen i statsråd», at regjeringen skal samles til et møte der de legger frem hvilke beslutninger de har kommet fram til den seneste uken. Dette møtet skal holdes hver fredag kl.11. Det er ikke alltid Kongen er til stedet, enten på grunn av sykdom eller offisielle besøk. Andre i familien kan da tre inn.

Grunnen til at man har denne formelle ordningen, ligger tilbake i tid. Det skal nemlig opprettholde den treenige maktfordelingen som man ble enige om for over 200 år siden. Før dette hadde kongen i seg selv kanskje hatt for mye makt. I dag er det likevel en mer tradisjonell begivenhet, og med dagens bestemmelser er møtet kun formelt.

Formelt, eller som det også heter de jure, er kongelige resolusjoner Kongens egne, men reelt, eller de facto som det også heter, er resolusjonene regjeringens, eller den enkelte statsråds.

Les også: Norges politiske system.

 

Kongelig resolusjon

I følge Grunnloven § 28 er det saker av spesiell viktighet som skal besluttes ved kongelig resolusjon, eksempelvis utnevnelser til statlige embeter og benådninger. Hva som er en sak av viktighet må vurderes konkret, og det tas i praksis betydelig hensyn til størrelsen på statens aktivitet i samfunnet. Videre har Kongen har rett til å bruke benådning. Her er det statsrettslig antatt at det kun er benådning som må skje i statsråd, og Justis- og beredskapsdepartementet har fått fullmakt til å avslå søknader. I dag en § 20 opphevet, slik at dette ikke kun er en bestemmelse tatt av Kongen selv.

 

Vedtak fattet av Kongen i statsråd

Vedtak fattet av Kongen i statsråd kontrasigneres av statsministeren som dermed formelt holder Kongen ansvarsfri for de vedtak som fattes. Kongen i statsråd er også et uttrykk som brukes i fullmaktslover når Stortinget delegerer myndighet til regjeringen uten at denne kan delegere videre. Det følger av dette ledelsesprinsippet at Kongen avgjør hvilket nivå og hvilken etat som skal løse en gitt gruppe saker.

Av eksempler fra den ordinære lovgivning kan nevnes at det kun er Kongen som kan avgjøre spørsmålet om det skal tas ut tiltale for domstolene med påstand om straff av embetsmenn og visse tjenestemenn. Direkte under kongen står riksadvokaten.

Politikk og debatter på tv og i aviser kan være vanskelige å følge med på. Det krever ofte at du vet en del om politikk fra før.

Hva er det regjeringen gjør og hva er Stortingets oppgaver? Hva står partiene egentlig for? Sentrale spørsmål om oljepolitikk, norsk økonomi, velferdsstat og EØS-avtalen tar politikerne for gitt at seerne kjenner god til fra før. Det gjør vi ikke alltid.

Er du interessert i politikk eller bare har lyst til å sette deg inn i det, bør du altså gå grundigere til verks. Det skrives utrolig mye om politikk, så spørsmålet er hvor du egentlig skal begynne. Nedenfor gir vi deg noen innspill.

 

Lærebøker om politikk

Mange som skriver om politikk har en agenda. Det betyr at de fremmer et spesielt politisk syn på bekostning av andre. Lærebøker i politikk for videregående skole eller høyere utdanning, skal imidlertid ha til formål å gi en upartisk og pedagogisk framstilling. Det kan derfor være lurt å begynne her, selv om du verken er student eller elev.

Av læreverk i politikk for videregående skole, kan vi nevne Politikk og makt, utgitt av Cappelen Damm forlag. Den har en enkel tematisk oppbygging i 30 kapitler. De ulike temaene er levendegjort med eksempler fra konkrete politiske saker. Alle grunnleggende politiske begreper får sine forklaringer. Boka har sin egen nettside hvor du blant annet kan høre opplesninger av kapitlene.

Vil du gå grundigere til verks, kan du se på pensumlista til studiet i statsvitenskap. Jan Erik Grindheim med flere står bak boka «Norsk politikk». Dette er en mye mer kompakt framstilling for de som ønsker å gå i dybden.

 

Politiske memoarer eller biografier

En spennende innfallsvinkel til politikkens verden er de bøkene politikerne selv skriver. Der åpner de dørene og lar oss se hva foregår bak lukkede dører. De beskriver sine reaksjoner når det stormer som verst. Det er ofte ting de ikke går ut med i kampens hete.

I tillegg til dette vil de selvfølgelig komme inn på hjertesakene sine. De vil gi deg god bakgrunnskunnskap i disse emnene, gjerne formidlet med personlig engasjement. Ha bare i bakhodet at det er deres versjon du får. Det kan hende det er viktige punkter de utelater. For å få et bredt bilde av en sak, er anbefales det å lese flere politikeres framstilling for å sammenlikne.

Blant de mest interessante er selvfølgelig de bøkene tidligere statsministere skriver. Større autoriteter på norsk politikk finnes vel knapt. Men også disse har et behov for å rettferdiggjøre seg eller skryte av sine bragder.

Større krav til objektivitet er det i politikerbiografiene som blir skrevet av andre enn politikerne selv. De kommer som regel god stund etterpå og setter et historisk lys over begivenhetene. Hans Olav Lahlum har for eksempel skrevet om de avdøde arbeiderpartipolitikere Oscar Torp og Haakon Lie.

 

Politikk i skjønnlitteraturen

Vi kan lære mye også om politiske spørsmål ved å lese god skjønnlitteratur. De går ikke så konkret inn på styringsstrukturene som lærebøkene, men benytter seg mer av samfunnskritikk. De kan kritisere det politiske systemet elle tendenser i tiden. Satire er et egnet virkemiddel som ofte benyttes.

Klassikerne på området er George Orwells romaner «1984» og «Kamerat Napoleon» (Animal Farm). Her beskriver han følgene av totalitære styresett som nazisme og kommunisme gjennom henholdsvis en framtidsdystopi og en dyrefabel.

Blant aktuelle norske forfattere er det ikke fullt så vanlig å gå inn på rene politiske emner. Klima eller miljøspørsmål er imidlertid noe det skrives en del om, blant annet i Maja Lundes «Bienes historie». I sin siste bok «Berge» forteller Jan Kjærstad om en myrdet arbeiderpartipolitiker, hvor det også er referanser til begivenhetene 22. juli 2011.

 

Forslag til videre lesning

Foruten bøkene det henvises til over, kan du lese dybdeartikler om temaet bøker og politikk på denne nettsiden.

Lykke til med videre studier og politisk engasjement!