Web Analytics Made Easy -
StatCounter
Hopp til innhold

Karakterer er en måte for å rangere elever og studenter på. Karaktergivning har alltid vært omstridt fra de som mener at all karaktergivning er forkastelig, til de som mener at karaktergivning er helt avgjørende for å få barn og ungdom til å yte sitt beste. Og for at samfunnet skal kunne utnytte sine ressurser på best mulig måte. 

Det mest dominerende har likevel vært et mellom standpunkt, hvor en mener at karaktergivning bør innføres gradvis med økt alder. I Norge er det for eksempel svært få som mener at det er hensiktsmessig med karaktergivning i barnehagen og tilsvarende få som mener at høyere utdanning og yrkesforberedende utdanning kan skje uten karakterer.

En bør også være oppmerksom på at karakterer kan være svært ulike ting, fra en vurdering av om noe er bra nok gjerne formulert som bestått, ikke bestått, til plassering på en detaljert tallstige.

 

Argumenter for og mot karakterer

Argumentene for karakterer er i hovedsak delt i to. For det første mener man at karakterer øker motivasjonen for å gjøre det best mulig. For det andre vil konkurransen føre til man får skilt ut de som er best egnet noe som gjør det enklere å bruke samfunnets menneskelig ressurser på en best mulig måte.

Argumentene mot karakterer er basert på at karakterer rangerer personer etter en eller noen få dimensjoner, mens menneske er så uendelig mye mer en kompetanse på et snevert område og at karakterer i seg selv ikke gir motivasjon for læring, men bare motivasjon til de beste om å gjøre det best mulig. Etter deres oppfatning er karakterer med på unødvendig å skape tapere. Sluttresultatet er at istedenfor å utvikle det enkelte menneske ut fra sine forutsetninger utvikler man kompetanse som noen mener samfunnet trenger (gjerne på ganske kort sikt). Noen mener at karakterer er en vits.

Argumentene for og mot karakterer vil dermed til en viss grad være avhengig av valgfriheten i utdanning. I en obligatorisk utdanning med liten valgfrihet vil argumentene mot karakterer stå sterkere enn i spesialiserte utdanninger som en velger selv. Betydningen av karakterer er også avhengig av hvor kostnadskrevende det er å endre utdanningskarriere senere i livet.

 

Synet på karakterer har variert

Når det gjelder karakterer i grunnskolen har synet vært delt og variert over tid. Noen vil legge vekt på at grunnskolen er obligatorisk og at hovedhensikten med grunnskolen er å motivere den enkelte til å utnytte sine spesielle forutsetninger og finne frem til hva det er som motiverer dem for læring. Det blir da underordnet hvor god man er i norsk eller matematikk. En legger da vekt på at alle er vinnere og tapere på ulike områder av livet.

Det andre synet legger hovedvekt på at grunnskolen er forberedelse til videre utdanning hvor resultater i de enkelte fag er de beste indikatorene på hvor godt en vil gjøre videre og hvilke utdanningsløp en bør velge. At enkelte blir tapere er da en nødvendig omkostning for å frem de beste og de samfunnet trenger mest.

Les også: Bøker om politikk.