Partiene er de politiske organisasjonene som stiller lister ved valg, og som til sammen fyller Stortinget og styrer Norge. Etter stortingsvalget 8. september 2025 er ni partier representert på nasjonalforsamlingen, fra Arbeiderpartiet og Rødt på venstresiden til Høyre og Fremskrittspartiet på høyresiden. På denne siden får du en samlet og nøytral oversikt: hvor store partiene er, hva de står for i grove trekk, hvem som leder dem, hvordan de to blokkene fungerer, og hvordan du kan bruke informasjonen til å finne partiet som passer deg best. Hver partiomtale lenker videre til en egen side med mer utfyllende innhold.
Viktige punkter
- Ni partier er representert på Stortinget etter valget 8. september 2025.
- Arbeiderpartiet er størst (ca. 28 % / 53 mandater); Fremskrittspartiet er nest størst (ca. 24 % / 47 mandater).
- Stortinget har 169 mandater – 85 trengs for flertall.
- De rødgrønne fikk 88 mandater, de borgerlige 81.
- Jonas Gahr Støre (Ap) fortsetter som statsminister for en ren Arbeiderparti-mindretallsregjering.
- Sperregrensen er 4 % og avgjør fordelingen av utjevningsmandatene.
Hva mener vi med «partiene»?
Et politisk parti er en organisert gruppe mennesker som deler et felles verdigrunnlag og et program, og som stiller til valg for å få gjennomslag for politikken sin. Partiene formulerer standpunkter i alt fra skatt og helse til klima og innvandring, nominerer kandidater og kjemper om velgernes stemmer ved kommune-, fylkes- og stortingsvalg.
Norge har et flerpartisystem med forholdstallsvalg. Det betyr at mandatene på Stortinget fordeles omtrent i forhold til hvor stor andel av stemmene hvert parti får. Resultatet er at mange partier kommer inn, og at regjeringer som regel må bygges på samarbeid eller på støtte fra andre partier. Det skiller Norge fra land med flertallsvalg i enkeltmannskretser, der to store partier gjerne dominerer. Vil du ha grunnlaget på plass først, forklarer vi hva politikk er i en egen artikkel.
Det finnes langt flere partier enn dem som sitter på Stortinget. Alle registrerte partier står i Partiregisteret, men bare de som får nok stemmer i et valgdistrikt, vinner mandater. Et «stortingsparti» er altså et parti som er representert i nasjonalforsamlingen – ikke det samme som et registrert parti generelt.
Hvordan ble dagens partier til?
De norske partiene vokste fram fra slutten av 1800-tallet. Venstre og Høyre ble stiftet i 1884 som de to første riksdekkende partiene, i kjølvannet av striden om parlamentarismen – prinsippet om at regjeringen må ha Stortingets tillit. Arbeiderpartiet kom til i 1887 og vokste raskt med fagbevegelsen, mens Senterpartiet (opprinnelig Bondepartiet) og Kristelig Folkeparti sprang ut av henholdsvis landbruket og kristne verdier på 1900-tallet.
Etter andre verdenskrig festet et stabilt flerpartisystem seg, bygget rundt skillet mellom en sosialistisk og en ikke-sosialistisk side. Senere kom nye partier til etter hvert som nye saker satte dagsorden: Sosialistisk Venstreparti, Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt representerer alle ulike brudd med, eller tillegg til, de etablerte partiene. Dagens ni stortingspartier er altså resultatet av mer enn 140 års utvikling, ikke en fast og uforanderlig oppstilling.
Hvilke partier sitter på Stortinget etter valget i 2025?
Ni partier er representert på Stortinget i perioden 2025–2029. Stortinget har 169 mandater (seter), og et flertall krever 85. Ved valget 8. september 2025 ble Arbeiderpartiet klart størst, mens Fremskrittspartiet gjorde sitt beste valg noensinne og ble nest størst. Valgdeltakelsen var rundt 80 prosent.
Den endelige mandatfordelingen ble slik: Arbeiderpartiet 53, Fremskrittspartiet 47, Høyre 24, Sosialistisk Venstreparti 9, Senterpartiet 9, Rødt 9, Miljøpartiet De Grønne 8, Kristelig Folkeparti 7 og Venstre 3. Pasientfokus, som hadde ett mandat fra Finnmark i forrige periode, mistet plassen sin. Tabellen under oppsummerer størrelse, ideologisk hovedretning, blokk og partileder for hvert parti.
Sammenligning av partiene
| Parti | Blokk | Ideologisk hovedretning | Mandater 2025 | Partileder |
|---|---|---|---|---|
| Arbeiderpartiet (Ap) | Rødgrønn | Sosialdemokrati | 53 | Jonas Gahr Støre (2014) |
| Fremskrittspartiet (FrP) | Borgerlig | Liberalisme / innvandringskritisk | 47 | Sylvi Listhaug (2021) |
| Høyre (H) | Borgerlig | Konservatisme / liberalkonservativ | 24 | Ine Eriksen Søreide (2026) |
| Sosialistisk Venstreparti (SV) | Rødgrønn | Sosialisme | 9 | Kirsti Bergstø (2023) |
| Senterpartiet (Sp) | Rødgrønn | Sentrum / agrar | 9 | Trygve Slagsvold Vedum (2014) |
| Rødt (R) | Rødgrønn | Sosialisme (ytre venstre) | 9 | Marie Sneve Martinussen (2024) |
| Miljøpartiet De Grønne (MDG) | Rødgrønn | Grønn politikk | 8 | Arild Hermstad (2022) |
| Kristelig Folkeparti (KrF) | Borgerlig | Kristendemokrati / sentrum | 7 | Dag-Inge Ulstein (2025) |
| Venstre (V) | Borgerlig | Sosialliberalisme | 3 | Guri Melby (2020) |
Rødgrønne og borgerlige: de to blokkene
Norsk politikk deles ofte inn i to blokker som kjemper om regjeringsmakten. Den rødgrønne siden består av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Den borgerlige (ikke-sosialistiske) siden består av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Etter valget i 2025 fikk de rødgrønne til sammen 88 mandater og de borgerlige 81.
Blokkene er ikke faste allianser, og partiene innad er ofte uenige. Likevel avgjør styrkeforholdet mellom dem hvem som får danne regjering. Etter valget fortsatte Jonas Gahr Støre som statsminister for en ren Arbeiderparti-regjering – en mindretallsregjering som må søke støtte fra de fire andre rødgrønne partiene for å få flertall i Stortinget. Arbeiderpartiet hadde styrt alene siden Senterpartiet gikk ut av regjeringen i februar 2025.
Partiene ett for ett
Under følger en kort, nøytral omtale av hvert parti. Klikk deg videre til partisidene for program, historikk og standpunkter i detalj.
Arbeiderpartiet (Ap)
Arbeiderpartiet er et sosialdemokratisk parti og Norges største med 53 mandater. Partiet vektlegger en sterk velferdsstat, arbeidslivsrettigheter og offentlig finansierte tjenester. Jonas Gahr Støre har ledet partiet siden 2014 og er statsminister. Ap har tradisjonelt vært det statsbærende partiet i norsk etterkrigspolitikk og har hatt statsministeren i flere tiår til sammen.
Fremskrittspartiet (FrP)
Fremskrittspartiet er et liberalistisk og innvandringskritisk høyreparti. Med 47 mandater og nær 24 prosent av stemmene gjorde partiet sitt beste stortingsvalg til nå. FrP vil ha lavere skatter og avgifter, strammere innvandringspolitikk og mer bruk av oljepenger på vei og samferdsel. Sylvi Listhaug har vært leder siden 2021.
Høyre (H)
Høyre er et konservativt-liberalt parti som vil ha lavere skatt, et konkurransedyktig næringsliv og valgfrihet i velferden. Partiet fikk et svakt valg i 2025 med 24 mandater. Ine Eriksen Søreide ble valgt til ny partileder 14. februar 2026 etter at Erna Solberg ga seg etter 22 år. Du kan lese mer om Høyres historie gjennom tiden i en egen artikkel.
Sosialistisk Venstreparti (SV)
Sosialistisk Venstreparti er et sosialistisk parti til venstre for Arbeiderpartiet, med 9 mandater. SV legger stor vekt på klima, omfordeling og utjevning av forskjeller, og er en viktig støttespiller for Arbeiderparti-regjeringen i Stortinget. Kirsti Bergstø har ledet partiet siden 2023.
Senterpartiet (Sp)
Senterpartiet er et sentrumsparti med distrikts- og landbrukspolitikk som kjernesak. Partiet gikk sterkt tilbake i 2025 og endte på 9 mandater etter å ha forlatt regjeringen tidligere samme år. Trygve Slagsvold Vedum har vært leder siden 2014.
Rødt (R)
Rødt er et sosialistisk parti lengst til venstre på Stortinget, med 9 mandater. Partiet er mot EU og EØS og vil ha kraftig omfordeling av rikdom. Marie Sneve Martinussen overtok som leder i 2024 og ble fast valgt i 2025.
Venstre (V)
Venstre er Norges eldste parti og et sosialliberalt sentrum-høyre-parti. Til tross for navnet hører det til den borgerlige blokken. Ved valget i 2025 havnet Venstre under sperregrensen med 3,7 prosent og fikk tre distriktsmandater. Guri Melby har ledet partiet siden 2020.
Kristelig Folkeparti (KrF)
Kristelig Folkeparti er et kristendemokratisk sentrumsparti som bygger på kristne verdier, med 7 mandater. KrF fremhever familiepolitikk, bistand og menneskeverd. Dag-Inge Ulstein ble valgt til leder i 2025 etter Olaug Bollestad.
Miljøpartiet De Grønne (MDG)
Miljøpartiet De Grønne setter klima og natur foran tradisjonell høyre–venstre-tenkning. Partiet gjorde sitt beste valg til nå i 2025 med 8 mandater og passerte sperregrensen. Arild Hermstad har vært leder siden 2022.
Andre partier
Utenfor Stortinget finnes en rekke mindre partier som stiller til valg uten å vinne mandater, i tillegg til at enkelte distriktslister kan få representasjon lokalt. Du finner en oversikt på siden om andre partier.
Hvordan finner du partiet som passer deg?
Start med sakene som betyr mest for deg, ikke med partinavnet. Mange velgere opplever at de er enige med ett parti i skattesaker og et annet i klimasaker, og da er det nyttig å prioritere hvilke saker som veier tyngst. Les gjerne partienes egne programmer og se hvordan de har stemt i konkrete saker.
Et godt hjelpemiddel er en valgomat, et spørreskjema som sammenligner dine svar med partienes standpunkter. Verktøyet gir en pekepinn, men erstatter ikke egen vurdering. Vi har en egen guide til hvordan du kan finne partiet som er riktig for deg, med gjennomgang av verdier, ideologier og framgangsmåte.
Sperregrensen og de små partiene
Sperregrensen er på 4 prosent av stemmene på landsbasis og avgjør hvilke partier som får være med i kampen om utjevningsmandatene. Utjevningsmandater er de 19 ekstra setene som fordeles for å gjøre Stortinget mer proporsjonalt. Partier under 4 prosent kan fortsatt vinne distriktsmandater direkte i et valgdistrikt – slik Venstre gjorde i 2025 med tre mandater til tross for at partiet lå under grensen.
Små partier kan dermed ha reell innflytelse, særlig hvis de havner i en vippeposisjon der regjeringen trenger stemmene deres. Vi går grundigere inn på dette i artikkelen om de små partienes rolle ved valget.
Vanlige misforståelser om partiene
Flere myter går igjen når folk snakker om partiene. Her er de vanligste – og hva som faktisk stemmer.
- «Partiene er egentlig helt like.» De er enige om mye i den norske modellen, men skiller seg tydelig i skattenivå, klimatiltak, innvandring, privatisering og distriktspolitikk.
- «Det største partiet får alltid statsministeren.» Ikke nødvendigvis. Det er flertallet i Stortinget – altså hvilken blokk som har flest mandater og klarer å samarbeide – som avgjør hvem som danner regjering.
- «En stemme på et lite parti er bortkastet.» Partier under sperregrensen kan likevel vinne distriktsmandater, og små partier kan bli tungen på vektskålen.
- «Venstre er et venstreparti.» Navnet er historisk. Venstre er i dag et sosialliberalt parti i den borgerlige blokken, ikke en del av venstresiden.
- «Blokkene er faste lag.» Blokkene er løse samarbeidsmønstre. Partiene innad er ofte uenige og forhandler fra sak til sak.
Kildehenvisninger
Vanlige spørsmål (FAQ)
Hvor mange partier sitter på Stortinget?
Etter valget i 2025 er ni partier representert på Stortinget: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Hvilket parti er størst i Norge?
Arbeiderpartiet er størst med rundt 28 prosent av stemmene og 53 av 169 mandater. Fremskrittspartiet er nest størst med nær 24 prosent og 47 mandater.
Hva er sperregrensen?
Sperregrensen er på 4 prosent av stemmene på landsbasis. Partier over grensen er med i fordelingen av utjevningsmandater, mens partier under kan vinne distriktsmandater direkte.
Hvem er statsminister nå?
Jonas Gahr Støre fra Arbeiderpartiet er statsminister. Etter valget i 2025 leder han en ren Arbeiderparti-regjering som styrer som mindretallsregjering.
Hva er forskjellen på rødgrønne og borgerlige?
De rødgrønne (Ap, SV, Sp, R og MDG) ligger til venstre og i sentrum og vektlegger velferd og omfordeling. De borgerlige (H, FrP, V og KrF) vektlegger lavere skatt, næringsliv og valgfrihet. Blokkene kjemper om regjeringsmakten.