Fremskrittspartiet (FrP): historie, politikk og viktigste saker

Fremskrittspartiet (FrP) er et av Norges største politiske partier og den fremste utfordreren på borgerlig høyreside. Partiet ble stiftet i 1973 og kombinerer en liberalistisk økonomisk linje – lavere skatter, avgifter og offentlig styring – med en streng innvandringspolitikk og en tydelig høyrepopulistisk profil. Ved stortingsvalget i 2025 ble FrP landets nest største parti med sitt beste resultat noensinne. Her får du en nøytral og faktabasert oversikt over partiets historie, ideologi, viktigste saker og rolle i norsk politikk.

Hva er Fremskrittspartiet?

Fremskrittspartiet er et høyreparti som bygger på økonomisk liberalisme og en sterk skepsis til et stort offentlig byråkrati. Kjernen i politikken er at enkeltmennesket, ikke staten, er best egnet til å ta avgjørelser om eget liv og egen økonomi. Samtidig er partiet kjent for et høyrepopulistisk preg: det fremstiller seg som en stemme for «vanlige folk» mot det politiske og byråkratiske etablissementet.

FrP plasseres gjerne et stykke til høyre for Høyre i norsk politikk. Partiet er vanskelig å sette i bare én bås fordi det forener to tradisjoner: en liberalistisk fløy som er mest opptatt av lavere skatter, mindre stat og mer marked, og en mer verdikonservativ og innvandringskritisk fløy. Det er denne kombinasjonen som gir partiet sin egenart.

Hvordan er Fremskrittspartiets historie?

Fremskrittspartiets historie strekker seg over mer enn 50 år og forklarer mye av profilen partiet har i dag. Partiet startet som en ren skatteprotest og utviklet seg gradvis til et av Norges mest innflytelsesrike partier.

Hvordan startet Fremskrittspartiet?

Partiet ble stiftet 8. april 1973 av Anders Lange under det lange navnet «Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep» (forkortet ALP). Budskapet var et oppgjør med høye skatter, mye avgifter og en stat som la seg opp i for mye. I 1977 skiftet partiet navn til Fremskrittspartiet, inspirert av det danske Fremskridtspartiet. Anders Lange døde allerede i 1974, og i de første årene hadde partiet skiftende og midlertidige ledere.

Hva betydde Carl I. Hagen for partiet?

Carl I. Hagen ledet Fremskrittspartiet fra 1978 til 2006 og er den som i størst grad har formet partiet. Under Hagen vokste FrP fra en liten protestbevegelse til et fast innslag på Stortinget, med innvandring, eldreomsorg og lavere avgifter som gjennomgangstemaer. Hagens folkelige og konfronterende stil ga partiet mye oppmerksomhet, og han regnes som en av etterkrigstidens mest markante norske politikere.

Hva skjedde under Siv Jensen?

Siv Jensen overtok som partileder i 2006 og ledet FrP frem til 2021. Hennes største merkesak ble oppnådd i 2013, da Fremskrittspartiet for første gang gikk inn i regjering sammen med Høyre i den borgerlige regjeringen til Erna Solberg. Jensen var finansminister gjennom hele regjeringsperioden. Venstre kom inn i regjeringen i 2018 og Kristelig Folkeparti i 2019. Fremskrittspartiet trakk seg ut av regjeringen 20. januar 2020, etter mer enn seks år med regjeringsmakt. Tiden i regjering er viktig fordi den gjør det feil å hevde at partiet aldri har fått satt sitt preg på norsk styring – FrP satt med sentrale statsrådsposter i over seks år.

Når tok Sylvi Listhaug over?

Sylvi Listhaug ble valgt til ny partileder på landsmøtet i 2021, etter at Siv Jensen trakk seg fra rikspolitikken. Listhaug hadde tidligere vært blant annet landbruksminister, innvandrings- og integreringsminister, justisminister og eldre- og folkehelseminister. Som leder har hun videreført den innvandringskritiske profilen og ført partiet til et markant tilbakekomst etter noen svakere år. Første nestleder er Hans Andreas Limi og andre nestleder er Terje Søviknes.

Hva står Fremskrittspartiet for ideologisk?

Ideologisk beskriver Fremskrittspartiet seg selv som et liberalistisk parti, men i praksis er partiet en blanding av økonomisk liberalisme og høyrepopulisme. Prinsipprogrammet tar utgangspunkt i at enkeltmennesket selv er best i stand til å vurdere hva som er godt for det, og at statens oppgaver bør begrenses.

Partiet bygger på noen gjennomgående prinsipper: individuell frihet og selvbestemmelse, vern om privatlivet, sterk eiendomsrett og en åpen markedsøkonomi med minst mulig offentlig inngripen. Samtidig legger FrP vekt på nasjonale verdier, trygghet og lov og orden. Kritikere mener partiet er mindre liberalt i praksis enn i teori, særlig i innvandrings- og integreringspolitikken, mens partiet selv avviser at det er et rent innvandringsfiendtlig parti.

FrP sammenlignes ofte med andre høyrepopulistiske partier i Europa, som Sverigedemokraterna i Sverige, Dansk Folkeparti i Danmark og Rassemblement National (tidligere Front National) i Frankrike. Slike sammenligninger er likevel upresise: partiene har ulik historie, ulik økonomisk politikk og opererer under ulike forhold. Vil du se hvordan FrP plasserer seg mot resten av partifloraen, kan du bruke vår guide til å finne partiet som passer dine verdier.

Hvilke saker er viktigst for Fremskrittspartiet?

Fremskrittspartiets viktigste saker samler seg rundt skatt, innvandring, samferdsel, eldreomsorg og en liberal økonomisk politikk. Under følger de mest sentrale politikkområdene, forklart hver for seg.

Skatter og avgifter

Lavere skatter og avgifter er partiets opprinnelige og mest konsekvente kjernesak. FrP ønsker å redusere skattetrykket for både privatpersoner og bedrifter, kutte særavgifter og gi folk mer av sin egen inntekt å styre over selv. Partiet argumenterer med at lavere skatter gir mer aktivitet i privat sektor og flere arbeidsplasser.

Innvandring og integrering

Fremskrittspartiet har siden slutten av 1980-tallet vært den fremste kritikeren av norsk innvandringspolitikk. Partiet ønsker en strengere asyl- og innvandringspolitikk med klarere krav til dem som kommer, strengere grensekontroll og høyere krav til integrering. Det er denne saken partiet får mest oppmerksomhet for i offentligheten, og den skaper også de skarpeste konfliktene med partier til venstre.

Eldreomsorg og helse

Eldreomsorg er en langvarig merkesak for FrP. Partiet vil styrke rettighetene til eldre og pleietrengende, blant annet gjennom mer valgfrihet, kortere køer og at pengene i større grad skal følge den enkelte brukeren. Et tilbakevendende forslag er å la private aktører levere flere tjenester, mens det offentlige fortsatt betaler.

Samferdsel og bompenger

FrP har profilert seg sterkt som motstander av bompenger og ønsker i stedet at vei og annen infrastruktur i større grad finansieres over statsbudsjettet. Partiet vil bygge ut veier raskere og mener Norge har råd til å bruke mer på samferdsel. Kampen mot bompenger har vært en viktig sak for partiet i flere valgkamper.

Justis, forsvar og utenrikspolitikk

Partiet ønsker en strengere strafferettspolitikk med hardere straffer og flere politifolk. I forsvars- og utenrikspolitikken støtter FrP et sterkt forsvar, norsk NATO-medlemskap og et tett forhold til USA, og partiet regnes som et av de mest Israel-vennlige på Stortinget. Under Sylvi Listhaug har FrP vært et tydelig nei-parti til norsk EU-medlemskap.

Oljefondet og økonomisk politikk

Fremskrittspartiet skiller seg fra de fleste andre partier ved å ville bruke mer av oljepengene enn dagens regler tillater. Partiet er det eneste på Stortinget som ikke har sluttet seg til handlingsregelen, som setter en grense for hvor mye av Statens pensjonsfond utland som kan brukes i statsbudsjettet. FrP mener mer av midlene bør gå til vei, helse, skole og annen infrastruktur. Du kan lese mer om Oljefondet og handlingsregelen i vår egen artikkel.

Hvordan gjorde Fremskrittspartiet det ved valget i 2025?

Ved stortingsvalget 8. september 2025 gjorde Fremskrittspartiet sitt beste valg noensinne. Partiet fikk 23,8 prosent av stemmene og 47 mandater på Stortinget – en fremgang på rundt 26 mandater fra 2021. Dermed ble FrP Norges nest største parti og det klart største på borgerlig side, foran Høyre som fikk 24 mandater.

Til tross for den sterke fremgangen havnet partiet i opposisjon. Arbeiderpartiet ble største parti med 53 mandater, og Jonas Gahr Støre fortsatte som statsminister. Fremskrittspartiet gikk dermed inn i perioden 2025–2029 med en rekordstor stortingsgruppe, men uten regjeringsmakt. Størrelsen på et parti i Stortinget avhenger av både oppslutning og hvordan mandatene fordeles – noe du kan lese mer om i artikkelen om de små partienes rolle ved valget og sperregrensen på 4 prosent.

Hvordan skiller FrP seg fra de andre partiene?

Fremskrittspartiet skiller seg fra de øvrige partiene på flere punkter samtidig. Sammenlignet med venstresiden – Arbeiderpartiet, SV og Rødt – vil FrP ha lavere skatter, mindre offentlig sektor og mer privat levering av tjenester. Sammenlignet med Høyre, som partiet har mest felles med, går FrP gjerne lenger i skatte- og avgiftskutt, i motstanden mot bompenger og i innvandringspolitikken.

Et særtrekk er holdningen til oljepengebruk: FrP er alene om ikke å slutte seg til handlingsregelen. Partiet er også tydelig EU-skeptisk, i motsetning til blant andre Høyre og deler av Arbeiderpartiet. For et historisk blikk på partilandskapet på høyresiden kan du lese om Høyre gjennom tiden, som på mange områder er FrPs nærmeste konkurrent.

Hva er vanlige misforståelser om Fremskrittspartiet?

Det finnes flere utbredte misforståelser om Fremskrittspartiet som det er verdt å rydde opp i.

• «FrP har aldri sittet i regjering.» Feil. Partiet satt i Solberg-regjeringen fra 2013 til januar 2020 og hadde blant annet finansministeren hele perioden.
• «FrP handler bare om innvandring.» Innvandring er en profilsak, men partiets opprinnelige og mest konsekvente sak er lavere skatter og avgifter, i tillegg til eldreomsorg og samferdsel.
• «Siv Jensen leder fortsatt partiet.» Siv Jensen gikk av i 2021. Sylvi Listhaug har vært partileder siden da.
• «FrP er det samme som andre europeiske høyrepartier.» Partiet sammenlignes ofte med Sverigedemokraterna og Dansk Folkeparti, men har en annen historie og en mer uttalt økonomisk liberalisme.

Hvem passer Fremskrittspartiet for?

Fremskrittspartiet passer først og fremst for velgere som ønsker lavere skatter og avgifter, mindre statlig styring og mer valgfrihet i velferdstjenestene. Partiet tiltrekker seg også velgere som er opptatt av en strengere innvandringspolitikk, lavere bompenger og mer penger til samferdsel og eldreomsorg.

Velgere som ønsker en stor offentlig sektor, omfattende omfordeling gjennom skattesystemet eller en mer liberal innvandringspolitikk, vil derimot finne lite å kjenne seg igjen i. Som alltid i politikken er det programmene som avgjør: Fremskrittspartiets fullstendige politikk finner du på Fremskrittspartiets egne nettsider.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Når ble Fremskrittspartiet stiftet?

Fremskrittspartiet ble stiftet 8. april 1973 av Anders Lange under navnet «Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep» (ALP). Partiet skiftet navn til Fremskrittspartiet i 1977.

Hvem er leder i Fremskrittspartiet?

Sylvi Listhaug har vært partileder siden 2021, da hun overtok etter Siv Jensen. Hans Andreas Limi er første nestleder og Terje Søviknes er andre nestleder.

Hvor mange mandater fikk FrP i 2025?

Ved stortingsvalget i 2025 fikk Fremskrittspartiet 23,8 prosent av stemmene og 47 mandater. Det var partiets beste valg noensinne, og FrP ble landets nest største parti.

Har Fremskrittspartiet sittet i regjering?

Ja. FrP satt i Erna Solbergs borgerlige regjering fra 2013 til 20. januar 2020, sammen med Høyre og senere Venstre og KrF. Siv Jensen var finansminister hele perioden.

Er Fremskrittspartiet et liberalistisk eller konservativt parti?

Partiet beskriver seg selv som liberalistisk, men kombinerer økonomisk liberalisme – lavere skatter og mindre stat – med en høyrepopulistisk og verdikonservativ profil, særlig i innvandringspolitikken. Det er derfor FrP ofte kalles en blanding av de to retningene.