Stortinget er Norges nasjonalforsamling og landets øverste folkevalgte organ. Her sitter 169 representanter som velges for fire år om gangen, og det er her de store politiske beslutningene tas – fra nye lover til statsbudsjettet. Denne guiden forklarer enkelt hva nasjonalforsamlingen gjør, hvordan den settes sammen, og hvilke oppgaver den har i det norske demokratiet.
Hva er Stortinget, og hva gjør det?
Forsamlingen utøver den lovgivende makten i Norge. Det vil si at det er stortingsrepresentantene som vedtar landets lover, bevilger pengene i statsbudsjettet og kontrollerer at regjeringen gjør jobben sin. Ordet «parlament» brukes ofte som synonym – Stortinget er Norges parlament.
Representantene velges direkte av velgerne ved stortingsvalg. De er valgt inn for et bestemt parti og sitter i fire år før det holdes nytt valg. Et viktig poeng er at makten går nedenfra og opp: Det er de folkevalgte som kontrollerer regjeringen, og ikke omvendt. Denne ordningen er selve kjernen i Norges politiske system.
Forsamlingen holder til i Stortingsbygningen på Løvebakken i Oslo, som ble tatt i bruk i 1866. Arbeidet ledes av en stortingspresident og et presidentskap, og mye av det praktiske arbeidet foregår i faste fagkomiteer som forbereder sakene før de avgjøres i stortingssalen.
Hurtigfakta
| Hva | Norges nasjonalforsamling (parlament) |
|---|---|
| Antall representanter | 169 |
| Valgperiode | 4 år |
| Valgdistrikter | 19 |
| Mandater | 150 distriktsmandater + 19 utjevningsmandater |
| Sperregrense | 4 % (for utjevningsmandater) |
| Hovedoppgaver | Lovgivende, bevilgende og kontrollerende makt |
| Sete | Stortingsbygningen i Oslo (tatt i bruk 1866) |
| Siste valg | Stortingsvalget 2025 (perioden 2025–2029) |
Stortinget og maktfordelingsprinsippet
Nasjonalforsamlingen er en del av det vi kaller maktfordelingsprinsippet. Prinsippet går ut på at statsmakten deles i tre uavhengige deler slik at ingen enkelt instans får for mye makt: den lovgivende (Stortinget), den utøvende (regjeringen) og den dømmende (domstolene). Tanken er enkel – makt skal stanse makt.
Montesquieu og «Lovenes ånd»
Maktfordelingsprinsippet ble formulert av den franske filosofen Charles-Louis de Secondat Montesquieu på 1700-tallet. I verket «Lovenes ånd» (De l'esprit des lois) fra 1748 beskrev han hvordan en deling av statsmakten verner innbyggerne mot maktmisbruk. Disse tankene fikk stor betydning da de første norske grunnlovsbestemmelsene ble skrevet ned på Eidsvoll i 1814.
Fra kongemakt til parlamentarisme
Forskjellen fra 1814 til i dag er at kongen den gang hadde reell politisk makt. I dag er kongens rolle i hovedsak formell og seremoniell. Vendepunktet kom i 1884, da parlamentarismen ble innført. Parlamentarisme betyr at en regjering må ha Stortingets tillit for å kunne styre – nasjonalforsamlingen kan felle en regjering, og en regjering som taper et mistillitsforslag må gå av. Det er derfor Stortinget, og ikke kongen, som i praksis avgjør hvem som får regjeringsmakten. De formelle vedtakene fattes likevel fortsatt i Kongen i statsråd.
Hvor mange representanter sitter på Stortinget?
Stortinget har 169 representanter. Antallet har vært 169 siden stortingsvalget i 2005; før det var det 165. Alle velges samtidig hvert fjerde år, og det finnes ingen mellomvalg – hele forsamlingen byttes ut eller gjenvelges under ett.
Valgdistrikter, distriktsmandater og utjevningsmandater
Representantene velges fra 19 valgdistrikter, som tilsvarer de gamle fylkene fra før 2020. Av de 169 plassene er 150 distriktsmandater og 19 utjevningsmandater – ett utjevningsmandat fra hvert valgdistrikt.
- Distriktsmandater fordeles ut fra oppslutningen i hvert enkelt valgdistrikt.
- Utjevningsmandater brukes til å rette opp skjevheter, slik at partienes samlede antall mandater stemmer bedre overens med den nasjonale oppslutningen.
Hvor mange mandater hvert distrikt har, justeres hvert åttende år etter folketall og areal, og hvert valgdistrikt har minst fire mandater.
Sperregrensen på 4 prosent
Sperregrensen er på 4 prosent og avgjør om et parti får være med i fordelingen av utjevningsmandater. Et parti som får under 4 prosent av stemmene på landsbasis, får ingen utjevningsmandater, men kan fortsatt vinne distriktsmandater der det står sterkt lokalt. Grensen gjør det vanskeligere for de minste partiene å bli store i nasjonalforsamlingen – et tema vi går nærmere inn på i artikkelen om de små partienes rolle ved valget.
Partifordeling 2025–2029
| Parti | Mandater |
|---|---|
| Arbeiderpartiet (Ap) | 53 |
| Fremskrittspartiet (Frp) | 47 |
| Høyre (H) | 24 |
| Senterpartiet (Sp) | 9 |
| Sosialistisk Venstreparti (SV) | 9 |
| Rødt (R) | 9 |
| Miljøpartiet De Grønne (MDG) | 8 |
| Kristelig Folkeparti (KrF) | 7 |
| Venstre (V) | 3 |
| Totalt | 169 |
Mandatfordeling etter stortingsvalget 8. september 2025, for stortingsperioden 2025–2029.
Stortingets tre hovedoppgaver
Stortinget har tre grunnleggende oppgaver: det er en lovgivende, en bevilgende og en kontrollerende makt. Disse tre rollene henger tett sammen og utgjør kjernen i det representanten driver med i løpet av en fireårsperiode.
Lovgivende makt
Som lovgivende makt vedtar, endrer og opphever forsamlingen Norges lover. Dette er omfattende arbeid som går gjennom flere ledd: forberedende utredning, et lovforslag (ofte en proposisjon fra regjeringen), behandling i komité, og deretter avstemning i stortingssalen. Til slutt må loven sanksjoneres formelt før den trer i kraft.
Bevilgende makt (statsbudsjettet)
Som bevilgende makt bestemmer de folkevalgte hva statens penger skal brukes til gjennom statsbudsjettet. Regjeringen legger fram sitt forslag til statsbudsjett (Prop. 1 S) for det kommende året hver høst, vanligvis i begynnelsen av oktober. Forslaget dekker alle politikkområder og behandles grundig i komiteene før Stortinget fatter de endelige budsjettvedtakene før jul. Bevilgningene kan senere justeres i revidert nasjonalbudsjett, som legges fram om våren. Størrelsen på budsjettet henger blant annet sammen med hvor mye som kan brukes av oljeinntektene – noe du kan lese mer om i artikkelen om hvorfor norsk velstand er presset.
Kontrollerende makt
Som kontrollerende makt følger forsamlingen med på om regjeringen gjør som den har lovet, og om vedtak blir gjennomført. Regjeringen har plikt til å holde Stortinget informert. De viktigste kontrollverktøyene er:
- Kontroll- og konstitusjonskomiteen – komiteen som gransker regjeringens og forvaltningens arbeid, blant annet gjennom åpne høringer.
- Spørreordningen – representantene kan stille statsrådene spørsmål i den muntlige og ordinære spørretimen, skriftlig eller gjennom interpellasjoner (lengre debatter om prinsipielle saker).
- Eksterne kontrollorganer – blant annet Riksrevisjonen, som reviderer statens regnskaper og pengebruk, og Sivilombudet, som undersøker om forvaltningen behandler borgerne riktig.
Merk at ombudsordningen skiftet navn fra Sivilombudsmannen til Sivilombudet 1. juli 2021. Riksrevisjonen er et av Stortingets eldste eksterne organer og ble opprettet tidlig på 1800-tallet.
Hvordan behandler Stortinget en lov?
En lov behandles i to omganger i stortingssalen. Fram til 1. oktober 2009 var nasjonalforsamlingen delt i Odelsting og Lagting ved behandling av lovsaker, men denne ordningen ble avviklet gjennom en grunnlovsendring. I dag foregår begge behandlingene i samlet storting (plenum), med minst tre dager mellom.
- Førstegangsbehandling: Representantene tar stilling til lovforslaget. Blir det forkastet her, faller saken.
- Andregangsbehandling: Lovforslaget tas opp på nytt. Blir det vedtatt likt begge ganger, er loven formelt bestemt.
- Sanksjon: Loven sanksjoneres av Kongen i statsråd og kunngjøres før den trer i kraft.
Kravet om to behandlinger gir en innebygd sikkerhet mot forhastede vedtak og er med på å styrke kvaliteten på lovarbeidet.
Hva skjer etter et stortingsvalg?
Etter et stortingsvalg avgjør mandatfordelingen hvem som kan danne regjering. Partiene som er valgt inn, forhandler om å samle et flertall, og det er her parlamentarismen blir synlig i praksis. Utfallet blir som regel én av tre løsninger:
- Flertallsregjering: Ett eller flere partier har til sammen minst 85 av de 169 mandatene og kan vedta sin politikk uten å måtte søke støtte utenfor regjeringen.
- Mindretallsregjering: Regjeringen har færre enn 85 mandater og må forhandle med andre partier fra sak til sak for å få flertall. Dette er svært vanlig i norsk politikk.
- Koalisjon: Flere partier går sammen i regjering på grunnlag av en felles politisk plattform.
I perioden mellom valgene jobber representantene mest i faste fagkomiteer – for eksempel finanskomiteen, helse- og omsorgskomiteen og utenriks- og forsvarskomiteen. Komiteene forbereder sakene, holder høringer og skriver innstillinger som resten av forsamlingen tar stilling til. Hvilke saker som preges av hvilke partier, henger sammen med de politiske ideologiene og verdiene partiene bygger på, noe du kan lese mer om i vår innføring i hva politikk er.
Vanlige misforståelser om Stortinget
Flere blander sammen Stortingets rolle med regjeringens. Her er noen typiske misforståelser:
- «Regjeringen og Stortinget er det samme.» Nei. Regjeringen er den utøvende makten som styrer landet til daglig, mens Stortinget er den lovgivende makten som vedtar lover og kontrollerer regjeringen.
- «Kongen bestemmer.» Nei. Kongens rolle er i dag i hovedsak formell. Den reelle politiske makten ligger hos Stortinget og regjeringen.
- «Partiet med flest stemmer danner alltid regjering.» Ikke nødvendigvis. Det avgjørende er hvem som kan samle flertall, eller i det minste unngå et flertall mot seg, i Stortinget. Les mer om hvordan du kan finne partiet som er riktig for deg.
- «Alle 169 representantene stemmer alltid likt som partiet sitt.» Som hovedregel følger de partiets linje, men representantene er formelt frie og kan i prinsippet stemme etter egen overbevisning.
Kilder
Vanlige spørsmål (FAQ)
Hvor mange representanter er det på Stortinget?
Det er 169 representanter på Stortinget. Antallet har vært 169 siden stortingsvalget i 2005; tidligere var det 165. Alle velges for en fireårsperiode.
Hvor ofte er det stortingsvalg?
Stortingsvalg holdes hvert fjerde år. Hele Stortinget velges samtidig, og det finnes ingen mellomvalg eller mulighet til å oppløse det før perioden er over.
Hva er forskjellen på Stortinget og regjeringen?
Stortinget er den lovgivende makten som vedtar lover, bevilger penger og kontrollerer. Regjeringen er den utøvende makten som styrer landet til daglig og setter vedtakene ut i livet. Regjeringen må ha Stortingets tillit.
Hva betyr sperregrensen på 4 prosent?
Sperregrensen avgjør om et parti får være med i fordelingen av utjevningsmandater. Får partiet under 4 prosent av stemmene nasjonalt, går det glipp av utjevningsmandater, men kan fortsatt vinne distriktsmandater der oppslutningen er høy lokalt.
Hva er de tre oppgavene til Stortinget?
Stortinget er lovgivende (vedtar lover), bevilgende (vedtar statsbudsjettet) og kontrollerende (passer på at regjeringen følger vedtakene og holder de folkevalgte informert).