Kommunisme: ideologi, historie og kjennetegn

Kommunisme er en politisk ideologi – et sett av verdier og ideer – som har et klasseløst samfunn uten privat eiendomsrett til produksjonsmidlene som sitt ytterste mål. Samtidig brukes ordet vel så ofte om de politiske systemene og regimene som har hevdet å bygge på et slikt verdigrunnlag, selv om avstanden mellom idé og praksis ofte har vært stor. Denne artikkelen forklarer hva kommunisme er, hvor ideene kommer fra, hvordan de skiller seg fra beslektede ideologier, og hva som skjedde da de ble forsøkt satt ut i livet.

Hva er kommunisme?

Kommunisme er betegnelsen på en ideologi som setter fellesskap og menneskelig frigøring i sentrum. Kjerneidéen er et samfunn uten sosiale klasser, uten privat eiendomsrett til produksjonsmidlene – altså fabrikker, maskiner, jord og råvarer som brukes til å produsere varer – og på sikt uten en egen statsmakt. En ideologi er et helhetlig sett av ideer om hvordan samfunnet bør være organisert, og kommunismen er en av de mest innflytelsesrike i moderne historie. Vil du ha det store bildet først, kan du lese mer om hva politikk er og hvordan ideologier plasseres i forhold til hverandre.

Det finnes ingen enhetlig kommunistisk ideologi. I stedet er det snakk om en familie av beslektede retninger som deler noen grunnleggende ideer, men som er uenige om mye annet – både om målet og om veien dit. Forskjellene mellom de ulike regimene som har kalt seg kommunistiske, er dessuten svært store, og sammenhengen mellom ideologien slik samfunnsfilosofene utformet den og den praktiske politikken kan være vanskelig å få øye på.

Hvor kommer ordet kommunisme fra?

Ordet kommunisme stammer fra det latinske communis, som betyr «felles», satt sammen med endelsen -isme. Selve begrepet ble tatt i bruk i Frankrike på 1840-tallet, blant annet gjennom Étienne Cabets bok Voyage en Icarie (1840), og spredte seg deretter til tysk og engelsk. Tanken om at eiendom skal holdes i fellesskap, er likevel langt eldre enn ordet, og kan spores tilbake til blant andre Platon og Thomas Mores Utopia. Fra rundt 1850 fikk ordet den politiske og økonomiske betydningen vi kjenner i dag, i stor grad takket være Marx og Engels.

Kjernen i den kommunistiske ideologien

Selv om det ikke finnes én felles kommunistisk ideologi, er det mulig å peke på noen gjennomgående ideer som handler om menneskets frigøring og om fellesskap. Nedenfor er de tre viktigste.

Menneskelig frigøring

Menneskelig frigøring er selve utgangspunktet for kommunismen slik den kommer til uttrykk hos de klassiske teoretikerne. Med frigøring mente de at menneskets tilværelse i minst mulig grad skulle bestemmes av menneskeskapt, ytre tvang, for eksempel lønnsarbeid – altså å måtte selge arbeidskraften sin for å overleve. Det er vanlig å forbinde kommunisme med likhet, men i teorien er likhetskravet først og fremst et middel og en forutsætning for det egentlige målet: frihet.

Felleseie av produksjonsmidlene

Felleseie av produksjonsmidlene er det økonomiske grunntrekket ved kommunismen. Marx skilte mellom offentlig og felles eiendom: under kommunismen skulle det offentlige, statlige eierskapet erstattes av et direkte felleseie, der produksjonsmidlene eies av arbeiderne i fellesskap. Privat eiendomsrett til fabrikker og jord skulle avskaffes, mens personlige eiendeler ikke er det samme som produksjonsmidler.

Et klasseløst, pengeløst og statsløst samfunn

Målet er et samfunn uten sosiale klasser, uten penger og uten statsmakt. I kommunismen – som i denne teorien regnes som det høyeste stadiet i samfunnsutviklingen – vil staten gradvis visne bort, lønnsarbeidet forsvinne, og alle skal yte etter evne og motta etter behov. Marx omtalte dette samfunnet som «frihetens rike». Det er verdt å merke seg at dette er et teoretisk sluttpunkt som ingen stat har nådd.

Marx, Engels og Det kommunistiske manifest

Det man i dag helst forbinder med kommunistisk ideologi, er tankeretninger som bygger på teorier utviklet i fellesskap av Karl Marx og Friedrich Engels på midten av 1800-tallet. Viktige bidrag ble likevel levert både før og etter denne tiden. I 1848 ga de to ut Det kommunistiske manifest, et program for en arbeiderorganisasjon i London. Skriftet inneholder en historisk analyse av hvordan borgerskapet tok makten, et politisk program for arbeiderklassens kamp, og en kritikk av andre sosialistiske retninger. Den kjente grunntanken er at hele samfunnshistorien er en historie om klassekamp – motsetninger mellom grupper med ulike økonomiske interesser.

Manifestet ble nesten glemt på 1850-tallet etter at arbeiderbevegelsene ble slått ned i kjølvannet av opprørene i 1848. Først rundt 1864, da Marx utformet programmet for Den første internasjonale, fikk det reell gjennomslagskraft. I dag regnes det som et av de mest utbredte politiske skriftene i historien.

Hva er forskjellen på kommunisme og sosialisme?

Forskjellen ligger først og fremst i hvor langt man ser for seg at utviklingen skal gå. I Marx’ tenkning er sosialisme en lavere fase – en overgangsperiode der klasser og rester fra det gamle samfunnet fortsatt finnes – mens kommunisme er den høyere fasen der staten har visnet bort og klassene er avskaffet. Mellom kapitalisme og kommunisme tenkte Marx seg en overgang han kalte proletariatets diktatur, der arbeiderklassen tar den politiske makten. Nettopp derfor regnet Sovjetunionen og Kina seg selv som sosialistiske stater, med kommunismen som et fremtidig mål de ennå ikke hadde nådd.

Kommunisme sammenlignet med andre ideologier

Kommunismen deler trekk med flere beslektede ideologier, men skiller seg fra dem på sentrale punkter. Den står nært sosialismen, men går lengre i målet om et statsløst og klasseløst samfunn. I motsetning til anarkisme, som vil avskaffe staten umiddelbart, aksepterte de fleste kommunistiske retninger en overgangsfase med sterk statsmakt. Sosialdemokratiet, derimot, vil beholde markedsøkonomien og det parlamentariske demokratiet og endre samfunnet gradvis gjennom reformer. Tabellen nedenfor oppsummerer de viktigste forskjellene.

Ulike retninger innen kommunismen

Kommunismen har splittet seg i flere retninger som er dypt uenige om strategi og organisering. De fire viktigste er beskrevet under.

Marxisme-leninisme

Marxisme-leninisme er den retningen som præget flest kommunistiske stater i det 20. århundret. Lenins viktigste tilføying var ideen om et avantgardeparti – et disiplinert parti som skulle lede arbeiderklassen og styre staten gjennom proletariatets diktatur. Retningen avviste fredelige, gradvise overganger og la vekt på revolusjon.

Maoisme

Maoisme er den varianten Mao Zedong utviklet i Kina. Der Marx og Lenin så industriarbeiderne som den revolusjonære kraften, la Mao hovedvekten på bøndene i et land som i stor grad var førindustrielt, og han så geriljakrig på landsbygda som veien til makten.

Trotskisme

Trotskisme bygger på Lev Trotskijs tanke om permanent revolusjon. Han mente at sosialismen ikke kunne fullføres i ett enkelt land, slik Stalin hevdet, men var avhengig av en verdensomspennende revolusjon. Ordet ble senere brukt av Stalin som skjellsord mot politiske motstandere.

Eurokommunisme og rådskommunisme

Eurokommunisme var en reformistisk retning i vesteuropeiske kommunistpartier på 1970- og 1980-tallet, som tok avstand fra Moskva – blant annet etter Sovjetunionens invasjon av Tsjekkoslovakia i 1968 – og søkte en vei til sosialisme forenlig med demokrati. Rådskommunismen, forbundet med teoretikere som Anton Pannekoek, ville i stedet bygge samfunnet på arbeiderråd nedenfra, ikke på et styrende parti.

Kommunismen i praksis – fra 1917 til i dag

Overgangen fra teori til praksis er den mest omstridte delen av kommunismens historie. Her er hovedlinjene.

Den russiske revolusjonen og Sovjetunionen

Den russiske revolusjonen i 1917 var den første gangen et parti med uttalt kommunistisk mål tok makten i en stat. Bolsjevikene under Lenin opprettet det som ble Sovjetunionen, senere ledet av Josef Stalin. I praksis ble det et diktatur av et parti som hevdet å representere arbeiderne, ikke et styre av arbeiderklassen selv.

Kina, Cuba og andre land

Flere land fulgte etter: Kina i 1949 under Mao, senere blant andre Nord-Korea, Cuba, Vietnam og Laos. Felles for dem var ettpartistyre der kommunistpartiet hadde enerett på den politiske makten, men den økonomiske og politiske virkeligheten varierte sterkt fra land til land.

1989 og Sovjetunionens fall

Året 1989 ble vendepunktet for kommunismen i Europa. En bølge av folkelige bevegelser felte de fleste kommunistregimene i Øst-Europa, Berlinmuren åpnet seg 9. november 1989, og selve Sovjetunionen ble oppløst 26. desember 1991. Dermed forsvant de aller fleste av verdens kommunistiske regimer i løpet av få år.

Kommunistisk styre i dag

I dag styres fem land fortsatt av kommunistpartier: Kina, Vietnam, Laos, Cuba og Nord-Korea. Flere av dem har samtidig åpnet økonomien for marked og privat næringsliv – Kina fra slutten av 1970-tallet og Vietnam gjennom Dổi Mới-reformene – mens den politiske makten holdes stramt av partiet. Mange av disse statene har trekk til felles med andre autoritære ettpartistater.

Kommunisme i Norge

Norge har hatt flere kommunistiske partier, men ingen med varig stor oppslutning. Norges Kommunistiske Parti (NKP) ble stiftet 4. november 1923 av mindretallet som brøt ut av Arbeiderpartiet. Partiet fikk sitt beste valg i 1945, med 11 mandater på Stortinget og 11,9 prosent av stemmene, men oppslutningen falt kraftig i tiårene etterpå. På 1970-tallet kom også det maoistiske Arbeidernes Kommunistparti (AKP) og valgalliansen Rød Valgallianse (RV). I 2007 slo AKP og RV seg sammen til partiet Rødt, som i dag er den største kraften til venstre for Sosialistisk Venstreparti.

Vanlige misforståelser om kommunisme

Kommunisme er et begrep som ofte brukes upresist. Her er de vanligste feilene:

• At kommunisme og sosialisme er det samme. I klassisk marxistisk teori er sosialisme en overgangsfase, mens kommunisme er det endelige, statsløse stadiet.
• At de «kommunistiske landene» hadde innført kommunisme. Sovjetunionen og Kina regnet seg selv som sosialistiske og så kommunismen som et fremtidig mål. Et klasseløst, statsløst samfunn er aldri blitt virkeliggjort.
• At kommunisme bare handler om likhet. I teorien er likhet et middel for å oppnå frihet, ikke et mål i seg selv.
• At all kommunisme er lik. Marxisme-leninisme, maoisme, trotskisme og rådskommunisme er dypt uenige om både mål og metode.

Kritikk av kommunismen

Den mest sentrale kritikken handler om gapet mellom teori og praksis. Der teorien lovet frigøring og et samfunn uten tvang, viste erfaringen fra en rekke stater noe annet: i stedet for å representere arbeidernes interesser ble staten ofte et redskap for en ny herskerklasse – partiet – og i stedet for å øke den enkeltes frihet ble den brukt til å kontrollere borgerne. Flere regimer som hevdet å bygge på kommunistisk ideologi, er også forbundet med omfattende undertrykkelse og med hungersnød, blant annet i Sovjetunionen på 1930-tallet og under Det store spranget i Kina. Anslagene over antall ofre varierer sterkt og er faglig omstridte. Forsvarere av ideene innvender at disse regimene brøt med Marx’ opprinnelige idé om et fritt og statsløst samfunn, og at ideologien ikke bør dømmes ene og alene ut fra dem.

Uansett ståsted er kommunismen en av ideologiene det er nyttig å kjenne for å forstå moderne politikk. Er du usikker på hvor du selv står, kan du bruke verktøyene våre for å finne partiet som passer dine verdier.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Hva er forskjellen på kommunisme og sosialisme?

I klassisk marxistisk teori er sosialisme en lavere overgangsfase der staten fortsatt finnes, mens kommunisme er den høyere fasen der klasser, penger og statsmakt er avskaffet. Mange stater som kalte seg kommunistiske, beskrev derfor seg selv som sosialistiske.

Finnes det kommunistiske land i dag?

Fem land styres fortsatt av kommunistpartier: Kina, Vietnam, Laos, Cuba og Nord-Korea. Flere av dem har markedsøkonomi i praksis, mens partiet beholder den politiske makten. Ingen av dem har innført et klasseløst, statsløst samfunn slik teorien beskriver.

Hvem grunnla den kommunistiske ideologien?

Den moderne kommunismen bygger først og fremst på Karl Marx og Friedrich Engels, som på midten av 1800-tallet utviklet teoriene sammen og ga ut Det kommunistiske manifest i 1848. Tanker om felles eiendom er likevel mye eldre.

Hva menes med proletariatets diktatur?

Det er Marx’ begrep for overgangsperioden mellom kapitalisme og kommunisme, der arbeiderklassen tar den politiske makten. Marx beskrev ikke i detalj hvordan det skulle fungere, og begrepet er senere tolket og brukt svært ulikt.

Har Norge hatt kommunistiske partier?

Ja. Norges Kommunistiske Parti ble stiftet i 1923 og fikk sitt beste valg i 1945. Senere kom det maoistiske AKP og RV, som i 2007 slo seg sammen til partiet Rødt.