Hopp til innhold

Senterpartiet (Sp): historie, ideologi og politikk

senterpartiet video

Senterpartiet (Sp) er et norsk sentrumsparti med dype røtter i landbruket og distriktene. Partiet ble stiftet i 1920 under navnet Bondepartiet og har siden vokst fra en ren interesseorganisasjon for bønder til et bredt parti som er mest kjent for kampen mot sentralisering, motstanden mot EU og EØS, og ønsket om å ta vare på hele landet. Her får du en nøytral og oppdatert oversikt over hva partiet er, hvor det kommer fra, hva det står for, og hvordan det gjorde det ved stortingsvalget i 2025.

Kort om Senterpartiet

Stiftet1920 (som Bondepartiet)
NavneskifteSenterpartiet fra 1959
PlasseringSentrum – verdikonservativt og desentralistisk
PartilederTrygve Slagsvold Vedum (siden 2014)
NestledereBjørn Arild Gram og Kjersti Toppe
Parlamentarisk lederTrygve Slagsvold Vedum (fra 1. oktober 2025)
Stortingsvalget 20255,6 % og 9 mandater
StatusOpposisjonsparti etter valget i 2025
Nettsidesenterpartiet.no

Hva er Senterpartiet?

Senterpartiet - politikk og saker

Sp er et sentrumsparti som plasserer seg mellom venstre- og høyresiden i norsk politikk. Partiet omtaler seg selv som verdikonservativt og desentralistisk, og har som overordnet mål å spre makt, bosetting og arbeidsplasser ut over hele landet framfor å samle dem i de store byene.

Kjernen i politikken er at «hele Norge skal tas i bruk». I praksis betyr det å styrke distriktene, sikre lokale tjenester som skole, politi og sykehus nær folk, og å verne om primærnæringene – landbruk, fiskeri og skogbruk. Partiet er samtidig kjent for sin skepsis til overnasjonale avtaler, og har vært en tydelig motstander av norsk medlemskap i EU i alle folkeavstemningene.

I dag er Sp ett av de etablerte partiene på Stortinget. Partileder er Trygve Slagsvold Vedum, som har ledet partiet siden 2014. Hvis du er usikker på hvor du selv står politisk, kan det være nyttig å lese om hvordan du kan finne partiet som passer dine verdier.

Senterpartiets historie

Sp er blant de eldste partiene i Norge, og historien forklarer mye av profilen det har i dag.

Fra Bondepartiet til Senterpartiet

Partiet ble stiftet i 1920 på årsmøtet til Norsk Landmandsforbund (senere Norges Bondelag). Det het den gang Bondepartiet og var i starten en ren interesseorganisasjon for bøndene, i en tid da industrialiseringen endret samfunnet raskt og primærnæringene opplevde at de tapte innflytelse. På samme måte som Arbeiderpartiet sprang ut av arbeiderbevegelsen, vokste Bondepartiet fram som et klasse- og næringsparti – men for bondestanden.

I 1959 skiftet partiet navn til Senterpartiet. Navnebyttet var ikke tilfeldig: partiet ønsket å bli et bredere sentrumsparti som kunne appellere til flere enn bøndene, samtidig som det markerte plasseringen i sentrum av den politiske aksen.

Partiledere og regjeringsmakt gjennom tiden

Partiet har hatt flere markante ledere. Per Borten ble statsminister i 1965 og ledet en borgerlig koalisjonsregjering med Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti fram til 1971. Regjeringen gikk av etter indre uenighet om Norges forhold til det europeiske fellesskapet – et tema som skulle prege partiet i tiår etterpå.

Senere har partiet vært ledet av blant andre Åslaug Haga og Liv Signe Navarsete, før Trygve Slagsvold Vedum overtok i 2014. Partiet har aldri styrt alene, men har deltatt i flere regjeringer – både borgerlige koalisjoner og den rødgrønne Stoltenberg-regjeringen (2005–2013) sammen med Arbeiderpartiet og SV. Senest satt Sp i regjering med Arbeiderpartiet fra 2021 til 2025.

Ideologi og verdigrunnlag

Partiet bygger ikke på én klassisk ideologi slik enkelte partier gjør, men kombinerer elementer fra flere retninger. Det kaller seg selv verdikonservativt og desentralistisk, og legger vekt på forvaltertanken: at vi låner jorda og naturressursene av kommende generasjoner og må forvalte dem ansvarlig.

Sentrale verdier er:

  • Desentralisering: makt, kapital og mennesker skal spres ut over hele landet, ikke samles i sentrale strøk.
  • Nasjonal råderett: Norge bør styre over egne ressurser og ikke avgi suverenitet til overnasjonale organer som EU.
  • Eiendomsrett og lokalt folkestyre: beslutninger bør tas så nær innbyggerne som mulig, og privat eiendomsrett står sterkt.
  • Trygg matproduksjon: Norge bør produsere mer av sin egen mat for å være mindre avhengig av import.

Fordi partiet verken er rendyrket sosialistisk eller markedsliberalt, kan det samarbeide til begge sider. Derfor havner Sp ofte i en nøkkelposisjon i forhandlinger. Vil du forstå begreper som ideologi, venstre–høyre-aksen og sentrum bedre, gir artikkelen om hva politikk er en enkel innføring.

Viktige saker for Senterpartiet

Partiet har tradisjonelt samlet politikken sin rundt noen få, tydelige saker som går igjen i program etter program.

Viktige standpunkter

Dette er sakene partiet er mest kjent for:

  • Nei til sentralisering – beholde lokale skoler, sykehus og politi nær folk.
  • Hele Norge i bruk – spre arbeidsplasser og bosetting ut i distriktene.
  • Trygg, norsk matproduksjon – høyere selvforsyning og et sterkt landbruk.
  • Nei til EU – og ønske om å erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale.
  • Nasjonal råderett – kontroll over egne ressurser, blant annet kraft.
  • Sterkt forsvar og beredskap – koblet til selvforsyning av mat og energi.

Distrikt og desentralisering

Motstand mot sentralisering er partiets mest kjente kampsak. Sp vil beholde og styrke lokale tjenester – nærpoliti, lokalsykehus, lensmannskontor og små skoler – framfor å slå dem sammen til større enheter. Partiet var en tydelig kritiker av kommune- og regionreformene, og ønsker å flytte statlige arbeidsplasser ut av Oslo.

Landbruk, fiskeri og matproduksjon

Som opprinnelig bondeparti står jordbruk, fiske og skogbruk fortsatt i sentrum. Partiet vil øke den norske selvforsyningsgraden av mat, støtte bøndene gjennom et sterkt tollvern og subsidier, og sikre at fiskeressursene kommer kystsamfunnene til gode. Målet er å trygge matproduksjonen og unngå at kontroll over ressursene havner hos aktører uten tilknytning til næringene.

EU, EØS og nasjonal suverenitet

Senterpartiet har vært motstander av norsk EU-medlemskap i begge folkeavstemningene (1972 og 1994) og er kritisk til EØS-avtalen, som partiet ønsker å erstatte med en bredere handelsavtale. Argumentet er at overnasjonale avtaler tapper Norge for kontroll over egen politikk. Nettopp dette ble avgjørende da partiet forlot regjeringen i 2025.

Forsvar, beredskap og selvberging

Selv om partiet legger vekt på fred og diplomati, mener Sp at Norge må ha et sterkt nasjonalt forsvar og god beredskap. Partiet har støttet opptrapping av forsvarsbudsjettet mot NATOs mål, og kobler beredskap tett til selvforsyning av mat, energi og viktige varer.

Senterpartiet i regjering og opposisjon

De siste årene har vært dramatiske for Senterpartiet, med både regjeringsmakt, et oppsiktsvekkende regjeringsbrudd og et svakt valg.

Bruddet med Støre-regjeringen i 2025

Senterpartiet satt i regjering med Arbeiderpartiet fra høsten 2021. Vinteren 2025 brøt partiet ut av regjeringen etter en betent strid om innføringen av EUs fjerde energimarkedspakke. Sp mente pakken ville knytte Norge tettere til EU og svekke nasjonal kontroll over kraftpolitikken, mens Arbeiderpartiet holdt fast ved at direktivene var EØS-relevante og dermed forpliktende. Da partiene ikke ble enige, forlot Sp regjeringen, og Arbeiderpartiet fortsatte som en ren ettpartiregjering i mindretall.

Stortingsvalget 2025

Ved stortingsvalget 8. september 2025 fikk Senterpartiet 5,6 prosent av stemmene og 9 mandater. Det var partiets svakeste resultat siden det ble stiftet i 1920, og en kraftig tilbakegang fra rekordvalget i 2021, da partiet fikk 13,5 prosent og 28 mandater. Den rødgrønne siden beholdt likevel flertallet samlet, og Arbeiderpartiet fortsatte å styre alene som mindretallsregjering, mens Sp gikk inn i en rolle som opposisjonsparti.

Etter valget valgte stortingsgruppa Trygve Slagsvold Vedum til parlamentarisk leder fra 1. oktober 2025, en rolle Marit Arnstad hadde hatt tidligere. Vedum er dermed både partileder og parlamentarisk leder. Tilbakegangen illustrerer hvor raskt oppslutningen kan svinge i norsk politikk – noe du kan lese mer om i artikkelen om de små partienes rolle ved valget.

Hvordan skiller Senterpartiet seg fra andre partier?

Senterpartiet er vanskelig å plassere entydig på venstre–høyre-aksen, og det er nettopp poenget. På økonomisk omfordeling og en aktiv stat ligger partiet nær venstresiden og Arbeiderpartiet. I verdispørsmål og synet på eiendomsrett ligger det nærmere sentrum–høyre, som du finner mer om i oversikten over Høyre gjennom tiden.

Det som først og fremst skiller partiet ut, er den sterke geografiske dimensjonen: der de fleste partier primært deler seg etter økonomisk ideologi, definerer Sp seg langs aksen sentrum mot distrikt. EU- og EØS-motstanden er også et tydelig skille mot de fleste andre etablerte partiene. Du finner lenker til de øvrige partiene og deres profiler via oversikten over Senterpartiet sine hjemmesider og de andre partisidene her på valgomater.no.

Vanlige misforståelser om Senterpartiet

Flere myter følger partiet, og det er verdt å rydde opp i de vanligste.

  • «Senterpartiet er bare et bondeparti.» Landbruket er historisk kjerne, men i dag henter partiet velgere fra hele distrikts-Norge og har bred politikk på helse, forsvar, samferdsel og økonomi.
  • «Partiet har styrt alene flere ganger.» Dette stemmer ikke. Sp har aldri hatt rent flertall eller styrt alene, men har ledet eller deltatt i koalisjons- og flertallsregjeringer.
  • «Sp er et høyreparti» eller «et venstreparti».» Partiet er et sentrumsparti som har samarbeidet begge veier, avhengig av sak og situasjon.
  • «Senterpartiet er imot alt internasjonalt samarbeid.» Partiet er mot EU-medlemskap og kritisk til EØS, men støtter handelsavtaler, NATO og internasjonalt samarbeid på flere områder.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Når ble Senterpartiet stiftet?

Senterpartiet ble stiftet i 1920 under navnet Bondepartiet. Partiet skiftet navn til Senterpartiet i 1959 for å framstå som et bredere sentrumsparti.

Hvem er leder i Senterpartiet?

Trygve Slagsvold Vedum har vært partileder siden 2014. Fra 1. oktober 2025 er han også partiets parlamentariske leder på Stortinget. Nestledere er Bjørn Arild Gram og Kjersti Toppe.

Hvor står Senterpartiet politisk?

Senterpartiet er et sentrumsparti. Det er verdikonservativt og desentralistisk, legger vekt på distrikter og primærnæringer, og kan samarbeide både mot venstre og mot høyre.

Hvorfor er Senterpartiet mot EU og EØS?

Partiet mener at EU-medlemskap og EØS-avtalen flytter makt vekk fra Norge og svekker nasjonal kontroll over egne ressurser, som kraft og landbruk. Det ønsker heller en bredere handelsavtale med EU.

Hvordan gjorde Senterpartiet det ved valget i 2025?

Ved stortingsvalget i 2025 fikk Senterpartiet 5,6 prosent av stemmene og 9 mandater. Det var partiets svakeste valg siden 1920 og en klar nedgang fra 13,5 prosent i 2021.