Miljøpartiet De Grønne (MDG): partiet, politikken og sakene

Miljøpartiet De Grønne (MDG) er et norsk, landsdekkende parti som setter natur, klima og miljø først i politikken. Partiet ble stiftet i 1988 og beskriver sitt mål som «et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse». Ved stortingsvalget i 2025 kom MDG for første gang over sperregrensen på 4 prosent og økte fra 3 til 8 mandater på Stortinget. Her får du en nøytral og oppdatert oversikt over hva partiet er, hva det står for, hvilke saker som er viktigst og hvem partiet passer for.

Hva er Miljøpartiet De Grønne?

Miljøpartiet De Grønne er et grønt parti som vil gjøre hensynet til natur og klima til det overordnede premisset for all annen politikk. Der de fleste partier balanserer miljøhensyn mot økonomisk vekst, mener MDG at økonomien må underordnes økologiske tålegrenser – altså hvor mye naturen tåler. Partiet regner seg som «blokkuavhengig», noe som betyr at det verken binder seg til høyresiden eller venstresiden på forhånd, men samarbeider ut fra sak.

I praksis har MDG likevel oftest søkt samarbeid mot venstre. Partiet har aldri sittet i regjering nasjonalt, men har hatt betydelig makt i flere bykommuner. MDG er medlem av European Green Party, det europeiske samarbeidet av grønne partier, og deler en tradisjon med vekt på økologi, ikkevold, feminisme og grasrotdemokrati. Vil du sette partiet inn i en større sammenheng, kan du lese mer om hvordan norsk miljøpolitikk fungerer.

Historien til MDG

Ideen om et norsk grønt parti vokste fram på midten av 1980-tallet, i en tid da lignende partier dukket opp over hele Europa. Utgangspunktet var miljøorganisasjonen Fremtiden i våre hender. Ove Braaten foreslo i 1985 å gjøre organisasjonen om til et politisk parti, og han ble partiets første leder. Miljøpartiet De Grønne ble formelt stiftet 29. oktober 1988, etter at det var samlet inn tilstrekkelig med underskrifter til å registrere partiet.

De første tiårene hadde partiet svært lav oppslutning ved stortingsvalg. Gjennombruddet kom ved valget i 2013, da MDG fikk 2,8 prosent og sitt første faste mandat på Stortinget. Parallelt vokste partiet kraftig i by- og kommunepolitikken. Etter lokalvalget i 2015 fikk MDG flere hundre kommunestyrerepresentanter. Ved lokalvalget i 2019 nådde partiet et foreløpig toppnivå med rundt 6,8 prosent ved kommunevalget, og det fikk byrådsposter i både Oslo og Bergen. I Oslo hadde partiet i en periode ansvar for blant annet miljø og samferdsel, byutvikling og finans. Ungdomsorganisasjonen Grønn Ungdom ble stiftet i 1996 og har siden vært en synlig del av partiet.

MDGs ideologi og de tre solidaritetsprinsippene

MDGs ideologi bygger på tanken om at mennesket er avhengig av en frisk natur, og at dagens ressursbruk ikke kan fortsette uendret. Partiet omtaler dette som grønn politikk, og grunnlaget beskrives gjennom tre solidaritetsprinsipper:

• Solidaritet med andre mennesker – rettferdig fordeling og gode levekår for alle, både i Norge og globalt.
• Solidaritet med framtidige generasjoner – vi skal ikke bruke opp ressurser eller ødelegge natur som våre etterkommere trenger.
• Solidaritet med dyr og natur – naturen og dyrene har egenverdi, ikke bare verdi for mennesker.

Disse prinsippene forklarer hvorfor MDG ofte prioriterer miljø foran kortsiktig økonomisk vekst, og hvorfor partiet legger vekt på livskvalitet, fritid og lokalsamfunn framfor stadig økt forbruk. Det er også verdt å merke seg at partiet lenge var mot norsk EU-medlemskap, men snudde på landsmøtet i 2023 og går nå inn for en ny norsk søknad om medlemskap.

Hvilke saker er viktigst for MDG?

De viktigste sakene til MDG handler om å kutte klimagassutslipp raskt og å ta vare på natur og artsmangfold. Partiprogrammet spenner likevel bredere enn klima alene. Nedenfor er noen av de mest sentrale politiske standpunktene.

Klima og olje

MDG vil kutte norske klimagassutslipp med rundt 95 prosent innen 2035 og fase ut norsk petroleumsvirksomhet i samme periode. Dette er et av partiets mest markante – og mest omdiskuterte – standpunkter, fordi oljenæringen er en bærebjelke i norsk økonomi.

Samferdsel og byutvikling

Partiet prioriterer kollektivtransport, sykkel og gange foran privatbilisme. MDG vil redusere biltrafikken i de store byene, er skeptisk til nye store motorveiprosjekter og har gått inn for høyere bompenger i byene for å vri transporten i grønn retning.

Natur, landbruk og dyrevelferd

MDG vil verne mer natur og begrense nedbygging av urørte områder. Partiet ønsker et mer miljøvennlig landbruk med vekt på dyrevelferd og lokal matproduksjon, og mener at bedre kvalitet på mat og dyrehold er viktigere enn lavest mulig pris. I vindkraftspørsmålet på land har partiet vært internt delt.

Grønt næringsliv og livskvalitet

MDG mener at omstilling til grønn teknologi og grønne arbeidsplasser er både nødvendig og økonomisk lønnsomt på sikt. Partiet legger også vekt på livskvalitet, og har tatt til orde for mer fritid framfor stadig høyere lønn.

MDG i norsk politikk i dag

MDG er i dag et etablert parti på Stortinget etter et sterkt valg i 2025. Ved stortingsvalget 8. september 2025 fikk partiet 4,7 prosent av stemmene og 8 mandater – en økning på fem mandater fra 2021. Det var første gang partiet kom over sperregrensen på 4 prosent, som er den andelen et parti må oppnå på landsbasis for å få del i utjevningsmandatene. Valgdeltakelsen var samtidig rekordhøy med 79,9 prosent.

MDG var ett av partiene på rødgrønn side som Arbeiderparti-regjeringen var avhengig av for å ha flertall i perioden etter valget, sammen med SV, Senterpartiet og Rødt. Betydningen av små og mellomstore partier i slike flertallsregnestykker er et tema i seg selv – les mer om de små partienes rolle ved valget.

I kommunepolitikken gikk MDG tilbake ved lokalvalget i 2023. I Oslo falt partiet fra 9 til 6 representanter i bystyret, og MDG mistet byrådsmakten da et borgerlig byråd ledet av Høyre overtok høsten 2023.

Hvem leder MDG?

Arild Hermstad er partileder i Miljøpartiet De Grønne og har ledet partiet siden 2022. Han overtok etter Une Aina Bastholm, først som fungerende leder og deretter valgt på et ekstraordinært landsmøte i november 2022. Hermstad ble selv innvalgt på Stortinget ved valget i 2025.

Partiets nestledere er Ingrid Liland og Jonas Maas Nilsen, mens Kristin Antun er partisekretær. MDG hadde tidligere en ordning med to likestilte talspersoner, men gikk bort fra dette rundt 2020 til fordel for en mer tradisjonell leder- og nestlederstruktur. Du finner partiets fullstendige program og organisasjon på Miljøpartiet De Grønne sine hjemmesider.

Hvordan er MDG organisert?

MDG er bygget opp på samme måte som de øvrige norske partiene, med et sentralt ledd, fylkeslag og lokallag. Landsmøtet er partiets øverste organ og samles vanligvis én gang i året. Her velges ledelsen, og her vedtas og revideres programmene. Mellom landsmøtene ledes partiet av et sentralstyre.

Et særtrekk ved MDG er at partiet sentralt, fylkeslagene og lokallagene deler et felles prinsipp- og arbeidsprogram. Det betyr at den samme grunnideologien ligger til grunn enten du møter partiet i en liten kommune eller på Stortinget. Ungdomsorganisasjonen Grønn Ungdom, stiftet i 1996, rekrutterer og skolerer unge medlemmer og har jevnlig vært en tydelig stemme i klimadebatten.

Internasjonalt er MDG en del av et bredt nettverk av grønne partier. Partiet er medlem av European Green Party og samarbeider med søsterpartier som De Gröna i Sverige, Bündnis 90/Die Grünen i Tyskland og Green Party i Storbritannia. Dette samarbeidet handler blant annet om felles klimapolitikk på tvers av landegrensene.

MDG sammenlignet med andre partier

MDG skiller seg fra de fleste norske partier ved å være en ettsaksbevegelse som har vokst til et bredt parti: miljø er fortsatt navet, men programmet dekker nå skatt, velferd, samferdsel og utenrikspolitikk. Fordi partiet kaller seg blokkuavhengig, kan det i prinsippet forhandle med både høyre- og venstresiden.

I praksis har MDG likevel trukket klart mot venstre i norsk politikk, og partiet har vært tydelig på at det ikke vil samarbeide med Fremskrittspartiet. Dette er en viktig forskjell fra flere av søsterpartiene i Europa, der grønne partier i enkelte land har inngått samarbeid over et bredere politisk spekter. Er du usikker på hvor du selv står, kan det hjelpe å finne partiet som passer dine verdier.

Vanlige misforståelser om MDG

Den vanligste misforståelsen er at MDG «bare er et Oslo-parti». Partiet er sterkest i de store byene, men stiller lister og har folkevalgte i kommuner over hele landet, og fikk ved valget i 2025 innvalgt representanter fra flere valgdistrikter.

En annen misforståelse er at partiet «vil stanse all aktivitet» eller er imot økonomisk utvikling. MDGs poeng er ikke nullvekst for enhver pris, men at verdiskaping må skje innenfor naturens tålegrenser og vris i grønn retning. Partiet argumenterer selv for at grønn omstilling skaper nye arbeidsplasser.

En tredje misforståelse er at klimapolitikken MDG bygger på, er omstridt blant forskere. Det store flertallet av klimaforskere er enige om hovedtrekkene i menneskeskapt oppvarming – vi har sett nærmere på hvorfor enkelte likevel betviler klimaforskningen. Uenigheten i norsk politikk handler først og fremst om tempo og virkemidler, ikke om hvorvidt klimaendringene er reelle.

Hvem passer MDG for?

MDG passer best for velgere som mener at klima, natur og dyrevelferd bør være blant de aller viktigste sakene i politikken, og som er villige til å prioritere disse hensynene også når de kan ha en økonomisk kostnad. Velgere som er opptatt av byutvikling uten privatbil, vern av natur og en rask omstilling bort fra olje, finner mye av sin politikk hos partiet.

Partiet passer trolig dårligere for velgere som mener at norsk oljevirksomhet bør videreføres lenge, eller som ønsker lavest mulig avgifter på transport og forbruk. Som alltid er det lurt å lese partiets eget program og sammenligne det med andre partier før du bestemmer deg. En god fremgangsmåte er å rangere hvilke saker som betyr mest for deg, og deretter se hvilke partier som faktisk leverer politikk på nettopp disse områdene – ikke bare hvilke partier som bruker de fineste ordene.

Det er også verdt å huske at et parti er mer enn én sak. Selv om miljø er navet i MDGs politikk, tar partiet standpunkt i det meste – fra skatt og velferd til skole og utenrikspolitikk. Vil du ha et helhetlig bilde, bør du derfor lese hele partiprogrammet og ikke bare klimakapittelet.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Når ble Miljøpartiet De Grønne stiftet?

MDG ble formelt stiftet 29. oktober 1988. Ideen kom fra miljøorganisasjonen Fremtiden i våre hender, og Ove Braaten ble partiets første leder.

Hvor mange mandater har MDG på Stortinget?

Etter stortingsvalget i 2025 har MDG 8 mandater. Partiet fikk 4,7 prosent av stemmene og kom da for første gang over sperregrensen på 4 prosent.

Hvem er partileder i MDG?

Arild Hermstad er partileder og har ledet MDG siden 2022. Nestledere er Ingrid Liland og Jonas Maas Nilsen.

Er MDG et venstre- eller høyreparti?

MDG kaller seg blokkuavhengig og vurderer samarbeid ut fra sak. I praksis har partiet oftest samarbeidet mot venstre, og det vil ikke gå i regjering med Fremskrittspartiet.

Hva er de viktigste sakene til MDG?

De viktigste sakene er å kutte klimagassutslipp raskt, fase ut norsk oljevirksomhet, verne natur og artsmangfold, satse på kollektivtransport og styrke dyrevelferd og lokal matproduksjon.