Teokratisme er en ideologi som bygger på gudetro. Ordet teokrati kommer fra det greske ordet theos som betyr gud, og krati som betyr å styre. Denne type gudelære er altså en måte å organisere samfunnet på som fremmer en politisk retning bestående av gudommelige tradisjoner, ritualer og levesett generelt.
Teokrati
Teokratisme er en ideologi som bygger på gudetro.
Ordet teokrati kommer fra det greske ordet theos som betyr gud, og krati som betyr å styre. Denne type gudelære er altså en måte å organisere samfunnet på som fremme en politisk retning bestående av gudommelige tradisjoner, ritualer og levesett generelt. Denne formen kalles et teokrati.
Teokrati er ikke vanlig som helhetlig styre i dag
Teokrati skal ha politiske ledere som er medlemmer av presteskapet. Det er ikke veldig vanlig i dag at vi ser stater som er styrt helhetlig gjennom teokratiske leveregler, men det er ikke langt tilbake historisk sett man skal gå for å finne stater som ble styrt rent teokratisk. Det var gjerne gjennom gudommelige formaninger konger og keisere berettiget sin makt.
For det er ingen tvil om at overtro og gudelære har spilt en vesentlig rolle i de fleste tidligere politiske systemer. Om det har vært en kristelig gud det har vært snakk om, eller norrøne guder man har henvist til, så har ofte samfunnets hengivenhet til en slik gud vært nok for å kreve herredømme og statsmakt. Det er ikke vanskelig å se eksempler på dette, både i romertid, vikingetid, eller senere statsmakter hvor paven har stått som øverste leder. Det er naturlig å si at mange styreformer i dag har innslag av teokratisk tankegang.
Bruken av begrepet teokrati i dag
I bruken av begrepet teokrati i dag, er de sivile herskere identiske med ledere av den dominerende religion. Politikken er enten identisk med prinsippene til den dominerende religionen, og styret hevder å herske på vegne av en gud. Dette skiller et teokrati fra andre styreformer som har en statsreligion, eller fra tradisjonelle monarki hvor lederen av staten hevder at hans eller hennes autoritet kommer fra en gud, men hvor statsapparatet og de politiske prosessene er uavhengig av dette.
Gjennom historien har både kristne, muslimer og andre søkt å etablere en gudsstat hvor det er de religiøse skrifter som legger grunnlaget for samfunnets lover, for eksempel sharia lovene, og hvor lederskapet, inkludert domstolene, representerer den dominerende religionen.
Eksempler på to stater som kan betegnes som teokratier i dag, er Vatikanstaten og Iran. I førstnevnte er paven statsoverhode, men her må det sies at det meste av Vatikanstaten er underlagt italienske lover. Når det gjelder Iran kan det betegnes som et teokrati eller prestestyre, i den forstand at landet har en ayatollah med svært vide fullmakter og et religiøst råd som fatter beslutninger i viktige saker.
Ønsker du å lære mer om politikk?
Vi har skrevet noen artikler om norsk poltitikk, som du kan lese mer om på politikkbloggen vår.