Enkelt forklart kan vi si at syndikalisme er en politisk, radikal retning innen arbeiderbevegelsen som ivrer for direkte aksjoner utenom det tradisjonelle parlamentariske systemet.

Syndikalisme

Et syndikat er en sammenslutning av selskaper eller mennesker med et felles formål. På fransk er ordet syndicat mest brukt for fagforening, men det brukes også om karteller og publiseringssyndikater, eller typer selskapsformer. Det er vanlig å bruke ordet i kriminelle miljøer, slik som narkokarteller eller kriminelle syndikater. 

Ordet kommer fra det franske ordet syndicat som betyr administrator, men har også opprinnelse i latinsk (syndicus) og gresk språk (syndikos). Man kan sammenligne syndikat med en «ombudsmann», «representant» eller «sakfører». 

Fagforeningsbevegelsen, som i sin tid var det eneste uttrykk for arbeidernes økonomiske og sosiale kamp om rettigheter, kaltes i Frankrike for syndikalisme. Enkelt forklart kan vi si at syndikalisme er en politisk, radikal retning innen arbeiderbevegelsen som ivrer for direkte aksjoner utenom det tradisjonelle parlamentariske systemet.

Revolusjonær og reformisk syndikalisme

På slutten av 1800-tallet oppsto en form for revolusjonær økonomisk kamp mellom arbeiderne og arbeidsgiverne i Frankrike som kaltes “revolusjonær syndikalisme”, i motsetning til “reformistisk syndikalisme” – dvs. vanlige fagforeninger som bare arbeider for reformer innenfor det kapitalistiske samfunnet sine retningslinjer. 

Den førstnevnte går ut fra at en økonomisk og sosial revolusjon ikke kan gjennomføres ved vanlige politiske midler, og er derfor antiparlamentarisk. Syndikalismen står nært anarkismen i sin politiske betydning, og spesielt med tanke på understrekning av frihet fra maktmisbruk ved at statens maktapparat ble revet ned.

Syndikalistisk ideologi med innslag av anarkisme blir ofte kalt anarko-syndikalisme. Denne retningen understreker i sterkere grad enn den øvrige syndikalisme verdien av frihet og har brodd mot all overordnet autoritet. 

Som den rene syndikalismen krever anarko-syndikalismen at samfunnet skal bygges opp med utgangspunkt i fagforeninger, og sier det ikke må etableres overordnede organer som kan true den enkelte fagforening og det enkelte medlem sin frihet. De anarko-syndikalistiske ideer har spesielt spilt en rolle i spansk politikk. De gjorde det under den spanske borgerkrigen 1936–39 og i noen grad etter gjeninnføringen av demokratiet i Spania i 1970-årene.

Syndikalismens betydning ellers

Ved siden av den franske og italienske syndikalismen, som kan spores tilbake til 1890-årene, opptrådte lignende retninger i Amerika, gjennom Industrial Workers of the World (IWW). Disse ville avskaffe lønnsarbeid og bygge en ny verden. Den svenske ungsosialismen, som særlig spilte en rolle i årene like før og under den første verdenskrig, bygde på syndikalismen og gjorde seg i noen grad også gjeldende i Norge. Visse sider av syndikalismen fikk stor betydning i norsk arbeiderbevegelse gjennom Fagopposisjonen av 1911. Syndikalismens betoning av direkte, utenom-parlamentarisk makt har øvd innflytelse både på kommunismen og på den italienske fascisme. 

I følge syndikalistene er det fagbevegelsen, og ikke noe parti, som må være redskapet i arbeiderklassens frigjøringskamp, og grunnsteinen i et nytt sosialistisk samfunnssystem. Fagbevegelsen må bli rene kamporganisasjon, og ikke utarte seg til å bli forsikringsagenturer.

Ønsker du å lære mer om politikk?

Vi har skrevet noen artikler om norsk poltitikk, som du kan lese mer om på politikkbloggen vår.