Sosialisme

Ordet sosialisme kommer fra latin socius og betyr venn eller alliert og er betegnelsen på en politisk ideologi som har som et overordnet mål økonomisk likhet mellom samfunnsmedlemmene.

Sosialisme er en bred samlebetegnelse på en rekke politiske teorier som går ut på at økonomisk ulikhet bør bekjempes og at det overordnede målet for samfunnsutviklingen bør være å etablere et klasseløst med stor grad av likhet. Betegnelsen brukes om alt fra samfunn som oppfatter seg som kommunistiske til sosialdemokratier. Et viktig skille har vært i hvilken grad statsapparatet kontrolleres av folk gjennom valg med frihet til å velge mellom ulike partier etablert gjennom prosesser som i liten grad er kontrollert av staten.

Grunnleggende i sosialismen

Ideologien kalles sosialisme fordi den som middel til å etablere det egalitære samfunn tar til orde for sosialisering av samfunnets viktigste virksomheter, og altså gjøre dem til felleseide virksomheter.

Grunnleggende i sosialismen er derfor at produksjonsmidlene er eid eller i det minste kontrollert av staten. Tilhengere av sosialisme ser økt offentlig engasjement som et virkemiddel for å oppnå likhet og rettferdighet. Sosialister er imidlertid uenige om hvor omfattende denne sosialiseringen bør være.

Sosialistisk teori oppstod i Europa tidlig på 1800-tallet, i kjølvannet av industrialiseringen. Den er således en teori som er nært knyttet til arbeiderbevegelsens fremvekst. Den er slik også i utgangspunktet en kampteori. Den springer ut av misnøye, og av en tanke om at menneskelige samfunn er preget av vedvarende interessekonflikter mellom kapitaleiere og arbeidstakere.

Er sosialismen en overlapping av to samfunn?

Enkelte samfunnsfilosofer som for eksempel Marx ser sosialismen som et overgangssamfunn mellom en kapitalistisk og en kommunistisk samfunnsform. Under sosialismen, vil i følge denne teorien privat eiendomsrett til produksjonsmidlene bli erstattet av offentlig eiendom, men det vil fortsatt eksistere klasser, penger og en stat, men i motsetning til under tidligere samfunnsformer, vil staten være et redskap i hendene på arbeiderklassen og styre etter arbeidernes interesser.

Andre ser som de fleste sosialdemokrater ser sosialismen som en selvstendig samfunnstype hvor stor grad av folkestyre skal kunne motvirke kapitalkreftenes tendens til sentralisering og skape ulikhet.

Tilhengere av sosialismen har et negativt syn på frie markeder. De er ikke nødvendigvis i mot markeder, men de må styres av staten slik at det ikke skaper uakseptable skiller mellom rike og fattige. Typisk for sosialismen er at staten disponerer en forholdsvis stor del av verdiskapningen i samfunnet og på den måten sikrer at alle får fri tilgang på såkalte fellesgoder. Begrepet velferdsstat har da også vært nær knyttet til sosialistiske samfunnsordninger.

Ønsker du å lære mer om politikk?

Vi har skrevet noen artikler om norsk poltitikk, som du kan lese mer om på politikkbloggen vår.