Ordet liberalisme er avledet fra latin liber som betyr fri. Liberalisme er en politisk ideologi med opprinnelse i opplysningstiden. Den opprinnelige liberalismen la vekt på å begrense den politiske makten og fremheve individets rettigheter i samfunnet i en tid da konge- og statsmakten var praktisk talt allmektig. 

Liberalismen er en politisk ideologi med vekt på individet og dets selvstendige verdi. Liberalismen er en av de politiske ideologier som i sterkest grad har preget samfunnsutviklingen i de vestlige land siden 1700-tallet. Innenfor politisk filosofi er liberalismen den dominerende retningen. Den er likevel ingen enhetlig retning, og dens tilhengere har en rekke ulike syn på sentrale spørsmål.

Klassisk liberalisme

I dag er det flere politiske retninger som blir kalt for liberalisme, deriblant klassisk liberalisme, høyreliberalisme og sosialliberalisme. Dette spekteret av «underretninger» gjør at det er vanskelig å definere liberalismen veldig snevert. Det er dessuten slik at begrepet forstås forskjellig i forskjellige til ulike tider i ulike land. Den klassiske liberalismen er en retning innenfor liberalismen som bygget på John Lockes politiske filosofi. Den ble utformet i England på 1700- og begynnelsen av 1800-tallet. Den klassiske liberalismen tar til orde for en minimal stat. I dag kalles den retningen også libertarianisme. Innenfor denne retningen er staten et nødvendig onde som bør begrenses til å beskytte innbyggerne ved å sørge for sosial ro og orden. Og når den virker, må den kun gjøre det som en rettsstat, altså på en forutsigbar måte, på bakgrunn av allment kjente lover. Avskaffelse av de fleste offentlige reguleringer er derfor nødvendig for individets utfoldelse.

Sosialliberalismen

Sosialliberalismen skiller seg fra den klassiske liberalismen ved at den legger større vekt på statens rett til å gripe aktivt inn i samfunnslivet. Dette gjelder særlig på økonomiens område. På 1900-tallet ble denne form for liberalisme videreutviklet og representerer nå også et forsvar for velferdsstaten. Sosialliberalismen står derfor i dag den moderate sosialismen svært nær, mens konservative bevegelser har overtatt en del av de klassiske liberale ideer om en passiv rettsstat. Senere har teori om fordelingen av såkalte sosiale primærgoder, personlige og politiske friheter, yrkesmuligheter og samfunnsmessige posisjoner og inntekt og annen økonomisk godtgjørelse fått større betydning. Disse godene skal fordeles etter to sett av prinsipper. For det første skal enhver ha samme tilgang på det mest omfattende system av friheter som er forenlig med et tilsvarende system av friheter for andre. For det andre skal sosiale og økonomiske ulikheter bare godtas hvis de er til størst fordel for de dårligst stilte og hvis de er knyttet til stillinger og posisjoner alle kan konkurrere om på like vilkår.

Ønsker du å lære mer om politikk?

Vi har skrevet noen artikler om norsk poltitikk, som du kan lese mer om på politikkbloggen vår.