Det man i dag helst forbinder med kommunistisk ideologi, er tankeretninger som bygger på teorier utviklet i fellesskap av Karl Marx og Friedrich Engels.

Kommunisme

Ordet kommunisme kommer fra det latinske ordet for felles eller felleskap. Kommunisme er betegnelsen på en ideologi det vil si et sett av verdier og ideer, men det brukes vel så ofte om politiske systemer eller regimer som hevder å bygge på et slikt verdisystem.

Sammenhengen mellom ideologien slik den er utformet av ulike samfunnsfilosofer og de regimene som er blitt eller blir regnet som kommunistiske, kan ofte være vanskelig å finne. Forskjellen mellom de ulike regimer og systemer som er blitt kalt kommunistiske, er svært store.

Kjernen i den kommunistiske ideologien

Det finnes heller ingen enhetlig kommunistisk ideologi. Det er likevel mulig å peke på noen felles ideer som dreier seg om menneskets frigjøring og fellesskap.

Det man i dag helst forbinder med kommunistisk ideologi, er tankeretninger som bygger på teorier utviklet i fellesskap av Karl Marx og Friedrich Engels på midten av 1800 tallet, men en bør være klar over at viktige bidrag til utvikling av den kommunistiske ideologien ble levert både før og etter denne tid.

Kjernen i den kommunistiske ideologien, slik den kommer til uttrykk hos Marx og Engels, er den menneskelige frigjøring. Med frigjøring mente de at mennesket tilværelse i minst mulig grad skulle bestemmes av menneskeskapt, ytre tvang slik som for eksempel lønnsarbeid. Det er vanlig å forbinde kommunistisk ideologi med likhet. Men kommunismens likhetskrav er mer et middel og en forutsetning for målet om frihet.

Kommunismens oppgitte mål

Kommunismens oppgitte mål er et samfunn uten sosiale klasser, penger og statsmakt, hvor privat eiendom over produksjonsmidlene er avskaffet til fordel for felleseie. Under kommunismen som i følge denne teorien er det høyeste stadiet i samfunnsutviklingen, vil staten gradvis forsvinne. Lønnsarbeid vil bli avskaffet, og alle vil yte etter evne og motta etter behov.

Marx omtalte også det kommunistiske samfunn som et «frihetens rike». Han skilte mellom offentlig og felles eiendom; under kommunismen ville det sosialistiske offentlige eierskapet erstattes med et direkte felleseie, hvor produksjonsmidlene eies av arbeiderne i fellesskap. Sovjetunionen og Kina, de statene som ofte blir omtalt som kommunistiske, regnet seg selv som sosialistiske, og så på kommunismen som et fremtidig mål.

Til tross for at kommunisme innen marxismen refererer til et samfunnssystem uten statsmakt, brukes ofte begrepet «kommunisme» om styresettet i land hvor erklærte kommunistpartier sitter ved makten. Et av de største problemene i praksis har vist seg at staten istedenfor å representere arbeiderenes interesser har blitt et redskap for en ny herskerklasse, kommunistpartiet, og at staten istedenfor å øke den enkeltes frihet har blitt et redskap for å kontrollere den enkelte.

Ønsker du å lære mer om politikk?

Vi har skrevet noen artikler om norsk poltitikk, som du kan lese mer om på politikkbloggen vår.