Parlamentarisme er en politisk styreform som innebærer at det er parlamentet som avgjør hvilken regjering som skal lede den utøvende makt. Dersom regjeringen ikke har støtte i parlamentet kan parlamentet når som helst tvinge den til å gå av.
Hva er parlamentarisme?
For å skjønne begrepet parlamentarisme, må man forstå hvordan det politiske systemet er bygd opp. Enkelt forklart kan man si at Norge er en stat hvor makta ligger nasjonalt, men hvor makt delegeres ut til fylker og kommuner. I motsetning til Norge, er USA delt opp i forbundsstater som har egen makt. Norge er både enhetsstatlig og demokratisk, hvor avgjørelser tas i en parlamentarisk forsamling.
Dessuten må man forstå hvordan makten fordeles. Vi har en dømmende makt som avgjøres av den dømmende kraften, som styres av domstoler. Vi har en lovgivende makt som i Norge er Stortinget, også kalt nasjonalforsamlingen, som utvikler lover og regler. Så har vi en utøvende makt, hvor regjeringen, den folkevalgte makta, som ser til at det blir håndhevet og iverksatt de lover og regler som Stortinget har bestemt.
Parlamentarismens prinsipper
Selv om parlamentarisme har blitt gjennomført helt siden 1884, da Venstre som første parti tok til motstand av fortsatt union med Sverige, var det ikke før i 2007 at den formelt ble innført. Før dette har den konstitusjonelle sedvaneretten gjeldt som følgeregel. Altså en overensstemmelse som baserer seg på at et kvalifisert flertall må til før endring kan skje. Disse uskrevne normene førte til mistillitsforslag tre ganger opp gjennom norsk politisk historie. Som parlamentarisk statsstyrt makt er det skjønn som avgjør hvorvidt regjeringen har tillit i Stortinget i dag.
I praksis betyr dette at regjeringen representerer Stortinget, og at makt ikke kan fordeles eller tas uten Stortingets godkjennelse. Etter lovendringene kom i 2007, er parlamentarismen komplett. Den skal følge tre prinsipper:
- Regjeringens makt er ikke urokkelig, utfra Stortingets flertall
- Stortinget kontrollerer alle politiske felt
- Stortinget kan fjerne en regjering ved mistillitsvotum
Dette betyr at saker som vi ser i norsk politikk i dag, skal vurderes ut fra et flertall i Stortinget, og er ikke noe regjeringen alene kan ordne opp i. Man kan si at mistillitsforslaget i denne forstand er Stortingets og parlamentarismens viktigste våpen.
Parlamentarismens mekanisme
Når regjeringer skal dannes etter valg, kan man få såkalt flertalls –eller mindretallsregjeringer. Mindretallsregjeringer bestå av flere partier som totalt sett danner et flertall, men ikke nødvendigvis i nasjonalforsamlingen. Regjeringen som Kjell Magne Bondevik samlet i 1997, hadde bare 42 av totalt 165 representanter som sitt parti. Men flertallet godkjente likevel den konstellasjonen som oppstod mellom KrF, Sp og Venstre. Flertallsregjeringer består derfor av et parti og et flertall av godkjente stemmer i Stortinget.
Det er viktig å forstå mekanismene i parlamentarismen, for å forstå hvor viktig denne formen for styreform er. Et parti eller en retning kan ikke egenhendig føre en politikk som går fullstendig i mot nasjonalforsamlingens grunntanker. Disse grunntankene hjelper nasjonen til å ha et demokrati som bidrar til velferdssamfunnet vi lever i i dag.
Ønsker du å lære mer om politikk?
Vi har skrevet noen artikler om norsk poltitikk, som du kan lese mer om på politikkbloggen vår.