Demokrati er en styreform der folket velger representanter som utformer lovene og tar viktige politiske beslutninger. I et demokrati kan innbyggerne også selv delta i utformingen av de politiske vedtakene.

Ordet demokrati stammer fra gresk democratia, som betyr folkelig styre. Ordet demokrati ble først brukt om styringsformen i bystater i Hellas mer enn 400 år før vår tidsregning. 

Demokrati er altså en styreform der folket velger representanter som utformer lovene og tar viktige politiske beslutninger. I et demokrati kan innbyggerne også selv delta i utformingen av de politiske vedtakene. Hvem som regnes med til folket har variert opp gjennom tidene og mellom land.

Mer generelt betyr demokrati at innbyggerne deltar aktivt i viktige politiske beslutningsprosesser og har like rettigheter til å delta.

Demokrati og folkestyre

I vår tid er demokratier som regel representative demokratier, der folket styrer, blant annet gjennom å avgi sin stemme i allmenne valg, og ved å stille opp som kandidater til ulike politiske verv i slike valg. Moderne demokratier har i tillegg et varierende innslag av direkte demokrati i form av folkeavstemninger, der folket blir bedt om å ta stilling i avgrensede saker, og der innbyggerne påvirke sine valgte representanter før, under og etter utformingen av et politisk vedtak. Ulike former for opinions undersøkelser kan også sees som en del av den demokratiske prosessen. Graden av innsynsrett i beslutningsprosesser kan også sees som en viktig del av de demokratiske rettighetene.

Hvem som skal regnes med til folket har variert over tid og mellom land, noe ikke minst kampen om stemmeretten er et godt eksempel på. I Norge har stemmerettsalderen vært justert mange ganger og det er en debatt om forutsetningen for at innvandrere skal få stemmerett.

Demokrati som styreform

I dag finnes demokrati som styreform på mange nivåer og områder i samfunnet. Oftest snakker vi om demokratisk styre i land, og de fleste vestlige land har i lang tid hatt en demokratisk styreform, slik vi har i Norge. Man kan også ha en demokratisk styreform på lavere nivå. Således snakker vi organisasjonsdemokrati, bedriftsdemokrati el og foreningsdemokrati. I skolen snakker vi om elevdemokrati.

I dag knyttes demokrati ofte til et sett av retter og plikter slik som FNs menneskerettigheter. Vi forbinder demokrati med likestilling og ytringsfrihet, religionsfrihet og organisasjonsfrihet Uten at folk har anledning til å påvirke dagsorden for den politiske debatt eller har like muligheter til å få informasjon om viktige samfunnsspørsmål, snakker vi om formelt demokrati i motsetning til reelt demokrati. «fake news» kan derfor sees som en trussel mot den demokratiske styringsformen. Det oppfattes også som en trussel mot demokratiet hvis bare en liten del av befolkningen deltar i de demokratiske prosessene.

Ønsker du å lære mer om politikk?

Vi har skrevet noen artikler om norsk poltitikk, som du kan lese mer om på politikkbloggen vår.