Her finner du grunnleggende informasjon om de forskjellige politiske parti vi har i Norge. Du får også mye nyttig informasjon om det politiske systemet og de forskjellige ideologier. Les mer
Politisk system
Det politiske system som man ser i Norge i dag, bygger på et prinsipp om fordeling av makten.
For å forstå maktfordelingsprinsippet, må man gå enda lenger tilbake enn 1814. Vi må se på hva filosofen Montesquieu, som levde på 1700-tallet, mente om makt i samfunnet. Det skulle få stor påvirkning på den kommende revolusjonen, og senere også for norsk politikk.
Fremskrittspartiet er et liberalistisk parti som arbeider for sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Partiet ble stiftet i 1973.
Det finnes også en del partier som ikke sitter på stortinget. Du kan finne en oversikt over disse på denne siden her.
Hva er et demokrati
Demokrati er en styreform der folket velger representanter som lover og tar viktige politiske beslutninger. I et demokrati kan innbyggerne også selv delta i utformingen av de politiske vedtakene. Les mer om demokrati her
Politiske ideologier
Konservatisme
Konservatisme er et begrep man ofte kan høre i forbindelse med politikk. Men hva er det egentlig?
Konservatisme, betegner oftest en livsholdning som vil bevare og bygge videre på nedarvede verdier, og stiller seg avvisende til endringer som kan true disse. Her er mer informasjon om konservatisme.
Sosialisme
Sosialisme er et begrep vi ofte møter på i sammenhenger rund politikk og politisk styring. Men hva betyr det?
Liberalisme er et begrep man gjerne hører mye om både historisk sett, samt i nåtiden. Spesielt i Amerika hører man ofte om liberalistiske tankegods.
Liberalisme er en samlebetegnelse på en svært stor gruppe politiske ideologier som alle oppsto etter opplsyningstiden. Den oprinnelige liberalismen hadde som hovedfokus å begrense den politiske statsmakten til kongelige, og forme et samfunn bestående av individets rettigheter. I dag er partiet høyre de som står nærmest et liberalistisk tankegods i Norge.
Valgomater - hva er de?
Valgomater er en type programvare som mange av oss der hjemme helt sikkert har benyttet på et tidspunkt. Alt fra NRKs partiguiden til TV2 og VG. Valgomater er relativt nytt i politikkens verden, og i denne artikkel skal vi se litt nærmere på hva det er, fordelene med å bruke en, og hvordan man skal forholde seg til resultatet man får.
Hva er valgomat
Valgomater er onlineverktøy som kan brukes til å sammenligne politiske partiers standpunkter på en rekke temaer. De fleste valgomater tar utgangspunkt i hva du svarer på et sett med spørsmål, og gir deg deretter et resultat som viser hvilket parti som er mest sammenlignbart med dine egne meninger. Ofte kan det være «statements» hvor du skal velge om du er enig eller ikke. De fleste valgautomater har mulighet for å hoppe over spørsmål man ikke har en spesifikk mening på. Valgomater er ikke ment å være nøyaktige, men de kan være et nyttig verktøy for å gi deg en ide om hvilket parti du kanskje bør stemme på.
Slik funker den
Det er enkelt å bruke Valgomater. Først må du velge hvilken type valg du ønsker å sammenligne politiske partier i (for eksempel stortingsvalget, fylkestingsvalget eller kommunevalget). Deretter velger du de spørsmålene du ønsker å ta stilling til. Når du har gjort dette, vil Valgomater vise deg hvilket politisk parti som passer deg best basert på dine svar. Ofte ser man politikkere som tar samme quiz, og basert på deres svar kan man se om man er enig eller uenig i diverse saker.
Derfor kan valgomater være lurt å bruke
Kan gi den en god indikator, og kan spesielt være en fin plass å starte dersom man ikke sitter på så mye kunnskap før valget.
Det er ikke alltid lett å vite hvilke politiske ståsteder det er i enkeltsaker, derfor kan en valgautomat gi en bedre oversikt på hvor de forskjellige partiene står i forhold til enkeltsakene.
Dersom man har en sak som er veldig viktig for deg, er det lett å få et bedre overblikk på hvem som støtter eller ikke støtter den saken du verdsetter mest.
Kan man stole på resultatene fra en valgomat?
Det er faktisk ganske vanskelig å si. Valgomater bygger på algoritmer som tar inn en rekke faktorer, og disse algoritmene er ofte svært komplekse. Det betyr at det ikke er alltid helt tydelig hvordan en valgomat kommer frem til sine anbefalinger.
I tillegg er det viktig å huske på at valgomater ikke er perfekte. Deres anbefalinger er basert på de dataene de får inn, og det betyr at de kan ta feil. Man skal også huske at det er mennesker som har laget programvaren, så det er alltid en mulighet for at det er gjort en menneskelig feil. Så selv om du føler deg trygg på resultatet fra en valgomat, bør du ikke nødvendigvis la den styre alle dine stemmegiver-beslutninger. Det er alltid viktig å være litt kritisk, og man kan alltids ta flere valgautomater for å få et bedre bilde på hvor du står.
Ønsker du å lære mer om politikk?
Vi har skrevet noen artikler om norsk poltitikk, som du kan lese mer om på politikkbloggen vår.
